Hvordan kan mannskapet i et legehelikopter gjøre maksimalt ut av tre hoder og seks hender? I høst har de trent på å bruke ressursene mest mulig effektivt for å redde liv. Som støttespiller i Stiftelsen Norsk Luftambulanse har du vært med på innsatsen.
Alle foto: Nadia Frantzen
Røyken velter ut gjennom døra på det rødmalte huset. En oppkavet kvinne med brannskadde armer kommer haltende når mannskapet fra luftambulansen nærmer seg. De er tre, en anestesilege, en redningsmann og en flyger, alle spesialutdannet for hver sine oppgaver.
Men nå er situasjonen ekstra krevende. En alvorlig forbrent mann ligger livløs inne på kjøkkengulvet. Ingen vet ennå om det er trygt å gå inn i huset, og stygge brannsår og smertestønn fra kvinnen tyder på at begge pasientene trenger rask behandling.
– Vi skal sørge for at du får smertestillende, sier lege Vidar Stensvåg til kvinnen.
– Jeg skal gjøre det nå, sier redningsmann Øyvind Andreas Dalen og gir henne en sprøyte.
Sola skinner på både statister, forbrente dokker og luftambulansemannskap denne høstdagen like ved Holmenkollen skihopp. Turister som kommer for å se Oslo fra høyden, får i tillegg se grupper med rødkledde kvinner og menn, konsentrert om oppgaver som kan bidra til å redde flere liv.
Seks uker med trening
I løpet av seks uker går mannskapet fra alle basene til Norsk Luftambulanse AS og en stor del av luftambulanselegene gjennom intense treningsuker, der de møter realistiske situasjoner fra tjenesten. Dette er et av bidragene fra støttespillerne og giverne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse for å heve kvaliteten i luftambulansetjenesten i Norge.
– Det er fantastisk å få denne muligheten til å trene. Man kan aldri bli utlært. Vi er tre i crewet, og det å spisse samarbeidet ytterligere er nyttig, sier flyger Ole Anders Listad.
Nå arbeider han og de to kollegene utenfor det røde huset. Med seg har de oksygenmasker og annet utstyr til pustehjelp, samt medisiner, kanyler og bandasje. Den store dokka med sot og blodig sminke skal forestille en 78 år gammel mann. Store brannskader og høy alder tilsier at det står om livet for ham.
Men mannskapet gjør en iherdig innsats for å redde ham. Og fordi de bare er tre, har de valgt å plassere kvinnen på gresset tett ved, selv om de strengt tatt ønsket at hun skulle slippe å se hva slags behandling mannen må gjennomgå. Det ser ikke pent ut. Nå er det viktig at alle i mannskapet er så godt kjent med de andres fagfelt at de kan bidra der det trengs.
– Du må forklare henne hva vi holder på med, sier legen til redningsmannen. Selv er legen opptatt med brannskadene til mannen som trioen sammen har båret ut på gressplenen.
Det er fantastisk å få denne muligheten til å trene. Man kan aldri bli utlært.
Flyger Ole Anders Listad
Det skjedde etter at flyger Ole Anders Listad sjekket om det var trygt å bevege seg inn i huset. Var det gassflasker der inne, som kunne eksplodere? Kunne røyken være giftig?
På forhånd har instruktøren fortalt mannskapet det de trengte å vite.
– Denne øvelsen skal handle om tre ting: Deres egen sikkerhet, skadestedssikkerhet. Hvordan dere bruker ressursene i crewet på best mulig måte. Og god behandling av alvorlig brannskade.
Basert på virkelige hendelser
Alle scenariene er basert på virkelige hendelser. Denne brannskaden var det noen som møtte på et oppdrag bare få uker tidligere. Men det er også lagt til noen ekstra komplikasjoner, forklarer instruktør Christian Buskop, lege ved Oslo universitetssykehus.
På oppdrag som dette har luftambulansemannskapet som oftest flere å spille på. Brannvesen og ambulanse er som regel på stedet før legehelikoptret kommer. Men i dag er det trening i å bruke de få hendene de har på en best mulig måte for pasienten.
– Målet er å gå over terskelen for det dere normalt opplever. Det gjør dere i bedre stand til å håndtere det dere møter der ute, sier instruktør Buskop når øvelsen er over og mannskapet samles for å gjennomgå sin eget innsats og samarbeid.
