Når de gode skal bli bedre
Publisert: 22.03.2018 – Sist oppdatert: 30.09.2021
Behandlingen gjorde pasienten frisk og fin, men kvalitet og resultat er ikke det samme, sier stipendiat Helge Haugland. Han forsker på kvaliteten på behandlingen som gis i legehelikoptret.
Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Vi kan ikke bare studere hvordan det går med pasienten. Han kan ha fått fantastisk behandling i legehelikoptret, i akuttmottaket, på operasjonsstua og på intensiven, men likevel ikke overleve. Pasienten kan også ha fått dårlig behandling og likevel reise frisk hjem, forklarer Helge Haugland om hvorfor resultat alene er et dårlig mål på kvalitet.
– Samtidig øker selvsagt god kvalitet på behandlingen sjansene for et godt resultat. Derfor forsker jeg på nettopp kvalitet, fortsetter han.
Hva er kvalitet?
Haugland er kjapp med å presisere at forskningen ikke stammer fra mistanke om at det står dårlig til. De akuttmedisinske tjenestene i Norge er i verdensklasse. Men når de beste vil bli bedre dreier det seg om å finne de små skruene, som kan gis enda en omdreining.
– Men da må vi først definere hva kvalitet er, sier Haugland.
I akuttmedisinen er tid tradisjonelt den toneangivende kvalitetsindikatoren: Hvor kjapt er hjelpen på plass etter at du har ringt 113?
Kvalitet og resultat er ikke det samme
Anestesilege og forsker Helge Haugland
Tenk deg at du skal kjøpe en bolig. Da vurderer du forskjellige ting; størrelsen, beliggenheten, vedlikeholdsbehov, nærhet til skoler og så videre. Som regel gjør du det ubevisst. Men skal du være helt sikker på at det er et godt kjøp, bør du være bevisst på hva du ser etter, og vurdere helheten, ikke bare enkeltfaktorer.
– På samme måte blir det galt å utelukkende se på tidsaspektet når kvaliteten i akuttmedisinske tjenester skal vurderes, sier Haugland.
Kvalitet ganger seks
Han samlet 18 eksperter fra hele verden for å definere hvilke faktorer som har betydning for kvalitet i et legehelikopter. De identifiserte 15 variabler, som fordeler seg på seks etablerte kvalitetsdimensjoner i medisinen. Tidsbruk og tilgjengelighet er bare én av disse seks.
– Det er liten nytte i å være raskt på stedet, dersom pasienten feilmedisineres når vi er vel fremme, påpeker Haugland.
Sikkerhet – at helikoptret flyr trygt, at behandling ikke gjør vondt verre – er derfor en viktig kvalitetsdimensjon.
Den neste dimensjonen er effekt; at behandlingen som gis er vitenskapelig dokumentert. Vi må også være sikre på at behandlingen er likeverdig; uavhengig av kjønn, etnisitet, sosioøkonomiske forhold og geografi.
Det er også en samfunnsøkonomisk dimensjon; utnytter vi ressursene på riktig måte?
– Luftambulansetjenesten er en begrenset ressurs. Det er viktig at vi ikke bruker en «for god ressurs» på pasienter som ikke trenger det. Det kan gå utover en annen som trenger det mer. Jeg tror personlig at dette er en av kvalitetsdimensjonene der vi har mest å gå på, mener Haugland.
Den sjette og siste dimensjonen går på hvordan pasienten selv opplever behandlingen.
God forbedringskultur
– Vi har en god kultur i luftambulansetjenesten, med et ekstremt fokus på å stadig forbedre oss. Men skal vi virkelig oppnå resultater, må vi måle hva vi gjør, systematisk og kontinuerlig, sier Haugland.
Han analyserer nå data fra en studie over tre måneder og fire land, der han har målt luftambulansetjenesten mot de 15 kvalitetsindikatorene.
Forskeren kan allerede se at ulike land og baser er gode på forskjellige ting.
– Dette gir oss muligheten til å lære av de beste.
Vi har et ekstremt fokus på å stadig forbedre oss i luftambulansetjenesten
Anestesilege og forsker Helge Haugland
Piloten har instrumenter som måler alt fra høyde og fart til drivstoffnivå. Lyser det grønt på alle, er alt vel. Haugland drømmer å om utvikle et tilsvarende «dashboard» for behandlingen, som fremstiller alle de 15 indikatorene grafisk og lettfattelig.
– Da kan crewet raskt få oversikt over kvaliteten på behandlingen, oppdage endringer og avvik. Er det noe som plutselig står på gult denne måneden, som stod på grønt den forrige? forklarer Haugland, og avslutter:
– Jeg håper forskningen vil bidra til at vi gir riktig behandling, til rett pasient, til riktig tid.