Opptaksprøven: Slik blir man redningsmann i luftambulansen
Luftambulansens redningsmenn må bestå en krevende opptaksuke før de kan få jobb. Færre enn tre prosent av søkerne kommer gjennom nåløyet. Vi ble med på prøvelsene.
Tekst og foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 07.10.2026
15 håpefulle kandidater setter seg i peisestua på Vatneleiren i Sandnes. Alle 15 drømmer om å bli redningsmann. Alle 15 har jobbet beinhardt for å være akkurat her, akkurat nå.
– Vi går rett på sak, sies det fra talerstolen.
Intetanende om hva som nå skal skje gjør de 15 seg klare.
Skal det løpes?
Skal de i hinderløypa?
Skal de stoppe en blødning?
– Dere har en time på dere til å skrive et kåseri.
– Senere i uka skal det fremføres, og det skal vare i 8 minutter.
Høye krav
For å bli redningsmann må du gjennom et trangt nåløye. I 2026 var det 211 søkere til opptaksprøvene og 0 ledige stillinger. Det beste kandidatene kunne håpe på, var å havne på en liste som Norsk Luftambulanse velger fra neste gang en redningsmann skal ansettes.
Søkertallene er høye, og kravene er skyhøye. For de få som blir valgt ut venter en jobbhverdag i tett samarbeid med piloter og anestesileger.
Natteravner
De 15 kandidatene som skriver på hvert sitt kåseri i Vatneleiren, har bestått kravene for å komme på opptak. For å jobbe som redningsmann må du ha minst tre års utdannelse som sykepleier eller paramedic, i tillegg til to års erfaring med jobb i ambulanse.
På CV-ene står solide ferdigheter innen klatring, tauredning og svømming. Alt dette – og mer til – skal testes grundig de neste dagene. For opptakskomiteen er målet å forutsi hvem som er best egnet til å mestre de allsidige oppgavene en redningsmann må løse.
– Dette er en konkurranse, og dere er selv ansvarlige for å vise dere frem, sier Eirik Nytrø fra talerstolen.
Han er redningsteknisk sjef i Norsk Luftambulanse Helikopter.
– Dere er også ansvarlige for å si ifra hvis noe blir for ubehagelig for dere.
Etter tre timer i klasserommet får kandidatene lov til å legge seg, men like etter midnatt vekkes de med en tydelig beskjed: Pakk sekk og løpeklær!
Godt trent
Mens regnet hamrer fra nattsvart himmel, får kandidatene et orienteringskart i hendene. 8 poster skal besøkes i riktig rekkefølge, og kandidatene må være i mål innen 47 minutter. Noen gyver rett på oppgaven. Andre blir stående litt apatisk for å samle seg. Ingen finner alle postene, men kalde og tungpustet får de en hyggelig beskjed: Alle skal få prøve en gang til. Kom igjen! Løp videre!
Denne typen opptak er behovsprøvd. Det betyr at ingen vet når neste mulighet kommer. Av de 211 som søkte i 2026, ble 59 kandidater invitert til en testdag hvor fysikk og grunnleggende ferdigheter ble sjekket ut. Deretter ble de 15 beste invitert til denne opptaksuken i Vatneleiren.
Blant kandidatene finnes folk som løper 3000 meter på 10 minutter og kan ta over 80 armhevninger på rappen, men klarer de å bruke hodet når det trengs som mest?
Utedag
På Lutsifjellet, 331 meter over Vatneleiren, henger en fjellklatrer etter bare fingrene. Han kommer seg verken opp eller ned, og har klatret uten tau.
– HJELP!
En av kandidatene ved opptaket løper til kanten av stupet, høyt over fjellklatreren.
– Går det bra med deg? Har du grep?
En annen kandidat våger seg ikke ut på kanten før han har laget en solid standplass med sikringspunkter i fjellveggens sprekker. En tredje kandidat blir stående og fundere over hvilket utstyr som skal brukes for å løse oppgaven.
Scenarioer som dette er en viktig del av opptaket. Slik møter kandidatene ytterpunktene i arbeidsdagen som kanskje venter dem: Skredulykker, barn som drukner, en paragliderulykke i fjellveggen, skifting av bildekk og en jeger som har fått en kampestein over hoftene og snart blør i hjel.
På sidelinjen står psykolog Sverre Sanden (41). Han observerer kandidatenes håndtering av de ulike situasjonene og samarbeider med instruktørene for å finne ut av hvem som er best egnet. Instruktørene har bred erfaring som både redningsmenn og anestesileger.
– Jeg er ikke så opptatt av hvem som blir den beste redningsmannen, sier Sanden.
– Det viktigste er å ikke velge en som ikke passer i rollen.
Problemløsere
Sanden jobber til daglig i Sjøforsvaret og har lang erfaring med seleksjon til ulike operative avdelinger. I dette opptaket støtter han Norsk Luftambulanse som rådgiver og ser på hvordan kandidatene påvirkes av stress og tidspress. Ønsket er at kandidatene skal evne å skaffe seg oversikt i kaotiske situasjoner, og kunne stole på seg selv og andre når det stormer rundt dem.
