Skip to main content
Portrett av Sverre Lunde Pedersen

Sverre Lunde Pedersen blir ambassadør for Stiftelsen Norsk Luftambulanse

Fra operasjonssalen til OL-gull på ni måneder

Olympisk mester på skøyter, Sverre Lunde Pedersen (29), har tusenvis av timer med to livsfarlige jern under føttene. Men det var på sykkelen han skulle oppleve at livet balanserer på en knivsegg.

Publisert: 20.06.2022

Tekst: Erland Kroken
Foto: Marius Svaleng Andresen

– Jeg er evig takknemlig for det norske helsevesenet.

Olympisk mester på skøyter, Sverre Lunde Pedersen, leker med barnet sitt Svein sammen med kona Ingunn hjemme på Sandsli
Sverre og kona Ingunn leker på gulvet med toåringen Svein hjemme på Sandsli.

Det sier skøytehelten når vi treffer ham hjemme på Sandsli utenfor Bergen. På gulvet leker toåringen Svein med mamma Ingunn. Dagens første treningsøkt, ni mil på sykkel, er unnagjort. Det er 13 måneder siden alt holdt på å gå galt for Sverre Lunde Pedersen.

Det er en ydmyk skøyteløper som forteller om ulykkesdagen i mai 2021. Om hjelpen han fikk av ambulanse, luftambulanse og Ullevål sykehus. Og om betydningen av å ha appen Hjelp 113 på mobiltelefonen.

Nå gleder han seg til å være ambassadør for Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 

– Det jeg har opplevd har gjort at jeg ønsker å fremme arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som toppidrettsutøver føler jeg rett og slett at jeg har et ansvar.

Ni måneder etter ulykken ble han olympisk mester. Veien dit startet med en pappa som var profesjonell skøyteløper. 

Telefonen hun aldri glemmer

Sverre Lunde Pedersen er født og oppvokst på Os, vel 20 kilometer unna Bergen sentrum. Sammen med storebror Eirik var veien kort til skøytebanen. Pappa Jarle hadde deltatt i OL i Lake Placid i 1980, der han fikk en sjetteplass på 500 meter.

Fra Sverre var tolv år knuste han aldersrekord etter aldersrekord. Siden 2011 har han vært toppidrettsutøver på fulltid. Det innebærer over 200 reisedøgn i året, cirka 25 treningstimer i uka og årlig 800-1000 mil på sykkelen.

Innimellom treningen har han fått tid til å stifte familie. I 2019 giftet han seg med kjæresten, Ingunn, og året etter ble de foreldre til lille Svein.

– Vi er flinke til å prioritere, og finner lommer til å være sammen, sier Ingunn. 

Men i mai i fjor fikk hun en telefon hun aldri vil glemme. 

Sverre Lunde Pedersen holder gullskøyten og måler eggen.

Olympisk mester på skøyter, Sverre Lunde Pedersen, vet at livet kan balansere på en knivsegg

«Overlever ikke dette»

Sørlandet har lenge hatt et godt skøytemiljø. Arendal har kunstisbane og stor aktivitet. Ildsjel Jon Skarli er primus motor for den årlige sykkelsamlingen i mai, hvor landslagsutøverne også inviteres.

– Dette er en av sommerens høydepunkter. Det er latter, smil og lenge til neste konkurranse på isen, forteller Sverre.

13. mai 2021 er det overskyet og tørre og fine veier i området rundt Dølemo. Løypa kjenner de godt. Det er lite trafikk og et vakkert område. Dagens plan er en sykkeltur på 18 mil. Gruppen er på nesten 20 syklister. Samlingen er godt organisert og sikkerheten er i høysetet. Det er alltid med følgebiler både foran og bak syklistene. 

I den kuperte løypa ligger rytterne ved siden av hverandre, to og to. De sykler i turtempo, koser seg. Etter noen mil kommer de til en lang nedoverbakke. De blir enige om vente på toppen, slik at de sykler i samlet flokk nedover. Sverre legger seg bakerst, sammen med lagkamerat Hallgeir Engebråten. Feltet stuper nedover og får raskt høy fart uten å tråkke på.

Så skjer det.

Sverre ser ikke hullet i asfalten. I en fart på 50 kilometer i timen treffer det tynne forhjulet asfalthullet med et smell. Han mister grepet i styret og stuper over sykkelen, og treffer de skarpe steinene i grøften. 

Jon Skarli sitter i bilen rett bak dem, og ser skrekkslagen hva som skjer:

– Det første jeg legger merke til, er at det spruter sykkeldeler utover. Og så ser jeg ser en kropp som dundrer inn i steinene. «Dette overlever han ikke», tenkte jeg.

