Puslespillet for å finne stoffene som kan avsløre hjerneslag

Publisert: 23.04.2020 – Sist oppdatert: 01.10.2021

Stipendiat Henriette Solberg Jæger drømmer om å lage en løsning der en blodprøve i fingeren forteller om du har hatt slag. Kan to bittesmå proteiner og en ny test føre oss et skritt nærmere et svar?

Tekst: Vibeke Buan
Foto: Marianne Wennesland

Sammen med nevrolog Sebastian Luger i Tyskland har hun nå fått publisert en artikkel om dette i tidsskriftet Neurocritical Care. Studien de skriver om i artikkelen er et resultat av møysommelig arbeid og internasjonalt samarbeid for å finne nye metoder for å stille slagdiagnose raskere.

– For min del var det veldig stas. Det er første artikkel i doktorgraden min, sier Jæger, som er molekylærbiolog.

Blodet kan fortelle

Blodet vårt er fullt av stoffer som kan fortelle legene hva som foregår i kroppen – såkalte biomarkører. Det kan for eksempel være proteiner, som endrer karakter, øker eller minker når noe er galt i kroppen.

I sitt doktorgradsarbeid skal Henriette Solberg Jæger prøve å identifisere biomarkører som kan fortelle om en pasient har hatt hjerneslag, og om slaget skyldes en blodpropp i hjernen eller en blødning i hjernens blodårer.

De to pasientgruppene trenger ulik behandling: Pasienter med blodpropp trenger trombolyse, som er proppløsende medisiner. Denne medisinen kan bare gis de første 4,5 timene etter symptomutbrudd, og 6 av 10 rekker ikke fram til sykehus i tide. Pasienter med hjerneblødning trenger blødningsstoppende behandling.

Kan forskerne lage noe som ligner en graviditetstest?

– Vi drømmer om å få til noe som ligner en graviditetstest, der et lite stikk i fingeren kan gi umiddelbart svar. Det vil være svært brukervennlig i ambulansen eller legehelikoptret, og kan potensielt gjøre CT-maskinen overflødig for å finne ut om en slagpasient har en blødning eller blodpropp for å sette i gang riktig behandling så tidlig som mulig, sier Jæger.

I detektivarbeidet for å finne biomarkører som kan fortelle hva som skjer, studerer hun og de andre forskerne blodprøver som er tatt i slagambulansen i Østfold, som er et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sykehuset Østfold, og ved universitetssykehuset i Frankfurt. Her har nemlig Jæger og hovedveileder Kristi Grønvold Bache innledet et samarbeid med professor Christian Foerch.

Saken fortsetter under bildet.

Lekker ut av hjernecellene

På begynnelsen av 2000-tallet begynte professor Foerch å forske på et protein som kalles GFAP, og fant ut at dette proteinet hadde potensiale som biomarkør i diagnostikk av akutt hjerneslag. Ved hjerneslag lekker GFAP ut av hjernecellene som dør. Ved en blødning har pasienten etter kort tid mer av dette stoffet i blodet enn ved blodpropp.

– Det nye i vår studie, er at vi har brukt en ny test som er utviklet at selskapet Banyan Biomarkers i San Diego, og godkjent av Food and Drugs Administration, sier Jæger.

FDA er altså amerikanernes svar på Statens legemiddelverk her i Norge

Ønsket å finne ut to ting

– Denne testen er basert på to biomarkører; GFAP og UCH-L1. Den er godkjent for å plukke ut de pasientene som bør ta bilder av hodet etter traume. Vi har derimot brukt denne testen til å se hvor god den er til å skille ut pasienter med hjerneblødning fra pasienter med blodpropp og hjerneslagsimitatorer – altså tilstander som ligner på slag, men som ikke er det. GFAP er blitt en godt kjent biomarkør for hjerneblødning, og UCH-L1 har vist seg å være en biomarkør for blodpropp i dyrestudier. Det vi ønsket å finne ut, var to ting: Kan de to proteinene utfylle hverandre og sammen ha bedre diagnostisk nøyaktighet på hjerneslag? Og kan GFAP og UCH-L1 være mulige markører for å skille ut henholdsvis blodpropp og blødning?

Ett steg nærmere

Konklusjonen ble:

– UCH-L1 gir ikke noe ekstra informasjon om hverken det ene eller det andre. Det var GFAP alene som er det som gir utslag, sier stipendiaten.

Likevel har hun og medforskerne kommet ett steg nærmere i puslespillet:

– Hvis vi tenker prehospital triagering av pasienter: Her kan vi lage et verktøy for å luke ut de slagpasientene som med sikkerhet har blødning. Hvis vi da i tillegg ser på scoren for NIHSS (undersøkelse som legene på sykehus bruker ved mistanke om hjerneslag), og ser på slagsymptomene pasienten har, kan vi si at – denne pasienten bør kjøres til større sykehus for vurdering av nevrokirurgisk behandling, mens andre må til lokalsykehus for å ta CT-bilder for å stille nøyaktig diagnose, forklarer Jæger.

Store blødninger

Denne testen gir derimot ikke grunnlag alene for at legen skal kunne fastslå at pasienten skal få proppløsende behandling.

– Det er ikke alle blødninger som gir utslag på testen. Det må blant annet være ganske store blødninger og blødninger i hjernevevet for at det skal vises GFAP i blodet. Derfor må vi ha CT-bilder i tillegg for stille riktig slagdiagnose og gi riktig behandling.

Starstruck stipendiat

– Hvordan har det vært å jobbe med denne første studien?

– Det er alltid spennende å samarbeide internasjonalt. Og det var moro å komme som fersk stipendiat og jobbe sammen med professor Foerch, som er et stort navn i hjerneslagverdenen. Jeg var litt starstruck, rett og slett!