Sommerhjelpen: Hjertestans på campingplassen
«Hjelp! Noen må komme og hjelpe meg!», skriker Vigdis Byre fra campingvogna. Inne ligger mannen Kjell Ola Aaslund bevisstløs. Han har fått hjertestans, og må ha hjelp raskt.
Tekst: Karoline Lervik Sandvold
Foto: Marius Svaleng Andresen
Magefølelsen til Vigdis sier at noe er galt med Kjell Ola. Hun klarer ikke å sette fingeren på hva det er, spesielt siden Kjell Ola selv mener han er i fin form. Han var til og med hos fastlegen som mente at det ikke var noe å bekymre seg for. Likevel klarer hun ikke å slå seg til ro. En sommerdag i juli skulle det vise seg at hun hadde helt rett.
Ville være i nærheten
Å rømme Trøndelag i sommermånedene er blitt en tradisjon for paret. I starten av juli bestemte de seg for å ta turen til en campingplass i Nøtterøy hvor flere vennepar allerede hadde satt opp campingvognen sin.
– Vi liker campinglivet. Det gir oss en frihet til å reise dit vil, forteller de.
Tidligere denne julidagen har Kjell Ola badet, kost seg i solen og syklet til butikken sammen med Vigdis for å kjøpe seg kald drikke og en is. Når de kommer tilbake vil Kjell Ola legge seg for å hvile.
– Jeg satt meg rett utenfor. Jeg visste at noe var galt og klarte ikke å slappe av. Jeg ville være i nærheten om noe skulle skje, sier Vigdis.
Det tar ikke lang tid før hun hører en underlig høy snorkelyd fra campingvogna. Hun vet umiddelbart at noe er galt. Når hun kommer inn ligger han med vidåpne øye, tunga bak i munnen og uten pust.
– Jeg slo han hardt i brystet, uten å få respons. Da løp jeg ut og skrek «Hjelp! Noen må komme og hjelpe meg!» før jeg løp inn igjen for å starte hjerte- og lungeredning, forteller hun.
Akutthjelper i nabobobilen
Ikke mange sekunder etterpå kommer vennene Sigrunn Ålmås og Stein Lerånn. Stein ringer nødnummeret med Hjelp 113-appen og slår på høyttaler. Deretter drar han Kjell Ola ned fra sengen og tar over hjerte- og lungeredningen mens Sigrunn gjør innblåsinger. 30 kompresjoner og 2 innblåsinger. Igjen og igjen.
I bobilen foran står Akutthjelper og frivillig brannmann, Roy Arne Sørvik sammen med samboeren og renser jordbær. De har nettopp fått besøk av sønnen og svigerdatteren som sitter utenfor og nyter solen. Plutselig kommer sønnen løpende inn og sier: «Du må komme, pappa! Noen trenger hjerte- og lungeredning».
– Jeg forstod ikke helt hva som foregikk med en gang. Jeg måtte spørre han hva han mente og hvor de trengte hjelp. Han svarte det var noen som trengte i hjelp i bobilen bak oss. Da la jeg fra meg jordbærene og løp over for å hjelpe, forteller Roy
Svigerdatteren, Marianne hadde allerede løpt i forveien. Hun fant en opprørt Vigdis, som hun tok seg av, i tillegg til å overta kommunikasjonen med AMK.
– Jeg kan ikke takke Marianne nok for at hun var der for meg. Det var en forferdelig situasjon, men hun var en god støtte, sier Vigdis.
Åtte brukne ribbein og en punktert lunge
Roy er frivillig brannmann på Averøya og har vært Akutthjelper i rundt 10 år. Det innebærer å få opplæring og trening innen grunnleggende, livreddende førstehjelp. I tillegg er det retrening hvert år. De offentlige akutthjelperne er et viktig supplement til ambulanse og luftambulanse da de ofte er de første på et skadested.
– Akutthjelperkurset er det beste vi har gjennom året. Det sier alle på Averøya. Vi ser frem til, for det gir oss virkelig noe, forteller han.
Da Roy kom inn i campingvogna tok han over kompresjonene. Da hadde Stein og Sigrunn holdt på i rundt 10 minutter allerede.
– Jeg så med en gang at Roy hadde gjort dette før, og det var en trygghet. Ribbeina brakk under første kompresjon, som tyder på at han gjorde HLR av god kvalitet, sier Stein.
Syv-åtte minutter etter at Roy startet med kompresjonene kom ambulansepersonellet. De fant raskt frem hjertestarteren, og etter kun ett støt responderte Kjell Ola.
– Selv ambulansepersonellet så litt overrasket ut over hvor raskt det gikk, smiler Roy.
Stein legger til at da de spurte om hva han het svarte Kjell Ola klart og tydelig.
– Det var et godt tegn. Vi var veldig lettet hele gjengen, sier Stein.
Hadde et gammelt hjerteinfarkt
Ambulansepersonellet fraktet Kjell Ola til et helikopter som landet på badestranda for å ta han med til Rikshospitalet.
– Der satt de inn stent to steder, for det viste seg at jeg hadde et gammelt hjerteinfarkt som jeg ikke visste om, forteller Kjell Ola.
Åtte ribbeinsbrudd og en punktert lunge førte til mye hevelse og væske i kroppen. Legene fikk derfor ikke satt inn pacemaker med en gang, og Kjell Ola måtte tilbringe 18 dager på sykehuset.
– På bygda så gir vi folk litt juling, ler Roy.
– Alle må kunne litt førstehjelp
Når overlegen kom inn etter operasjonen hadde hun fortalt hvor utrolig heldig han var som fortsatt levde.
– «Du har vært griseheldig!» sa hun. Og det har han virkelig vært. Jeg er så utrolig lettet og takknemlig for at det gikk bra. At vi hadde folk rundt oss som visste hva de gjorde var helt avgjørende for at han er her i dag, sier Vigdis.
Etter nesten ett år har endelig Akutthjelper Roy og Kjell Ola truffet hverandre igjen.
– I andre lignende tilfeller så går det ofte ikke så bra. Så det er veldig spesielt og hyggelig å kunne sitte ved siden av Kjell Ola nå, sier Roy.
Han legger til:
– Ting skjer når du minst aner det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle måtte gjøre HLR når vi dro til campingplassen på Nøtterøy. Det viser bare hvor viktig det er å kunne førstehjelp, at folk vet hva de må gjøre og ikke minst tørre å gjøre noe.
Lær deg førstehjelp
Om du kan litt førstehjelp kan det være med å redde liv. Ta det digitale førstehjelpskurset, Akutt-ABC i dag.
Din støtte hjelper!
Vi ønsker at alle i Norge skal få raskere og riktigere avansert akuttmedisinsk behandling utenfor sykehus.
I samarbeid med helseforetakene, universitetene og de fremste fagmiljøene i verden driver vi forskning og utvikling som forbedrer luftambulansetjenesten i Norge.