Ambulanse og legehelikopter har ankommet ulykkesstedet der Sverre Lunde Pedersen endte i grøfta.
Ambulanse og legehelikopter på ulykkesstedet. Foto: Privat

Last ned Hjelp 113 her

Ringer via Hjelp 113

Lagkamerat Engebråten hogger så kraftig i bremsene at bakhjulet hans går i stykker. Han kaster seg av sykkelen og løper bort til Sverre. Han ser at han puster, men at han er hardt skadet. Engebråten tar opp telefonen og ringer 113 via appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hjelp 113.

– Jeg ante virkelig ikke hvor vi var, så jeg var sjeleglad for at operatøren på 113 kunne se vår nøyaktige posisjon, forteller Engebråten.

Ambulanse og luftambulanse ble kjapt sendt til ulykkesstedet.

Jon Skarli har stoppet bilen, løpt ut og fått varslet resten av feltet om ulykken. Han finner Sverre blødende i steinrøysa. Det siver blod fra munnen hans, ansiktet er kritthvitt, men han er ved bevissthet.

Landslagskompis Allan Dahl-Johansson er også tett på. Han ringer Sverres kone, Ingunn, som er hjemme i Bergen med lille Svein. Hun hører at Allan er stresset, og skjønner fort at det har skjedd noe alvorlig. Usikkerheten om tilstanden til Sverre gjør Ingunn fortvilet. Det å ikke vite er det verste.

Se Sverre Lunde Pedersens dokumentar om ulykken i bunnen av denne artikkelen.

I legehelikopter til Ullevål

På ulykkesstedet utfører syklistene førstehjelp mens de venter på at den profesjonelle hjelpen skal komme frem. Sverre sliter med å puste. Den ene lungen er punktert.

Forsiktig pakker de ham inn med tepper og jakker, og overvåker pusten til ambulansen kommer. Det felles fortvilte tårer.

Ambulansepersonellet ankommer, og snart også legehelikopteret. Sverre blir tatt med i luftambulansen, og det blir bestemt at han skal flys til Ullevål sykehus i Oslo. Legene har oppdaget en blødning i leveren.

På vei til Oslo får Sverre tilførsel av blod. På Ullevål står akutt-teamet klart. Skadene blir avdekket, og han må gjennom flere operasjoner.

Det er ni måneder til sesongens store mål OL i Kina, men Sverre Lunde Pedersen har en annen kamp foran seg: Å bli frisk. Det er mange skader som må leges: To brudd i venstre hånd, et brudd i høyre underarm, skade på leveren, skiveutglidning i nakken, brudd i kinnbenet, skade på nyre, punktert lunge og stygt skrubbsår på høyre lår.

Sverre Lunde Pedersen viser fram en av flere skader. Inni underarmen har han en skinne som følger av ulykken. I bakgrunnen ser vi kona Ingunn som bærer sønnen Svein.

Sverre Lunde Pedersen viser fram en av flere skader. En skinne er operert inn i underarmen etter ulykken.

Ni måneder til OL

Sakte, men sikkert, kommer han seg. I juni starter den forsiktige opptreningen: Stå på en fot, balansere, gå forsiktig på tredemøllen. Han må gå med nakkekrage i seks uker. I august tas de første rolige skøyteskjærene i Vikingskipet på Hamar. I månedsskiftet oktober-november tar han sjansen på å stille på startstreken på en 3000-meter. Det går svært bra. Målet om OL-deltagelse er plutselig realistisk igjen.

Ambassadør: – Det jeg har opplevd har gjort at jeg ønsker å fremme arbeidet til Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Som toppidrettsutøver føler jeg rett og slett at jeg har et ansvar, sier Sverre Lunde Pedersen, her avbildet i stiftelsens utviklingshelikopter.

Men han ligger langt etter de andre treningsmessig. Milevis. Senere på høsten forstår Sverre at det kan være mulig å kvalifisere seg til OL. Han må gå et kvalifiseringsløp mot lagkamerat Hallgeir Engebråten om Norges ene plass på 5000-meter. Den vinner Engebråten‚ som senere tar bronse på distansen i OL, til Sverres store glede.

Men Sverre blir tatt ut på Norges lagtempolag, som skal forsvare OL-gullet fra 2018. Drømmen om å stille til start i OL bare ni måneder etter den alvorlige ulykken blir en realitet. Sammen med Hallgeir Engebråten og Peder Kongshaug går han inn til olympisk gull i finalen mot Russland. Sverre Lunde Pedersen blir norgeshistoriens første skøyteløper som vinner to OL-gull i lagtempo.

Hjemme på Sandsli utenfor Bergen går atter familie- og toppidrettslivet sin travle gang. Kona Ingunn er lettet over at det gikk bra med Sverre, og selv er han takknemlig for all den gode hjelpen han fikk etter ulykken:

– Det jeg har opplevd har gjort noe med meg. Jeg har sett hvor godt helsevesen og hvor dyktige nødetater vi har i dette landet. Nå vil jeg bruke min posisjon til å hjelpe Stiftelsen Norsk Luftambulanses arbeid fremover. Det er en livsviktig oppgave.

Redningsmann ser ut av helikoptret

Relaterte saker: