Fønvind for iskalde pasienter
Alvorlig nedkjøling kan bli livsfarlig, især hvis du er akutt syk eller skadet. Behandlingen bør startes raskt og være effektiv. Kan varmluft fungere ute?
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 19.05.2026
Det er ikke hvert år det blåser fønvind på Hemsedal før påske, men denne våren gjør det faktisk det: Varm luft på 46 grader brer seg rundt en nedkjølt menneskekropp.
De to siste timene har Ragnhild W. Dahl ligget på et tynt liggeunderlag i en snøhule ikledd en klissvåt joggedress. Nå er den varsomt klippet av henne, og hun er flyttet inni en stor tøypose. Noe som likner en skotørker på anabole steroider blåser varm luft inn i den.
Sakte begynner kroppstemperaturen hennes å stige mot normalen; mot temperaturen hvor kroppen kan fungere som den skal.
Forsker i vinden
Fra siden følger lege Karianne Wergeland Gundersen nøye med på hjerterytme, pust, lungefunksjon og temperatur. Hun gir medisiner og snakker stadig med den kalde forsøkspersonen – både selv og via assistentene sine.
– Vi jobber med nedkjølte pasienter, hvordan vi best mulig kan varme opp og behandle dem allerede før de kommer til sykehuset. Varm luft brukes til oppvarming inne på sykehus, og jeg skal forske på om metoden fungerer godt også før de når frem dit, sier Wergeland Gundersen, som denne våren starter sin doktorgrad i den Bergensbaserte forskningsgruppen for fjellmedisin:
– Vi bruker en Jerven-fjellduk og en maskin som blåser varm luft inn i den. Her i Hemsedal tester vi ulike måter å gjøre det på. Den beste metoden skal vi bruke i videre forsøk, forklarer hun.
I pose og sekk: Forsker Karianne Wergeland Gundersen med Jervenduk-posen hvor pasienter og varmluft møtes.
Farlig kalde
Over 96 prosent av Norges befolkning oppgir at de bedriver friluftsliv, ifølge levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå. I tillegg er landet vårt et populært reisemål for friluftsentusiaster. Det er ingen hemmelighet at det kan bli kaldt i norsk natur, men det er slett ikke bare der du kan bli alvorlig nedkjølt.
– Det kan også skje ved ulykker, fall eller alvorlig sykdom ute i urbane strøk eller innendørs. Hvis du for eksempel blir liggende skadet på bakken eller et kaldt gulv, kan du bli nedkjølt selv midt på sommeren. På fagspråket kaller vi det hypotermi når temperaturen inni kroppen din blir lavere enn 35 grader, forklarer Wergeland Gundersen.
Ved hypotermi blir kroppen i dårligere stand til å ta vare på seg selv. Det er ekstra farlig dersom du er akutt syk eller skadet.
– Den lave kroppstemperaturen påvirker dine evner til å ta gode avgjørelser i situasjonen. Hvis du har skader inni eller utenpå kroppen, blør du mer fordi blodet levrer seg dårligere. Pusten blir også svakere, skjelving bruker mye av oksygenet i blodet, og hjertet ditt slår saktere. I ytterste konsekvens kan det stoppe.
Kjent teknologi ut i det ukjente
Per i dag varmer nødetatene og redningskjeden i hovedsak opp kalde pasienter med trelags innpakning: Dampsperre, isolasjonslag og et vindtett skall ytterst. De bruker også produkter som aktivt avgir varme.
Øyvind Thomassen, luftambulanselege, forsker og leder for fjellmedisingruppen, har vært med på å teste mange av oppvarmingsmetodene han betegner som gullstandarden i verden.
– De fungerer dessverre ikke så bra som vi skulle ønske, men med varmluft tror vi at vi er på vei mot noe bedre. Jeg har veldig tro på det fordi vi allerede varmer opp pasienter med varm luft inne på sykehusene. Forsvarets redningshelikoptre har også utstyr for det i sine store kabiner, så vi er nå flere aktører som jobber med varmluft, forteller han.
– Vi vet at konseptet fungerer, men ikke om det gjør det ute eller hvordan apparatet funker i veldig kalde omgivelser. Til nå er det forsket lite på det, og det finnes ikke prosedyrer for hvordan vi bør varme opp pasienter med varmluft utenfor sykehus. Det er det vi jobber med nå.
– Jeg har veldig tro på dette fordi vi allerede varmer opp pasienter med varm luft inne på sykehusene, sier Øyvind Thomassen, leder for Fjellmedisinsk Forskningsgruppe (t.h.). Her med forsker Karianne Wergeland Gundersen og veileder Sigurd Mydske.
På lag mot kulda
Om de lykkes, kan metoden bli aktuell i både den frivillige og den profesjonelle redningskjeden. Flere av aktørene er representert i forsøket i Hemsedal.
En av de kyndige forskningsassistentene er aktiv i Røde Kors. Iskalde Ragnhild og flere av de andre frivillige forsøkspersonene er aktive i Norske Redningshunder.
For undertegnede er det like ufattelig at noen melder seg frivillig til å ligge to timer i vinterkulda i en klissvåt joggedress, som at fjellmedisingruppa har en venteliste for å bli med på det. For den langt modigere Ragnhild er det dog viktig å vite hvordan de har det, menneskene som Norske Redningshunder finner og redder.
Det er ikke første gangen hun stiller opp i hypotermiforskningen, og etter endt forsøk er meldingen klar.
– Det er bare å si fra neste gang!
