Historien om: Hjertet
Før tenkte man at hjertet var følelsenes senter. Nå er kunnskapen høy om hjertemuskelen; den livsviktige pumpen.
Tekst: Ingvild K. Vederhus / Illustrasjoner: iStock
Publisert: 07.12.2021 – Sist oppdatert: 07.12.2021
Du kjenner kanskje noen du vil beskrive som godhjertet?
Kanskje har du opplevd å være «hjertens enig med noen», eller å få «hjertet knust»? Vi har mange metaforer rundt hjertet, som lenge var assosiert med mye mystikk.
Allerede før Kristus skal Aristoteles ha observert at pulsen stiger når følelsene blir mange. Han mente at sjelen og intellektet satt i hjertet, mens andre mente at hjertet var stedet motet satt. Etter hvert forsto man hjertets livsviktige funksjon: en pumpe som forsyner kroppens organer med blod.
Først i 1628 lanserte legen William Harvey teorien om blodomløpet. Etter å ha gjort eksperimenter på ulike dyrearter oppdaget han at hjertet fungerte som en pumpe i et kretsløp.
I dag har vi mye kunnskap om hjertet. Hjertet er cirka like stort som knyttneven din, delt i fire kamre, med hjerteklaffer som åpner og lukker seg.
Slik kan blodet strømme i riktig retning, forsyne celler og vev med oksygen og næringsstoffer, og kvitte seg med avfallsstoffer. Hjertet pumper blod til kroppens organer 60 til 80 ganger i minuttet. Slutter det å slå, stoppes blodtilførselen. Da teller hvert sekund, fordi skadene kan bli så store. Hjertestans skyldes som oftest hjerteinfarkt; at blodtilførselen i en åre blir stoppet.
I dag kan vi ringe 113 og få hjelp til hjerte- og lungeredning frem til vi får medisinsk nødhjelp. Nødetatene har med seg avansert utstyr og medisiner, som kan få hjertet i gang igjen.
600 000 nordmenn
Hjertesykdom kommer i mange former.
Noen mennesker er født med hjertefeil, eller får det senere i livet. Ved hjertesvikt pumper hjertet litt dårligere, og det kan skje akutt, være kronisk eller noe som går over. Hjerteinfarkt rammer ofte plutselig.
På 1900-tallet økte antall hjerteinfarkt voldsomt, og mot slutten av 1900-tallet ble hjerte- og karsykdommer dominerende på listen over kroniske sykdommer. Hvert år får 13 000 nordmenn hjerteinfarkt.
Ifølge Folkehelseinstituttet skyldes økningen et høyt forbruk av sigaretter og tobakk, at vi er mindre aktive og at vi spiser mye fett, sukker og ferdigmat. Fra 2018 har imidlertid antallet som rammes av akutt hjerteinfarkt gått ned. Et stort fokus på forebygging kan ha bidratt til det.
Ifølge Nasjonalforeningen for folkehelse lever 600 000 nordmenn med ulike hjerte- og karsykdommer. Heldigvis kan mange tilstander forebygges og behandles.
Ny kunnskap
Stiftelsen Norsk Luftambulanse bidrar til forskning på uventet hjertestans utenfor sykehus. Forskerne ser blant annet på om luftambulansepersonell kan bruke en teknikk der man blokkerer hovedpulsåren med en liten ballong, slik at blodtrykket til hjertets blodårer og hjernen øker.
Dette kommer i tillegg til å gjøre hjertekompresjoner, og man tror da at hjertekompresjonene kan få bedre effekt.
Kilder: Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Foreningen for hjertesyke barn, Folkehelseinstituttet, Legeforeningen, Store norske leksikon, Store medisinske leksikon, Stiftelsen Norsk Luftambulanse.