– Mange tror nok at scenarioene handler om å vise at de kan prosedyrer og ferdigheter, mens de egentlig handler om situasjonsforståelse og problemløsning. Vi ser først og fremst etter personligheter som tåler stress og kan ta gode valg, sier Sanden.
I løpet av opptaket får noen av kandidatene den sure meldingen om at de ikke er med videre.
– Vi driver med seleksjon fordi folk er forskjellige og har ulike egenskaper. Vi er jo ute etter folk med litt ekstreme trekk, som har en spesiell kombinasjon av egenskaper og ferdigheter.
Livløs
Nede ved havet dupper en livløs kropp i vannskorpa. To kandidater stormer til. Sivert Wiseth fra Trøndelag er en av dem. 34-åringen slenger seg ut i vannet for å få pasienten opp på land.
Allerede for 11 år siden, da Wiseth begynte på sykepleierstudiet, var målet å få jobb som redningsmann. Den drømmen ble oppfylt for tre år siden, da han fikk jobb hos Bristow, på et redningshelikopter tilknyttet SAR offshore. Nå ønsker han å jobbe med de medisinske utfordringene som følger med jobben i Norsk Luftambulanse.
– Jeg tror jobben som redningsmann appellerer til så mange aktive folk i helsevesenet fordi den gir mulighet for å gjøre noe betydningsfullt i et miljø du er glad i. Mange av oss er spesielt interessert i fjell og friluftsliv, sier Wiseth.
Selv har han systematisk, over mange år, trent for å tilegne seg kunnskaper han tror er nødvendige. Alpin fjellferdsel er en av aktivitetene han begynte med for å være best mulig skikket.
– En redningsmann må kunne bistå piloten, være assistenten til anestesilegen og generelt fungere som potet i mange situasjoner. Den kompleksiteten tror jeg frister mange, sier Wiseth.
I strandkanten finner Wiseth enda en livløs kropp. Dermed har de to pasienter som trenger hjerte- og lungeredning. Ja, dette er skuespill, men stresset er reelt. Det handler om liv og død, og nå må de ta et nesten umulig valg: Jobbe for å berge begge pasientene, eller prioritere den ene og gi opp den andre?
– Dette virker håpløst, roper Wiseth.
Etter noen hundre hjertekompresjoner forlater han en av pasientene for å hjelpe til på den andre. Slik øker sjansene for at i hvert fall en pasient overlever.
Egenskaper du må ha som redningsmann
Om kandidatene klarer å redde fjellklatreren ned fra fjellhylla eller holder liv i begge drukningsofrene er ikke avgjørende for om de kan bli redningsmenn. Det viktigste er hvordan situasjonene håndteres. Ved å se på kommunikasjon, evne til initiativ og måten vanskeligheter løses får instruktørene et innblikk i kandidatens personligheter og menneskelige egenskaper.
– Målet er å bli kjent med dem. Vi må se hvordan de tenker og hvordan de agerer i pressede situasjoner, sier Sverre Sanden.
Blant søkerne finnes de som «har lest alle bøkene» og tilsynelatende er som skapt for rollen som redningsmann. Likevel er det ikke sikkert at akkurat disse menneskene havner på lista til slutt.
Virkeligheten ligner nemlig sjeldent helt på læreboka, og til syvende og sist handler rollen som redningsmann om å finne løsninger på komplekse utfordringer i samarbeid med andre. I luftambulansens tremanns-crew skifter lederskapet konstant mellom pilot, redningsmann og anestesilege.
– Du må evne å ta ledelsen på ditt fagfelt, men samtidig fungere som støtte for de to andre i gruppen, sier Sverre Sanden.
– Det handler om å lede, følge, støtte og samhandle på gode måter – ut fra situasjonen. Nesten alt en redningsmann gjør er teamarbeid.
Pallplass
Etter fem dager med testing er kandidatene utslitte. De har vært gjennom et bredt spekter av oppgaver, fra havets bunn til høye topper, via sykehusganger, og alvorlige blødninger i tunge rusmiljøer. Noe av det siste de gjør er å være manuell kartleser for helikopterpiloter i en fullskala simulator ved Sola lufthavn. Så reiser alle hjem til sitt.
Noen drar rett på jobb i ambulansetjenesten, andre skal gifte seg, men alle venter spent på svaret som om noen dager vil avsløre om de kan bli luftambulansens neste redningsmann.
For Sivert Wiseth blir dette et klimaks etter 11 års målrettet innsats. Har han klart det eller ikke? Har han egenskapene som trengs?
Å bli blant de få som havner på den endelige lista ville betydd enormt mye.
– Samtidig skal jeg være forsiktig med å bruke det som en målestokk på hva jeg oppnår i livet, men det er klart, hvis jeg står på den lista, så vil det skape enorm stolthet.
Etter årets opptak lagde opptakskomiteen en liste over personer hvorfra Norsk Luftambulanse velger neste gang en redningsmann skal ansettes. Sivert Wiseth var blant navnene på lista.
