Slik har vi kjempet mot tidligere pandemier
Mennesker har alltid måttet beskytte seg mot smittsomme sykdommer, men det har ikke alltid stått Antibac på skolepultene.
Tekst: Hanna Norberg / Foto: NTB/Scanpix
Publisert: 01.07.2020 – Sist oppdatert: 01.12.2021
Historien om hvordan menneskeheten har beskyttet seg mot smittsomme sykdommer er en historie om mange tapte slag, men det er også en historie om mange seire.
I år er det 102 år siden en av de største prøvelsene mot vårt immunforsvar i moderne tid: spanskesyken.
Se for deg at det har vært krig i nesten fire år. Året er 1918, og det er restriksjoner og rasjoneringer, frykt og død. I tillegg er smittsomme sykdommer som tuberkulose og difteri en evig trussel. På toppen av dette dukker det opp enda en infeksjonssykdom, en sykdom som skal ta livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker på verdensbasis i løpet av bare to år.
I Norge blir den første sykdomsbølgen mild. Det er sommer og sol. Helsemyndighetene følger med på situasjonen, men forholder seg ellers rolige. Så kommer høsten.
Historisk har nasjoner alltid kjempet mot smittsomme sykdommer. Sykdommer som svartedauden, kopper, syfilis og tuberkulose har alle herjet ofte og hardt i Norge.
Jörn Klein
Fra oktober 1918 får smittevernspipa en annen lyd. Det forteller Svenn-Erik Mame-lund, som har studert influensaepidemier i 25 år og er ansatt ved Oslo Met. Nå får befolkningen råd om å vaske hender, holde seg for munnen når de hoster og slutte med den dårlige vanen det er å spytte. Dersom man får influensasymptomer bør man gå til sengs – og bli der til feberen er forsvunnet.
Høsten 1918 skulle vise seg å bli den tøffeste av de fire bølgene av spanskesyken som herjet Norge. Den gangen var det ingen nasjonal innføring av smittevernstiltak, men flere steder ble skolene og offentlige tilbud stengt. Da den siste sykdomsbølgen var over i 1920, hadde spanskesyken tatt omtrent 15 000 liv i Norge. I overkant av en million nordmenn ble smittet.
Historien om smittevern begynner lenge før spanskesyken herjet jordkloden. Jörn Klein, førsteamanuensis og smittevernekspert ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller:
– Historisk har nasjoner alltid kjempet mot smittsomme sykdommer. Sykdommer som svartedauden, kopper, syfilis og tuberkulose har alle herjet ofte og hardt i Norge.
Klein forteller at det ikke ble jobbet med moderne helseberedskap i Norge før andre verdenskrig. Riktignok begynte de så vidt på arbeidet i januar 1940, da «Landsrådet for sanitets- og sykehusberedskap» ble oppnevnt, men da krigen kom i april stoppet arbeidet opp. Først i 1955 kom Helseberedskapsloven, der smittevernsberedskap var et sentralt tema. Denne loven gjaldt imidlertid bare for krig og det skulle gå enda 40 år før vi fikk en egen smittevernlov.
– Smittevernloven trådte i kraft i 1995. Den påla kommuner og regionale helseforetak å ha en plan for hvordan vi skal verne oss mot smittsomme sykdommer, forteller Klein.
Mens loven om smittevern er av nyere dato, har det praktiske smittevernet en lengre historie. Allerede på slutten av 1800-tallet utviklet man kirurgiske ansiktsmasker for å hindre smittespredning. I 1918 ble munnbindet et globalt fenomen, da folk over hele verden ønsket å beskytte seg mot spanskesyken.
100 år senere skjer det fortsatt innovasjon innenfor smittevern. Da en ebolasyk pasient ble fraktet hjem til Norge i 2014 mente det medisinske teamet at utstyret de brukte ikke fungerte godt nok. Løsningen på dette kan du lese om på forrige oppslag.
Men for «mannen i gata» er det fortsatt de enkle smittevernsrådene som gjelder, slik Folkehelseinstittutet oppfordrer oss til. Papirlommetørkle, såpe, desinfeksjon og albukroken er våre beste våpen mot smitte. Som Tix synger i korona-hiten: «Alle vasker henda. Alle vasker henda.»
