
Minneord for Olav Eielsen
Luftambulansens far i Stavanger Olav Eielsen (1946–2025)
Tekst: Stephen J.M. Sollid
Publisert: 09.07.2025
Han blir beskrevet som luftambulansens far i Stavanger.
Uten hans enorme innsats for å få etablert en luftambulansebase i Stavanger, hadde ikke rogalandsbyen fått denne tjenesten i gang i 1981.
Mandag 13. januar i år sovnet anestesilege Olav Eielsen stille inn etter lengre tids sykdom.
En gnist ble tent
Olav ble utdannet som anestesilege ved Rikshospitalet i Oslo på slutten av 70-tallet. Her ble han kjent med legen Jens Moe. Sammen med ildsjeler fra ambulansemiljøet i Oslo og Drøbak, var Moe i full gang med å etablere en luftambulansebase på Lørenskog.
Ideen med å bringe medisinsk hjelp ut med et helikopter tente en gnist i Olav. Dette ville han være med på.
Olav tok vakter ved den ferske basen på Lørenskog, og ble bare mer overbevist om at dette var noe som burde etableres flere steder i landet.
Et par år senere fikk Olav jobb som anestesilege ved Sentralsjukehuset i Rogaland. Her satte de i gang arbeidet med å etablere en lignende tjeneste fra Stavanger.

Redde enda flere liv
Han så mulighetene for å redde flere liv, og fikk med seg ildsjeler i miljøet som tente på ideen. I et område som er fullt av øyer og lange avstander, ville det å kunne komme ut til pasientene med lege luftveien være en stor fordel.
Ikke alle tenkte slik. En kommunelege ringte og forlangte «helikopterfri sone». Motstanden fra myndighetene og politikere var stor.
Men, Olav var svært flink til å få folk med seg og hadde gode organisatoriske evner. Han fikk blant annet Arbeiderpartiets Reiulf Steen og Stavangers ordfører den gang, Arne Rettedal, med på laget.
juni 1981 åpnet basen. Første oppdrag kom dagen etter, en drukningsulykke på en av øyene utenfor byen. Klokken 16.43 lettet maskinen, og landet igjen, med pasienten, 35 minutter senere. En vanlig transport med ambulanse og båt ville tatt mer enn to timer. Luftambulansetjenesten i Stavanger var i gang.
Olav brant for kompetanse og fag. I 1984 fikk han etablert et akuttmedisinsk treningssenter. I 1990 stod han i bresjen for å etablere en nødmeldetjeneste, som innebar at befolkningen kunne ringe 113 døgnet rundt og få snakke med en sykepleier. Et svært viktig løft for hele redningskjeden. Vel fem år senere var han sentral i etableringen av Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS).
Den genuine interessen, det brennende engasjementet som gikk langt utenfor vanlig arbeidstid. En person som aldri ga seg. Det er mange i Stavangerområdet i dag som kan takke Olav Eielsen for hans enorme innsats for å kunne redde flere liv. Det gjør Stiftelsen Norsk Luftambulanse også. Tusen takk, Olav.