Vår hjertesak: Rask transport av alvorlig syke barn

Et kritisk sykt nyfødt barn må fraktes over fjellet til spesialistene på Riks­hospitalet. Hvert minutt teller i kappløpet om liv og død. Disse trans­port­­oppdragene er hjertesaken til luft­­ambulanse­legene Liv Berit Stenseth og Per Bredmose.

Tekst og foto: Geir Anders Rybakken Ørslien

Bakgrunn

Norsk Luftambulanse og legene tilknyttet basene gjør mer enn å gi akutthjelp til syke og skadde personer utenfor sykehus. De frakter også frakter også kritisk syke intensivpasienter fra mindre sykehus og inn til spesialister på de største sykehusene for livsnødvendig hjelp.

Mange er nyfødte og tåler lite. Ofte trenger de medisinsk behandling underveis. Bare små endringer i flyhøyde, eller uønskede vibrasjoner ved flytting, kan være kritisk for alvorlig syke nyfødte. Transporten av disse barna stiller ekstremt høye krav til hele crewet som gjennomfører transporten.

Det blir aldri helt rutine å bære en kuvøse varsomt inn i helikoptret, se et barn på langt under en kilo kjempe livet der inne og vite at nå er dette livet i dine hender

Liv Berit Stenseth og Per Bredmose, luftambulanseleger og ektefeller

Begynnelsen

Både Per og Liv Berit, som er ansatt som luftambulanseleger ved Oslo Universitetssykehus, har vært engasjert i kritisk syke barn gjennom hele yrkeslivet. Per har jobbet på luftambulanse i London – i en egen avdeling som kun driver transport av kritisk syke nyfødte. Liv Berit har pediatri, nyfødtmedisin, som sideutdannelse i tillegg til akuttmedisin.

– Jeg har alltid syntes at de minste barna har vært det mest utfordrende – og dermed noe av det mest spennende i mitt fag. Så da jeg skulle jobbe i luftambulansen, ble jeg fort engasjert i hvordan vi ivaretar de aller minste, ikke minst under transporter mellom sykehus, forklarer Liv Berit.

– Spesialtransportene av de aller minste og svakeste pasientene er blitt en lidenskap for oss, du kan godt kalle det en faglig særinteresse. Sammen med noen dedikerte kolleger ved luftambulanseavdelingen på Oslo Universitetssykehus har vi ansvar for spesialtransportene av de aller sykeste, både bitte­små og voksne, forteller Per Bredmose.

Drivkraften

Noen nyfødte er helt avhengige av spesialister inne på de store universitetssykehusene for å overleve. Mange av disse barna er så syke og sårbare at de risikerer å dø under transporten.

– Vi står ofte foran livredde foreldre som ser at vi reiser avgårde med det nyfødte barnet deres, og vi kan ikke love mer enn at vi skal gjøre vårt aller beste. Det i seg selv er en enorm motivasjon for å levere maksimalt. Vi to snakker jo om disse oppgavene hele tiden, enten vi er på jobb eller vi er hjemme sammen, forteller Liv Berit.

– Studier viser at en dedikert transportordning som utføres av fagfolk med spisskompetanse på barn og mengdeerfaring fra det akuttmedisinske miljøet utenfor sykehus gir kortere liggetid på barneintensivavdeling. Spisskompetanse redder liv, her også, legger Per til.

Det blir aldri helt rutine å bære en kuvøse varsomt inn i helikoptret, se et barn på langt under en kilo kjempe for livet der inne – og vite at nå er dette livet i dine hender.

– Det er rart å sitte med et lite, skjørt liv som ikke er friskt nok til å være på et regionsykehus, og innse at vi akkurat nå frakter det i et helikopter over fjellet en iskald vinternatt. Vi gjør ting som ikke var mulig tidligere. Og vi ser at ingen er for syke til å bli transportert – så lenge det gjøres med de rette folkene og den rette kompetansen.

Veien videre

– Luftambulanseavdelingen ved Oslo Universitetssykehus har bygget og utvidet kunnskap om felt etter felt. Først traumer, så hjertestans, så hjerneslag. På Lørenskog har vi i mange år vært sterke på spesialtransportene av de aller minste og svakeste, og hatt et system som gjør det mulig å løse disse oppdragene godt, sier Per.

– Akkurat som de andre tjenestene vi leverer, krever dette en spisskompetanse som vi kan utvide med trening, fordypning og kunnskapsutveksling. Derfor må vi satse enda mer på dette framover, mener den engasjerte legen.

Vi har en avtale med venner i Oslo om at vi kan ringe når som helst på døgnet hvis en av oss er alene hjemme når alarmen går

Liv Berit Stenseth og Per Bredmose, luftambulanseleger og ektefeller

– Jeg er overbevist om at den kompetansen jeg får i avanserte transportoppdrag gjør meg til en bedre lege også på akutte oppdrag, og omvendt, sier Liv Berit.

I dag har ekteparet lagt opp hverdagen slik at de alltid kan være klare for å rykke ut til de aller minste.

– Vi har en avtale med venner i Oslo om at vi kan ringe når som helst på døgnet hvis en av oss er alene hjemme når alarmen går. Det er ikke lenge siden Per måtte levere våre halvsovende barn hos venner på Grefsen klokka ett om natta, fordi en nyfødt et sted i Norge var alvorlig syk og måtte raskt til Rikshospitalet. Barnet klarte seg, mens våre egne barn sov godt.