– Det er nyttig å øve på situasjoner vi ikke møter til vanlig, for det hender vi er på oppdrag som dette, der vi bare er tre, forklarer flyger Ole Anders Listad.
– Pilotene gjør en kjempejobb i medisinsk behandling. Det er også tilfredsstillende å se at man kan sette sammen crew som ikke har jobbet sammen før, og så fungerer det. Det viser at systemet vi jobber etter, fungerer, sier redningsmann Øyvind Andreas Dalen.
Samtidig, ved et tjern litt lenger oppe i åsen, er to andre luftambulansecrew ute på et fortvilet treningsoppdrag. Tre barn skal være forsvunnet i vannet. To legehelikoptre er først på stedet. Ingen dykkere eller ambulanse har kommet fram, og på brygga står en panisk «mamma» og roper.
– De trener på samarbeid seg imellom og på samarbeid mellom to ulike luftambulansecrew. Det er også en del medisinske læringsmomenter. Men for å komme dit, må de få pasientene opp av vannet, forklarer Svein Are Osbakk, som er dagens instruktør, men til vanlig medisinsk leder på basen på Lørenskog. Nå følger han nøye med på hva som skjer i vannkanten.
Akkurat nå er det å finne barna, få dem opp fra vannet den vanskeligste oppgaven. To redningsmenn har raskt fått på seg dykkerdrakter og masker og leter i vannet. Hvor godt har de lyttet til beskrivelsene fra vitnene som sist så barna? På land står de to flygerne og holder kontakt med redningsmennene via dykkerliner. Legene gjør klart det medisinske utstyret. Selv om dette er en øvelse, kjenner alle på alvoret mens minuttene flyr alt for raskt av sted.
– Jeg synes det er veldig lærerikt å bli satt i uvante situasjoner der vi også er litt redusert bemannet. Det pleier å være brann og ambulanse på stedet, men nå ble det en litt annen setting, sier flyger Liss Amdal Ford fra Trondheimsbasen.
Endelig har en av redningsmennene funnet et barn. Legen setter umiddelbart i gang med gjenoppliving. «Moren» står sjokkskadet ved siden av. Og hvor er de andre to barna?
Alle ukens deltakere går gjennom hver øvelse i løpet av dagen. Hvor lang tid det tar å finne barna, og hvordan det går med dem, henger blant annet sammen med hvordan mannskapet samarbeider.
Får samarbeid til å flyte
– For meg handlet denne øvelsen mye om å få samarbeidet i crewet til å flyte, om å organisere søket og om å behandle pårørende. Og så handlet det om den frustrasjonen vi kan få når vi ikke gjør funn og om det medisinske arbeidet når vi har gjort funn, forklarer flyger Trygve Borgen.
I løpet av dagen gjennomgår de også medisinsk undersøkelse av en gravid kvinne på et legekontor, hvor en nyutdannet «lege» og en lett forvirret «blivende far» gjør arbeidet ekstra komplisert. Her er det bruk for medisinsk utstyr mange av legene trenger å trene på, som små, bærbare ultralydapparater.
Målet er å gå over terskelen for det dere normalt opplever. Det gjør dere i bedre stand til å håndtere det dere møter der ute!
Instruktør og lege Christian Buskop
Mannskapet trener også på redningsteknisk samarbeid og egensikkerhet når de må klatre opp i høye heismaster i hoppbakken for å hjelpe «arbeidere» som har fått illebefinnende, kanskje hjerneslag, og trenger hjelp. Da er det redningsmannen som har ansvaret for å sørge for at legen og flygeren er godt nok sikret.
– Sikkerheten står i høysetet. Det er veldig viktig at dere ikke slurver med det, når dere holder på med slike oppdrag, sier instruktør Cato Fjeldet, som er redningsmann på Evenesbasen.
Spennet på øvelsene på treningscampen er stort, påpeker flere av deltakerne.
– Fra å ligge under vann og lete etter barn, til å hjelpe gravide, og nå til dette, sier redningsmann Øyvind Andreas Dalen etter å ha gjennomgått brannskadeøvelsen.
– Totalbildet blir å få bruke hele crewet når du i utgangspunktet er i underskudd på ressurser. Du må bruke de hendene du har, på en riktig måte.
