Min hjertesak: Arbeidsglede
«Folk som har det godt, gjør det godt.» Derfor tror Kaja Flatøy, som nylig ble kåret til årets akuttsykepleier, at psykologisk trygghet kan revolusjonere helsevesenet.
Tekst og foto: Thomas T. Kleiven
Publisert: 04.03.2025
Kaja Flatøy (46) er akuttsykepleier på St. Olavs hospital i Trondheim. Der tar hun imot pasienter og 113-samtaler. I tillegg har hun ansvar for sykehusets hjerte- og lungeredning-opplæring, og hun er del av Norwegian Emergency Medical Team, som rykker ut til kriser over hele kloden.
De siste årene har hun jobbet med meslinger på Samoa, covid i Bergamo, brann i Morialeiren og jordskjelv i Haiti. Når god helsehjelp skal ytes, i slike kriser eller i den daglige norske helsetjenesten, ser hun en faktor som er viktigere enn alle andre. Nemlig arbeidsglede.
– Mennesker som har det godt, de gjør godt, sier Flatøy.
Begynnelsen
Viktigheten av arbeidsglede ble tydelig for henne i løpet av en vanlig kveld i akuttmottaket. Venterommet var fullt, lista over ting som skulle gjøres føltes uendelig lang, og kollegaene løp skoene av seg. Da Flatøy kom på jobb, sa blikkene deres: BRA du kom nå, her er vi nær ved å briste.
– Da skjønte jeg at jeg ikke ville rekke å spise eller gå på do den kvelden, og jeg visste at jeg kom til å gråte når jeg kom hjem. Umiddelbart tenkte jeg: Hvem sin skyld er dette? Min leder? Sykehusdirektøren? Helseministeren?
Allerede før arbeidsdagen startet, følte hun seg utslitt og nedlesset i destruktive tanker.
– Jeg hadde ennå ikke sett en pasient, eller lagt en venflon, så det måtte være noe annet enn arbeidsoppgavene som slet meg ut.
Hun ble nysgjerrig på dette og begynte å utforske hvordan hennes mentale inngang påvirket situasjonen.
–I stedet for å tenke på alle som satt på venterommet, bestemte jeg meg for å være fullt og helt til stede hos hver enkelt pasient.
– Når jeg ikke lenger fylte hodet med det jeg ikke fikk til, eller det jeg ikke rakk å gjøre, ble det lettere for meg å prioritere.
Slik øvde hun seg på å bruke energien på det hun kunne gjøre noe med. For første gang på lenge gikk hun hjem fra arbeid med en følelse av å ha gjort en god og viktig jobb.
– Det ble en aha-opplevelse i hvordan forholde seg til egne tanker, og hvordan kommunisere med andre.
Veien videre
Effekten merket hun raskt. Pasienter og kollegaer nøt godt av at hun trivdes på jobb. Derfor har hun de siste årene brukt mye tid på å utforske arbeidsgledens betydning.
– Det handler ikke bare om å være glad når du er på jobb, men om å føle seg meningsfull og i stadig utvikling.
– Hva er de enkleste grepene for å øke arbeidsgleden?
– Å være bevisst egne tanker og forstå hvor stor innvirkning hver og en av oss har på egen og andres arbeidsglede. Det handler om psykologisk trygghet.
– Psykologisk trygghet?
– Ja, opplevelsen av at det er trygt å ytre seg, stille spørsmål og gjøre feil, uten frykt for represalier. At alle tør å si det de tenker.
– Hvordan får en arbeidsplass dette til?
– Det koker ned til kommunikasjon. Å snakke med hverandre på en måte hvor alle prøver å se hverandres perspektiv. I stedet for å sitte på hver sin tue og tviholde på sitt standpunkt, må vi lytte til andre og evne å stå i det ukjente. Hvis alle er sikre på hva de mener, og bare fronter sitt syn, er kommunikasjonen dårlig. Er begge parter nysgjerrige på å forstå hverandre, skapes god kommunikasjon, sier Flatøy.
Når de øver teamarbeid og kommunikasjon på sykehuset er målet at alle tør ytre sine spørsmål og synspunkter.
– Bare da får vi et helhetlig bilde av situasjonen, og kan ta den beste beslutningen, sier Flatøy.
–I stedet for å tenke på alle som satt på venterommet, bestemte jeg meg for å være fullt og helt til stede hos hver enkelt pasient.
Hun påpeker at det å bli sliten ikke er helsepersonellets feil. Dette er et felles ansvar hvor ledelsen må gjøre aktive prioriteringer, som forhindrer at helsearbeiderne må presse seg for langt.
– Men vi må si ifra på riktig måte, slik at våre grunnleggende behov blir dekket og vi får muligheten til å utføre vår jobb forsvarlig.
Drivkraften
Nå skriver hun bok om arbeidsglede, og holder hyppige foredrag om temaet. Nylig ble hun også kåret til årets akuttsykepleier i 2024. Rundt om i verden har hun sett konsekvensene av å ikke ha et fungerende velferdssamfunn.
– Jeg tror helsevesenet er en grunnpilar i vårt samfunn. Skal vi beholde det slik må de ansatte ha det godt, sier Flatøy.
Ved å ytre seg blir fagfolkene som jobber på gulvet med i diskusjonen. Slik bestemmes helsevesenets retning i felleskap.
– Hvis helsepersonell ikke opplever arbeidsglede får det store konsekvenser. Vi jobber jo med liv og død. Med folks skjebner og livets mest dramatiske hendelser. Da skylder vi både pasienter og hverandre å ha det godt når vi løser oppgavene.
