Min hjertesak: Styrke akuttbehandling utenfor sykehus
Da Mona Guteruds bestefar fikk hjerneslag, fantes det ikke akuttbehandling. I dag brenner hun for å styrke behandlingen utenfor sykehusene – og redde liv.
Tekst: Marthe Nymoen / Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Publisert: 21.10.2025
Bakgrunn
Mona Guterud (53) vokste opp på en generasjonsgård i Nore og Uvdal. Ingenting tydet på at hun skulle bli ambulansearbeider og forsker.
– Ingen i familien min jobbet i helsetjenesten. Det var mange tilfeldigheter som førte meg hit, forteller hun. Hun utdannet seg først til sykepleier, og jobbet ni år i yrket før hun tok en lederutdanning. Men lederrollen passet ikke henne.
– Jeg fant fort ut at det ikke var min greie, og bestemte meg for å bytte kurs. Det ble starten på en lang og innholdsrik karriere innen akuttmedisin i ambulansetjenesten.
– Jeg fikk muligheten til å starte i ambulansetjenesten. Jeg ramlet litt inn i det, kan man si. Adrenalinet, uforutsigbarheten og det akuttmedisinske passet henne perfekt.
– Jeg gledet meg til å gå på jobb hver dag. Det var utrolig gøy, forteller hun.
Mona Guterud har blant annet vært med på å utvikle en app for å identifisere slagpasienter tidligere. Her demonstrerer hun fremgangsmåten sammen med forsker Maren Ranhoff Hov og hjerneslagoverlevende Thoralf Bergersen.
Begynnelsen
Guterud tok fagbrev og etter hvert en mastergrad innen prehospital akuttmedisin. Masteroppgaven handlet om hjerneslag.
– Da jeg startet i 2004 ble ikke hjerneslag sett på som akutt. Det var ingen selvfølge at vi skulle kjøre med blålys hvis noen hadde fått slag.
Hun tenker tilbake på bestefaren. Året var 1990. Besteforeldrene bodde i andre etasje hjemme på gården. Guterud var nybakt mamma og hadde datteren på armen da hun så bestefaren i sengen. Han klarte ikke reise seg.
– Jeg synes det var rart. Det lignet ikke ham, for han var en driftig kar. Han kunne snakke som normalt, men kroppen ville ikke reise seg.
Han ble kjørt rett til sykehjemmet. En uke senere døde han.
– Den gang var det bare «synd» om man fikk slag. I dag er hjerneslag en sentral del av den prehospitale behandlingen – og det redder liv.
– Det har skjedd enormt mye de siste årene.
Det var ikke før i 2010 at den akutte behandlingen for hjerneslag ble en del av standardbehandlingen, ifølge Guterud.
Drivkraften
Nå brenner hun for at ambulansetjenesten skal bli bedre. Særlig informasjonsflyten mellom ambulansearbeiderne, sykehusene og fastlegene.
– Ambulansearbeidere får i beste fall opplysninger fra kjernejournalen til pasienten, og den er ikke alltid oppdatert. Det er vanskelig å ivareta pasientsikkerheten uten god informasjon.
Hun mener medisinsk behandling utenfor sykehus ikke må bli sett på som en separat del, men bli mer integrert i helsesystemet.
– Systemene må i større grad snakke sammen. Vi må tette informasjonshullene, sier Guterud. Det handler om alt fra sykdomshistorikk, medikamentallergier og andre kritiske opplysninger.
– I tillegg er det store regionale forskjeller i både utstyr og kompetanse i ambulansetjenesten.
Veien videre
Guterud mener det bør innføres nasjonale standarder i ambulansetjenesten, slik at alle pasienter får like gode forutsetninger for hjelp, uansett hvor de bor. Hun sikter blant annet til lik kompetanse, utsyr og ambulansetjenestens prosedyrer.
– Jeg er sikker på at det ville styrket pasientsikkerheten. Økende krav og forventninger til ambulansepersonell er også en utfordring, ifølge Guterud.
– Det er tøft å skulle være god på alt. I luftambulansen har man et team: pilot, lege og redningsmann. Alle er eksperter på sine felt. I ambulansen skal to personer kunne det samme.
– Det er selvfølgelig et ressursspørsmål, men kanskje man skulle diskutert muligheten for å sette sammen teamet slik som luftambulansen, sier hun.
Guterud har viet sin karriere til å styrke akuttbehandlingen utenfor sykehusene. Hun er blant forskerne bak appen eStroke, som hjelper ambulansepersonellet med å identifisere hjerneslag tidligere.
– Dette har vært et etterlengtet løft for både tjenesten og pasienten. Det er utrolig givende å jobbe med det akuttmedisinske miljøet, for ambulansepersonell er alltid veldig sultne på ny kunnskap som kan hjelpe pasientene.
