Slik jobber vi for å berge flere slagpasienter

Publisert: 19.06.2020 – Sist oppdatert: 01.10.2021

På et verksted i Lommedalen i Bærum foregår et bane­brytende innovasjonsprosjekt for å redde flere hjerner enda raskere. Målet er noe ingen andre har gjort tidligere: Å utvikle en mobil CT-scanner som kan brukes i et helikopter.

Tekst: Ingvild K. Vederhus
Foto: Thomas T. Kleiven

Vi har pasientene og legene i fokus når vi jobber med utvikling. Hvordan kan vi behandle pasientene raskere og gi legene bedre arbeidsvilkår? Målet vårt er å få en mobil CT-scanner så vi kan flytte hjerneslagbehandlingen ut fra sykehuset. Det vil gi en mer rettferdig dekning for befolkningen i hele landet, og vil revolusjonere tiden det tar å diagnostisere hjerneslagpasienter.

Even Wøllo forteller ivrig. Han er industridesigner og leder for seksjon utvikling i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Sammen med industridesigner og produktutvikler Lasse Thomasgård og ingeniør Aksel Pettersen utgjør han et team som jobber med innovasjon og utvikling.

Fra et spesialbygget kontor i Lomme-dalen i Bærum jobber de med ideen som tok form i 2012. Da var det ingen i helse–Norge som trodde de ville klare å slanke en CT-scanner til å få plass i et helikopter. Men nå er Wøllo og kollegene i ferd med å lykkes.

– Dette er innovasjon for fremtidens slagpasienter og prosjektet visker en gang for alle ut grensen mellom sykehus og det prehospitale rom, altså det som foregår utenfor sykehuset. Vi har snudd oss helt de siste fem årene med tanke på måten vi jobber, og det er en helt utrolig jobb dette teamet har gjort, sier generalsekretær Hans Morten Lossius i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 

Kampen mot klokka

En vesentlig del av prosjektet har vært å identifisere at det er helt andre behov i helikoptrene enn inne på et sykehus.

– Vi kjøpte en CT-scanner og har jobbet med et ingeniørselskap i Kongsberg for å avdekke hva vi faktisk har bruk for utenfor sykehuset. Vi plukket maskinen fra hverandre, og fant at veldig mye av vekten og -volumet var knyttet til å flytte maskinen fra rom til rom på sykehuset. Men vi ønsker jo bare å bruke den til én ting, å skille mellom propp og blødning ved hjerneslag, sier Wøllo.

Dette er innovasjon for fremtidens slagpasienter og prosjektet visker en gang for alle ut grensen mellom sykehus og det prehospitale rom, altså det som foregår utenfor sykehuset.

Hans Morten Lossius

Får du et hjerneslag, er det kritisk at legene vet om du har fått blodpropp eller hjerneblødning før de starter behandling. Da trengs en CT-scanner for å ta et bilde av hjernen.

– Har du en hjerneblødning må du til nevrokirurg som kanskje må operere. Men har du blodpropp, behandles det med trombolyse, også kalt plumbo, som alle anestesileger kan gi. Gir du derimot plumbo til en som har hjerneblødning, så blør de enda mer og du risikerer i verste fall at pasienten dør, sier Lossius.

Hvert år rammes rundt 12 000 nordmenn av hjerneslag, og i rundt 85 prosent av tilfellene er det en blodpropp. Da trenger du trombolyse raskt, det har kun effekt hvis det gis innen 4,5 timer. Bor du langt unna et sykehus er det snakk om skjebnesvangre timer, og over halvparten av de som får hjerneslag kommer for sent til sykehus.

Revolusjonerer hjerneslagbehandlingen

En anestesilege var i 2017 først i verden til å behandle en pasient for hjerneslag utenfor et sykehus. Det skjedde i Sarpsborg, i et prosjekt der en CT-scanner står i en ombygget ambulanse. Dette prosjektet har vist at anestesileger i ambulansen kan tolke CT-bildene like godt som nevrologer, og de kan sette i gang trombolysebehandling når det trengs. Du kan kan lese mer om slagambulansen på side 32.

– Klarer vi å få en CT-scanner inn i et helikopter, kan den i prinsippet stå overalt, i ambulansebåt, på mindre sykestuer, i bil, lokalsykehus og så videre. Dette vil virkelig gagne pasientene, sier Wøllo.

Hittil har teamet klart å slanke scanneren med 200 kg, hovedsakelig ved å fjerne fremdriftssystemet. Alle komponenter slankes for å få vekt og volum ned, og de jobber med å få ned strømforbruket. En analyse har vist at man klarer seg med mindre strøm fra et lite batteri. 

– Vi kan nå med stor grad av sikkerhet si at scanneren vil fungere og at vi vil få den innenfor rammene. Vi lar scanneren stå fast og beveger pasientbåren for å ta et bilde, forteller Wøllo.

– Vi kan nå med stor grad av sikkerhet si at scanneren vil fungere og at vi vil få den innenfor rammene. Vi lar scanneren stå fast og beveger pasientbåren for å ta et bilde.

Even Wøllo

I lokalene i Bærum har de bygget en identisk modell av det nye utviklingshelikoptret som kommer høsten 2020, i full størrelse. Wøllo, Thomasgård og Pettersen jobber på PC-er og 3D-modellerer to meter unna, bak dem står 3D-printere. Dette er et optimalt oppsett for å jobbe svært effektivt med produktutvikling.

– Vi kan ta prototypene og putte rett inn i kabinene, og ser med en gang om det er én millimeter for mye eller lite. Vi tester det i praksis, ser hvordan det påvirker utformingen av legekabinene og hvordan legene må jobbe, forteller Wøllo.

Jakten på produsenter

Den største utfordringen nå er å få tak i produsenter av CT-scannere og få på plass medisinske godkjenninger.

– Det kan ta noen år. Men vi er veldig optimistiske og har tro på at vi vil lykkes. Dette får vi til fordi vi får bidrag fra støttemedlemmene våre. Vi gjør det for pasienten, ikke fordi eiere skal tjene penger. Det er enormt verdifullt, avslutter Wøllo.