Havariet som endevendte helikoptersikkerheten
Piloten og legen døde, mens redningsmannen ble skadet for livet. Men 10 år etter den tragiske helikopterstyrten på Sollihøgda er sikkerheten betydelig styrket.
Tekst: Lasse Lønnebotn / Foto: Fredrik Naumann
Publisert: 06.06.2024
Det var 14. januar 2014, en dag som sitter spikret i hukommelsen til Erik Normann. Han var på vei til Oslo Lufthavn da en melding tikket inn på telefonen fra en kollega. Noe hadde skjedd med et legehelikopter på Sollihøgda, og det eneste han fikk vite var at det var alvorlig. Normann, Norsk Luftambulanses daværende flygesjef, som kjenner pilotene bedre enn de fleste, kjente grøsset på ryggen.
– Av fire fatale havarier i luftambulansetjenesten i Norge, er tre kollisjoner med høyspentledninger. Da trenger du ikke å være rakettforsker for å finne ut at det er et område du må se på
– Jeg fikk vite at det var snakk om et havari og at noen var sendt til sykehus, forteller han.
Han avbrøt den planlagte reisen og dro i stedet rett til hovedkontoret i Drøbak, hvor det var satt krisestab. På veien fikk han vite det resten av nasjonen snart skulle få høre: At legehelikopteret hadde flydd inn i høyspentledninger 35 meter over bakken og styrtet. Piloten og legen døde, redningsmannen var alvorlig skadet.
– Piloten var en nær venn, som en bestefarfigur til ungene våre. Legen kjente jeg også godt … Det var et sjokk.
Normann tar en pause før han fortsetter.
– Vi jobber tett sammen i vår bransje og blir så nære venner. Samtidig vet vi hele tiden hva jobben innebærer: At oppdragene kan innebære fare.
Ny visjon
Det var ikke den første ulykken med et helikopter og en høyspentledning. I 1991 døde fire personer da et legehelikopter kolliderte med en kraftledning på Koppang. Fem år senere døde fire da et redningshelikopter traff en høyspentledning og styrtet i Førdefjorden. Bare siden 2001 har det vært åtte helikopterulykker med luftspenn i Norge.
– Av fire fatale havarier i luftambulansetjenesten i Norge, er tre kollisjoner med høyspentledninger. Da trenger du ikke å være rakettforsker for å finne ut at det er et område du må se på, sier Normann.
I Norge er det 14 000 høye master og flere tusen kilometer med kraftledninger, ifølge Nasjonalt register over luftfartshindre. Flere av hindrene er ikke registrert – eller registrert på feil sted. Ifølge Leif Olstad, administrerende direktør i Norsk Luftambulanse Helikopter, er visjonen at det skal bli like trygt å fly et legehelikopter som et kommersielt fly.
– Vi må få bedre merking av høyspentledningene. Og de som ikke er merket må meldes inn til Statens kartverk eller luftambulansen, så de er mulige å se på kartet når vi flyr. Vi samarbeider med operatører i teknologibedrifter for å finne enda bedre søkeverktøy som kan hjelpe mannskapet, sier Olstad.
Ulykken i 2014 skyldtes blant annet at høyspentledningene var svært vanskelige å se i det mørke vinterlandskapet.
– Ulykken for 10 år siden er et vondt kapittel i livet mitt, men likevel: Mye av det vi sa at vi ville gjøre for å styrke sikkerheten, er blitt gjort, sier Normann.
Høyere sikkerhetsnivå
Allerede før 2014 har pilotene tatt i bruk værkameraer og brukt GPS-baserte ruter (PinS-ruter). Etter 2014 har det vært stort fokus på flysikkerhet blant alle instanser som er involvert i luftambulansetjenesten. Med et felles løft har flere sikkerhetsforbedringer kommet på plass. Dette er de viktigste:
- Hinderdatabase og «moving maps»
Bedre registering av luftfartshindre som kan utgjøre en risiko for luftfarten, tilgjengelig i et kart for pilotene. Særlig viktig når det flys i mørket eller dårlig vær. - Forbedrede prosedyrer for visuell navigasjon (VFR) og faregjenkjennelse
En veileder utarbeidet av Luftfartstilsynet gir anbefalte framgangsmåter for hvordan et helikopter kan lande der det ikke er kontroll- eller informasjonstjenester. - Simulator
Luftambulansen har etablert en egen simulator som er spesialtilpasset tjenestens helikoptre. Her brukes også en omfattende terrengmodell av Norge som er levert av Statens kartverk.
– Det har vært ekstremt nyttig. Her kan vi trene på krevende og virkelighetsnære situasjoner, forteller Normann. - Nytt nødnett
Felles nødnett brukes nå av alle nødetater og gjør at helikoptrene kan kommunisere bedre med de på bakken – og øke sikkerheten ved landing. - Luftambulansekoordinatorer i AMK-sentralene
På AMK-sentralene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø er det utplassert egne luftambulansekoordinatorer som holder oversikten over hvilke andre helikoptre, fly eller droner som truer flysikkerheten.
– De er en uvurderlig støtte for crewet i helikopteret, og av stor betydning for sikkerheten, sier Normann. - Bedre prosedyrer under landing på ukjent sted
Det er utviklet en interaktiv opplæringsapp der ambulansepersonell og andre kan trene på å forberede mottak av helikopteret. Luftambulansen har også utviklet et treningsprogram der crewet bruker alle hjelpemidlene for å bedre sikkerheten ved landing.
– Den norske luftambulansetjenesten holder et høyt sikkerhetsnivå – og utviklingen vil fortsette. Om 20 år er sikkert kvaliteten enda høyere, sier Normann, og fortsetter:
– Men vi kan aldri eliminere all fare 100 prosent. Jobben i luftambulansen handler i stor grad om risikostyring. Sånn vil det alltid være.