Blir du hardt skadet, er én ting er sikkert: Du er helt avhengig av at de som rykker ut til deg har kompetanse og utstyr til å begynne behandling – og at deres vurderinger bringer deg til riktig sykehus. Det kan utgjøre forskjellen på liv og død, og om du kan leve livet som før eller blir pleietrengende.
I Norge dør rundt 2500 personer av alvorlig skade hvert år. Fall, forgiftningsulykker og trafikkulykker er årsaken til en stor del av dødsfallene. I tillegg blir nesten 300 000 nordmenn behandlet for skader på sykehus. Våre forskere jobber for at flere skal overleve – og for at de som bli skadet får minst mulig mén etterpå.
Slik arbeider vi for at flere skal overleve
Martin Samdal
Legehelikopter til dem som trenger det mest
I dag finnes det ingen standardkriterier for når luftambulansen skal kalles ut til alvorlig skadde pasienter. Det kan føre til at pasienter som burde hatt hjelp av luftambulansen ikke får det. Samtidig er det heller ikke ønskelig å rykke ut på unødige oppdrag.
Et helikopter ute på oppdrag er utilgjengelig for en annen, mer alvorlig skadet pasient. Anestesilege Martin Samdal skal i sin doktorgrad blant annet se på hvilke kriterier som lå til grunn for utkall av legehelikoptrene i Helse Sør-Øst, og sammenstille disse med data fra Nasjonalt traumeregister og traumeregisteret fra Ullevål sykehus, hvor de fleste alvorlig skadde pasientene sendes.
– Luftambulanse er en begrenset ressurs. Hovedmålet med mitt prosjekt er å optimalisere fremtidig bruk av legehelikoptrene ved å blant annet bidra til å spisse presisjonen for utkallskriteriene, sier Samdal.
Ingrid Elise Hoff
Dings for å avdekke indre blødninger
Indre blødninger oppstår for eksempel ved fall, trafikkulykker eller andre ulykker. For å sikre nok blod til vitale organer, stenger kroppen gradvis ned blodtilførelsen til mindre viktige kroppsdeler. Det kan føre til ubotelig skade, og risikoen for varige mén og død øker.
Men det er ikke alltid enkelt for luftambulanselegen å fastslå at noen blør innvendig – og hvor mye det blør. Anestesilege Ingrid Elise Hoff jobber for å finne raskere, enklere og bedre måter å avdekke omfanget av indre blødninger før eller under transport til sykehus. Da kan luftambulanselegen gi blodprodukter som begrenser skadeomfanget.
– Jeg ønsker å finne metoder som kan måle en kombinasjon av endringer som bare skjer ved blodtap, og som også kan si noe om hvor stort blodtapet er. Helst ved hjelp av utstyr vi allerede har, eller som ikke krever spesialkompetanse eller inngrep i kroppen, og som ikke er for følsomt til å ha med i et helikopter, sier hun.
Anne Siri Johnsen
Enda bedre ved store ulykker
Store ulykker kjennetegnes ved at de er uoversiktlige, mange er involvert, og de overbelaster nødetatenes kapasitet slik at man må be om hjelp fra nabodistriktet.
I en slik setting er legehelikoptrets rolle sentral, men det finnes ikke forskningsbasert kunnskap på hvilke hendelser helikoptret kalles ut til, hvor tidlig i forløpet det skjer, eller hvordan samspillet påvirker de andre nødetatene.
Anestesilege Anne Siri Johnsen ser i sin doktorgrad på hvordan luftambulansen kan gjøre en enda bedre jobb ved store ulykker. Hun har utarbeidet en felles mal for rapportering for å få bygget opp en internasjonal kunnskapsdatabase for videre forskning. I tillegg ser hun på hvordan luftambulansen utnyttes ved store ulykker, og hvordan mannskapet opplever kommunikasjonen med, koordinering av og rollefordelingen mellom luftambulansen, nødetatene og andre involverte på skadestedet.
– Det jeg ønsker med forskningen min, er å bidra til at luftambulansen blir enda tryggere i en kaotisk situasjon, og å sikre at ressursene blir brukt på de riktige pasientene. Jo mer man får en systematisk tilnærming til, jo lettere blir det å handle på ryggmargsrefleks og gjøre de riktige valgene, sier Johnsen.
Anestesilege og stipendiat Jostein Hagemo
Jostein Hagemo
Lite protein – stor betydning
Pasienter som utsettes for ulykker, for eksempel trafikkulykker eller fall, kan få store ytre og indre blødninger.Da slår kroppens forsvarssystem inn, og blodet tykner – koagulerer – for å stanse blodtapet.
Men hos noen personer skjer det motsatte: Blodet koagulerer ikke. I stedet blør de bare mer, i verste fall blør de i hjel. Hva er årsaken til denne svikten? Og kan noe gjøres? Det har luftambulanselege og forsker Jostein Hagemo sett på i sitt doktorgradsarbeid.
Anslagsvis to prosent av de 1 500 pasientene som behandles for alvorlig skade ved Ullevål sykehus rammes av denne svikten. Hagemos funn viser blant annet at et svært viktig protein kalt fibrinogen spiller en nøkkelrolle: Med for lite fibrinogen i blodet tykner ikke blodet nok. Med tilførsel av dette proteinet på skadested kan flere overleve, mener Hagemo og gruppen internasjonale forskere som har studert koagulasjonssvikt.
– Det er ikke tvil om at dette potensielt er livreddende. Det er vanskelig å tallfeste i hvor stor grad, men det er rimelig å anta at på landsbasis vil tilførsel av fibrinogen være livreddende eller bidra til betydelig mindre sykelighet for om lag 60 mennesker hvert år, sier Hagemo.
