Forsker for trygg flygning
Publisert: 29.11.2018 – Sist oppdatert: 30.09.2021
Å sove godt er avgjørende for at vi skal fungere best mulig i hverdagen. Hvordan påvirker det da redningsmenn og piloter i luftambulansen å gå lange vakter, med lite eller ofte avbrutt søvn? Tine Almenning Eide forsker på søvn og søvnighet.
Tekst: Vibeke Buan
Foto: Helge Skodvin
Det er midt på natten når alarmen går på luftambulansebasen. Redningsmann Anders Kroken, piloten og luftambulanselegen må ut på nytt oppdrag, og det haster. Fra å ligge i dyp søvn skal de så raskt som mulig få på seg uniformer, innhente informasjon om pasienten og jobben som venter dem, og om nødvendig pakke med seg medisinsk ekstrautstyr som ikke er i helikopteret fra før. Kanskje rekker de å ta en kopp kaffe på veien.
På minutter må de være skjerpet og konsentrert om arbeidsoppgavene, og klare til å ta hurtige avgjørelser som kan handle om liv og død.
– Vi hører fort om det er alvorlig, og da våkner vi kjapt. Samtidig vet vi at dette med søvndrukkenhet kan vare fra noen minutter til et kvarter, så vi sjekker alle ting ekstra godt, forteller Kroken.
Hviler når de kan
Redningsmenn og piloter kommer på jobb mandag formiddag, og er så på vakt i en uke, med klare bestemmelser på fordelingen mellom flytid og hviletid i løpet av vaktuken. Mannskapene har lov til å jobbe opptil 14 timer i løpet av et døgn.
Det er ingen som vet når på døgnet alarmen går, eller hvor tett redningsoppdragene kommer. Noen netter kan det være tre utrykninger, andre netter ingen. Antall oppdrag i døgnet varierer også mellom sesongene.
– Dette gjør at vi må være nøye med å hvile når vi kan, men på den riktige måten og på de riktige tidspunktene, sier redningsmannen.
Og det har han og kollegene fått eksperthjelp til: Tine Almenning Eide er stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og er tilknyttet Universitetet i Bergen. Hun forsker på hvordan søvn og søvnighet påvirker redningsmenn og piloter i luftambulansetjenesten.
Ny kunnskap gjennom forskning
– Det er viktig å understreke at vi ikke har noen indikasjoner på at dagens arbeidsordning fører til uønskede hendelser på grunn av utmattelse og trøtthet. Men vi har faktisk ingen forskning som dokumenterer effekten av vaktordningen, eller hvor grensene går for når trøtthet blir et problem for akkurat disse yrkesgruppene. Kunnskapen er i hovedsak erfaringsbasert. De dataene som finnes fra kommersiell flygning er utfordrende å overføre til luftambulansen fordi vi i luftambulansen har denne uforutsigbarheten når det gjelder arbeidsmengde og arbeidstid, sier Eide.
Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) har vurdert å skjerpe arbeidstidsbestemmelsene, slik at besetningsmedlemmer på luftambulansehelikopter kun kan jobbe tolvtimersvakter. En slik ordning ville i så fall ha fått store konsekvenser for driften av norske legehelikopterbaser.
Derfor trenger vi mer kunnskap nå om dette.
– Vi vet at søvnighet kan påvirke prestasjonene våre. Og søvn er viktig for sikkerheten for mannskaper og pasienter i luftambulansen også. Gjennom denne forskningen håper jeg at vi kan få kunnskap som kan underbygge beslutninger om arbeidstidsbestemmelser, sier Eide.
Ikke ettermiddagslur etter klokken 16
Som en del av forskningsprosjektet har piloter og redningsmenn gått gjennom et opplæringsprogram om søvnhygiene – altså gode søvnvaner.
– Etter at vi fikk fokus på dette har vi et mer bevisst forhold til søvn og hvile. Skal vi ta en lur på dagtid er det mellom klokken 14 og 16 som er mest gunstig for at vi ikke skal få mindre behov for søvn når kvelden kommer. Ellers gjelder det for eksempel å ha det mørkt og stille på soverommene på basen. Og folk sitter ikke til langt på kveld og ser på TV, forteller Kroken.
Vi vet at søvnighet kan påvirke prestasjonene våre
Tine Almenning Eide, stipendiat
– Kan dere se på hverandre om dere er trøtte?
– Ja, etter opplæringen vi har fått ser vi etter tegn på trøtthet hos kollegene, og vi sier fra hvis vi opplever at kollegaen begynner å bli trøtt. Vurderingsevnen på egen trøtthet synker jo trøttere du selv blir, sier Anders Kroken.
– Hvis vi for eksempel skal fly tilbake til basen om natten etter å ha levert en pasient på sykehuset, kan det bli ganske stille i cockpit. Da slår vi en vits eller drar i gang en diskusjon, slik at vi holder oss skjerpet. Og så har vi som sagt hviletidsbestemmelser som gjelder uansett. I tillegg kan vi gå av beredskap for hvile dersom vi er for slitne til å fortsette, selv om vi ikke har nådd denne grensen.
Antall timer søvn
Det er Universitetet i Bergen som har samlet inn dataene fra redningsmennene og pilotene som har deltatt i forskningsprosjektet. Forskningsresultatene er ikke klare ennå, så det er for tidlig å konkludere, understreker Tine Almenning Eide.
– Men slik det ser ut nå, er ikke mannskapene trøtte på jobb, de er våkne og opplagte når de er på vakt, sier hun, og fortsetter:
– En av tingene vi ser på, er feil som følge av søvnighet. Man skulle for eksempel anta at mannskapene gjør flere feil mot slutten av arbeidsuken, men det gjør de altså ikke, ser det ut til.
– Og så langt ser det ut som at vi faktisk sover litt mer på jobb enn hjemme, hvis vi ser på antall timer søvn. Her på basen er vi skjermet og trenger ikke å ta hensyn til forpliktelsene som følger av et familieliv, her får vi konsentrert oss om jobben, og sover og hviler når vi føler at vi må eller har lyst. I det daglige merker jeg også at jeg er mindre trøtt og har en bedre søvnhverdag på vakt enn før vi hadde søvnopplæringen, forteller redningsmann Kroken.
Tar med tipsene hjem
Søvntipsene han har lært på jobb er nyttige også på fritiden:
– Når jeg overnatter på hotell, for eksempel – da er det ofte et blått lys nederst på TV-skjermen, det gir et ganske intenst lys på øynene, og det kan redusere søvnkvaliteten. Det dekker jeg til, eller så slår jeg av TVen helt. Og de ukene jeg ikke har vakt holder jeg samme døgnrytme som i jobbukene.