«Nå blir jeg enke»
Kjell Richard Lindkjølen Haget (40) var nær ved å miste livet i en rallyulykke. Han er et levende bevis på hvorfor luftambulansetjenesten er så viktig.
Tekst: Erland Kroken / Foto: Fredrik Naumann
Publisert: 08.10.2026
Anne Kilma (38) synker ned på knærne på den varme asfalten. Hun holder seg for ansiktet. Lukker tårevåte øyne. Noen meter over henne stiger ambulansehelikopteret mot himmelen. På båren i maskinen ligger hennes livstruende skadde mann. Hun har nettopp sagt farvel.
– Nå blir jeg enke, tenker hun.
To dager tidligere
Ekteparet Kjell Richard og Anne Kilma Lindkjølen Haget feirer bryllupsdag. Det gjør de ved å gjøre noe de liker aller best, å være i aktivitet hele familien. Sønnen, Karsten på 8, er ivrig ishockeyspiller.
Datteren, Martha på 12, er aktiv skiskytter. Helger og ukedagene i Kongsvinger, hvor de bor, er fylt opp med dugnader, treninger og konkurranser. Men denne augusthelgen i 2025 er det pappas tur. Kjell Richard (40) skal kjøre KNA Norgesmesterskap i rally i Grimstad.
Lørdag 23. august
Før en NM-runde i rally er det alltid stor spenning og mange folk i startområdet. Flere tusen publikummere trekker ut i skogkanten langs løypa, der det er trygt å stå. Rallysporten har sikkerhet i høysetet.
Bilene starter med ett minutts mellomrom. Det gjelder å kjøre etappen raskest mulig. Det er flere forskjellige klasser.
Lørdagen er varm. Støvet ligger som lett tåke over startområdet. Inne i bilene sitter sjåførene og kartleserne godt festet. De smiler og vinker. Pressen filmer og fotograferer.
Kjell Richard og sjåføren starter med et brak. Den topptrimmede Opel Kadetten fyker av gårde og legger igjen et brunlig støvteppe. Den skjebnesvangre fartsetappen er i gang.
Bitt av rallybasillen
I det daglige er Kjell Richard rørleggermester og eier en bedrift med 10 ansatte. På fritiden dreier mye seg om rallybiler. Å plukke fra hverandre og sette sammen firhjulinger lærte han tidlig. I 2004 kjørte han sitt første rally og ble bitt av basillen.
Midt under koronapandemien velger han å steppe inn som kartleser. Du sitter godt montert i bilen og får være med på kjøringen. Det er også en langt rimeligere hobby. Oppgaven er tøff. Det er nesten enda mer krevende enn å være sjåfør. Du skal beskrive løypa hele tiden, spesielt svingene. Og det i stor hastighet. Ofte kommer bilene opp i 170–180 kilometer i timen på rette strekninger.
Onsdag 20. august 2025 er en merkedag. Ni år som mann og kone feires sammen med venner på leid hytte i skjærgården. Kona, Anne Klima, er sykepleier og har mange års erfaring fra akuttmottak og sengepost, nå jobber hun administrativt innen helse. Hva de skal oppleve tre dager senere, er det heldigvis ingen som vet.
Så skjer ulykken. I en skarp sving mister opelen veigrepet. Sannsynligvis på grunn av all grusen som har lagt seg i det tørre været. Bilen treffer fjellknausen på Kjell Richards side med et brak.
Men det var ikke denne sommerdagen på Sørlandet 40 år gamle Kjell Richard skulle dø.
Ni måneder etter
Inne på luftambulansebasen i Arendal er det en sen mai-formiddag. Glassgangen over til sykehuset skinner skarpt i sola. Det har gått ni måneder og noen dager siden ulykken. Kjell Richard og Anne Kilma er så spente. De skal få treffe mannskapet som kom med ambulansehelikoptret.
Det gjør inntrykk på dem begge å få treffe noen av menneskene som bidro til å redde livet hans. Før de går inn på basen må Anne Kilma trekke pusten og svelge. Kjell Richard legger armen om henne.
– Jeg har så mange spørsmål, sier han stille.
Gjensynet gjør inntrykk på mannskapet. Det er lange bamseklemmer og tårer. Alle husker oppdraget svært godt.
– Det er helt utrolig fint å se deg igjen. Det er dette som gir oss grunn til å gå på jobben hver dag, sier lege Mari Stokstad Olsen. Pilot Arne Hansen kommer inn, nydusjet etter en treningsøkt. De er midt i en vaktuke.
– Åh, så flott å se deg, sier han. Tredjemann i mannskapet, redningsmann Stig Olsen, setter seg i sofaen og får se Anne Kilmas dagbok fra perioden. 240 tettskrevne sider i en notatbok.
– Så fint at du har samlet tankene dine på denne måten, sier han.
For sykepleier Anne Kilma er det sterkt å oppleve stedet hvor hun var sikker på at hun så mannen sin for siste gang. Hun går stille rundt helikopteret, kikker og kjenner på båren. Hun lukker øynene noen sekunder.
Tilbake til ulykkesdagen
I den leide hytta i skjærgården koser resten av familien og vennene seg. De har sett noen av etappene, og reist tilbake. Det er datteren til sjåføren som bryter freden.
