Hjelp til førstehjelpere: – Opplevelsen kan være brutal
Tusenvis av mennesker som har utført førstehjelp har blitt stående igjen alene – ofte med skrekkfylte bilder på netthinnen. Et landsdekkende tilbud gir nå viktig oppfølging.
Tekst: Lasse Lønnebotn, Marthe Nymoen / Foto: Marthe Berg Tvetene
Publisert: 13.05.2025
Søvnvansker, flashbacks, angst og redusert arbeidskapasitet er bare noen av reaksjonene til førstehjelpere. Det viser en studie utført ved Helse Stavanger.
Mens legepersonell rutinemessig får tilbud om samtaler etter alvorlige ulykker, har førstehjelperne blitt stående alene.
For fem år siden tok Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) ved Stavanger Universitetssykehus ansvar, og opprettet det første tilbudet til førstehjelpere.
Nå finnes tilbudet «Oppfølging av førstehjelpere» over hele landet. Det er også det første av sitt slag i verden, i regi av det offentlige helsevesen.
– Det er ofte dramatiske inntrykk som førstehjelpere trenger å bearbeide, sier Anna Moe Øvstebø.
Hun er prosjektleder for «Oppfølging av førstehjelpere».
– Det kan være bilder av ektemannen din som ligger med stirrende øyne, eller en trafikkulykke der de skadde hadde åpne bruddskader og gispet etter pusten. I tillegg er det lukter og lyder. Sånt er ikke enkelt å legge bak seg.
Det er ofte en pårørende, nær venn eller familie som gir førstehjelp. Øvstebø forteller at de gjør en svært viktig jobb.
– Hjelpen som gis i løpet av de første ti minuttene er langt mer viktig enn hjelpen på sykehuset de neste ti dagene, sier Øvstebø.
Én av tre førstehjelpere får nedsatt arbeidsevne
Mange privatpersoner som har utført førstehjelp sliter med å komme tilbake til hverdagslivet.
– Omtrent halvparten av førstehjelperne fungerer ikke normalt etterpå, og én av tre får nedsatt arbeidsevne.
Flere forteller at de er konstant på vakt mot nye hendelser, mens andre opplever tomhet og ensomhet, ifølge Øvstebø.
I tillegg kan mange oppleve konsentrasjonsvansker og vekttap.
I dag sender de fleste nødsentraler ut tekstmelding til førstehjelpere med tilbud om oppfølging.
– Det skjer rundt ti hjertestanser, to selvmord og en rekke alvorlige ulykker og hendelser hver dag i Norge. Det blir mange førstehjelpere i løpet av ett år.
– Er reaksjonene annerledes for førstehjelpere som bidrar til å redde et liv?
– Det kan oppleves annerledes hvis utfallet er positivt, men selv da kan opplevelsen være brutal. Selv om kona di overlevde, trodde du at hun skulle dø. Sanseinntrykkene kan være krevende å bære videre på, sier Øvstebø.
Lettelse etter oppfølging
Hun forteller at 400 personer overlever hjertestans utenfor sykehus hvert år – i stor grad takket være førstehjelpere.
– Hva sier dere til førstehjelperne?
– At de har gjort en utrolig viktig innsats – uansett hva utfallet blir. Det er normalt å få skyldfølelse og tenke at de skulle gjort mer, men vanligvis dør de som får hjertestans utenfor sykehus.
– Det er ikke førstehjelperens feil, men skyldes vanligvis at ingen var i nærheten da hjertestansen skjedde, at det tok tid før helsepersonell kom eller svak helse hos pasienten, sier Øvstebø.
Øvstebø forteller at mange kjenner på en lettelse når de får snakket ut om den dramatiske opplevelsen.
– Folk forteller sterke historier. Vi er først i verden med å følge opp førstehjelpere systematisk i det offentlige helsevesenet, og nå har vi også startet en internasjonal samarbeidsgruppe.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse er med og finansierer Øvstebøs forskning om førstehjelpere.