Hun får en telefon fra faren som er stresset og oppkavet. De har vært i en ulykke. Det har gått bra med ham, men det eneste han er opptatt av, er at Kjell Richard skal overleve.
Med en uggen følelse går Anne Kilma inn på nyhetsoppslaget på nettet. En av bilene har kjørt av veien og truffet fjellveggen. En person er alvorlig skadet. Nødetater er på plass. Hun kaster seg i bilen og kjører ned til serviceplassen. Her får hun sjokkbeskjeden. Luftambulansen har hentet mannen hennes.
Arendalbasen
På basen i Arendal går alarmen rett før klokken 15. Mannskapene er ofte ute på trafikkulykker og har god erfaring i å vite hva som kan vente dem. Etter få minutter letter ambulansehelikopteret.
7–8 minutter senere ser de fra lufta at hjelpemannskaper er på plass. Piloten setter maskinen ned like ved bilvraket. En liten strek i regningen er at det går en ganske bred og dyp bekk imellom. Det er ingen annen utvei enn å vasse gjennom med sølevann til livet.
Stig ser med en gang at det er alvorlig. Kjell Richard henger fastklemt med knust hjelm. Beltene strammer rundt den slappe kroppen.
Mari bestemmer seg for å gi blodoverføring med en gang, før de har fått han ut. Men det er utfordrende å få han løs. Stillingen er vanskelig. Sammen med hjelpemannskapene finner de en løsning. De klarer å vri den hardt skadde mannen noen grader. Så blir han løftet forsiktig ut. Han er fortsatt festet i rallystolen. Nå haster det. De legger han på båren. Helikopteret tar av.
Til Ullevål eller via Arendal?
Legen Mari må ta en vanskelig beslutning: Skal de fly direkte til Ullevål sykehus i Oslo for å spare tid, eller skal de mellomlande ved Sørlandet sykehus Arendal først? Hun følger nøye med på pasienten. Han har store skader, sannsynligvis indre også. Blodtrykksfallet er urovekkende.
Hun bestemmer seg.
De flyr via Arendal. På sykehuset der blir han stabilisert og videre undersøkt.
Dette reddet kanskje livet hans.
– Du må komme nå
Anne Kilma har fått vite at Kjell Richard var i ulykkesbilen.
– Du må komme nå, så raskt du kan, er beskjeden.
I sjokktilstand finner hun bilnøklene, og ber barna være igjen.
Bilturen inn til Arendal husker hun lite av.
På sykehuset konstateres en rekke alvorlige skader, blant annet alvorlig blødning i leveren. Han må hasteopereres i Oslo.
Anne Kilma blir iskald da hun endelig får se mannen sin på sykehuset i Arendal. Er det siste gangen hun får se ham?
Han er klar for transport videre til Ullevål. Legen og redningsmannen har fylt opp med blod til den vel timelange flyturen til hovedstaden.
Anne Kilma følger ved siden av båren.
Hun holder hånden på sin kjære hele tiden. Leier ham. Idet de dytter båren inn i den gule maskinen får hun beskjed om å ta farvel.
Hun slipper taket, og kjenner en lammende fortvilelse.
Anne Kilma viser redningsmann Stig Olsen hvordan hun holdt sin livstruende skadde mann i hånden helt inn til helikopteret. Her fikk hun beskjed om å ta farvel.
«Nå blir jeg enke»
Før helikoptret tar av, får hun en svart søppelsekk med tingene hans. Blodige klær og gifteringen. Helt alene ser hun helikoptret løfte seg mot himmelen. Tankene raser. Hva skjer nå med småbruket? Rørleggerbedriften? Barna?
– Nå blir jeg enke, tenker hun.
Det ble hun heldigvis ikke. Takket være rask respons, samarbeid, og en luftambulansetjeneste som virkelig viste hvor viktig den er, overlevde Kjell Richard. En kort time i lufta tar de til Ullevål sykehus, hvor akutt-teamet står klart.
Etter 21 dager i respirator, hvorav ni i koma, kommer han seg sakte, men sikkert. 5. september skriver NRK at «Kartleseren er ikke lenger kritisk skadd». Etter fire uker på sykehuset blir han overført til Sunnaas sykehus for rehabilitering.
Ni måneder senere er Kjell Richard fortsatt sykmeldt, men fornøyd med fremgangen. Han blir fort sliten, men er gjerne innom jobben for å være med på morgenkaffen.
Levende bevis
På basen i Arendal har ambulansehelikopteret akkurat landet. Piloten hadde behov for en teknisk sjekk og spurte om han hadde lyst til å være med. Han var rask til å si ja.
– Det er så rart. Da jeg var i koma, drømte jeg mye. En av drømmene var at jeg fløy helikopter. Nå har jeg flydd. I våken tilstand, sier han stille. Kongsvingermannen holder rundt kona.
– Jeg er så takknemlig, sier han.
– Vi er heldige som lever i et land hvor staten betaler driften av luftambulansetjenesten, og at vi har en stiftelse som stadig jobber for at den skal bli bedre. Jeg er et levende bevis på at dette er en viktig tjeneste.
