Mai-Britt forsto ikke at det var hjerneslag: – Ikke vent og se, ring 113

Mai-Britt Løken skulle presentere seg, men da hun begynte å snakke var stemmen bare grøt. I stedet for å ringe nødnummeret satte hun seg på bussen hjem.

Foto: Thomas T. Kleiven
Tekst: Vibeke Buan

15. juni for halvannet år siden: Mai-Britt Løken (75) er på samling i Oslo for fylkeslederne i Norske Kvinners Sanitetsforening, der hun er leder for fylkeslaget i Østfold. Hun har vært oppe siden klokken 06, etter en natt med dårlig søvn på grunn av smerter i beinet. Om morgenen kjører hun fra huset i Sarpsborg og tar bussen fra E6, og nå står hun foran forsamlingen og skal presentere seg. Hun åpner munnen. Men hun klarer ikke å snakke ordentlig.

– Det kom bare en grøt, det var veldig utydelig det jeg sa. Da skjønte jeg at noe var galt.

Kjenn symptomene og ring riktig nummer

Hvert år er det 12 000 nordmenn som får hjerneslag. Et slag oppstår plutselig, og når det rammer er det mye som står på spill: Evnen til å bevege seg, snakke, se og begripe kan ryke når blodsirkulasjonen i hjernen hindres av en blødning eller blodpropp. Uten oksygentilførsel dør to millioner hjerneceller i minuttet.

– Det er noen punkter som er viktig når det gjelder hjerneslag: Du eller de rundt deg må gjenkjenne symptomene, vite at det haster, og ringe riktig nummer, sier Karianne Larsen. Hun er nevrolog, stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og forsker på hjerneslag.

Hun nevner en rekke typiske symptomer på slag:

Endringer i tale ved at du ikke finner ord eller snakker utydelig, halvsidig lammelse i ansiktet. Deler av synsfeltet kan falle bort, og det kan oppstå svekkelse i arm og/eller bein. Det kan være svimmelhet der du får vanskeligheter med å holde balansen og styre bevegelsene i armer og bein. Symptomene kan være lettere eller svært tydelige, og det er gjerne de som opplever vage symptomer som venter med å kontakte helsevesenet. Symptomene starter typisk veldig brått, og smerter er ganske uvanlig.

– Ved hjerteinfarkt er det vondt, og det snører seg i brystet. Da går varsellampene, og du ringer 113. Slag gjør som regel ikke vondt, man tenker kanskje at det ikke er så alvorlig. Da tar det ofte lenger tid før man oppsøker hjelp, og mange tar først kontakt med legevakt eller fastlege, og går en omvei i systemet, sier Larsen.

Det er noen punkter som er viktig når det gjelder hjerneslag: Du eller de rundt deg må gjenkjenne symptomene, vite at det haster, og ringe riktig nummer.

Nevrolog Karianne Larsen, forsker på hjerneslag

Ingen varsellamper når det ikke gjør vondt

Det gjør også Mai-Britt Løken i Oslo denne junidagen. Hun drar fra møtet, og setter seg på bussen hjem til Østfold. På bussen treffer hun en venninne, sier at hun ikke føler seg bra.

– Hun mener jeg bør ringe 113, men det synes jeg er litt dramatisk. Så vi kjører hjemover, og så kommer mannen min og henter meg når jeg kommer til Sarpsborg.

Sammen kjører de rett til legevakta, og derfra blir Løken sendt til sykehuset på Kalnes, hvor hun kommer inn sent på ettermiddagen. Her får hun flere undersøkelser, og det blir fastslått at hun har hatt hjerneslag. Men det har gått for lang tid til at hun kan få trombolyse, som er blodproppløsende medisin.

For grunnen til at det er så viktig å ringe rett til nødnummeret 113 hvis du mistenker at du selv eller noen andre har fått slag, har med tidsvinduet for behandling å gjøre:

– Behandlingseffekten er veldig tidsavhengig. Tidlig behandling gir bedre prognose for pasientene. Og hvis du har et hjerneslag som skyldes blodpropp, må den blodfortynnende medisinen gis innen 4,5 timer fra du merket symptomene. Aller best effekt har den innenfor den første timen etter at symptomene startet, forklarer Larsen.

Hverdagen etter hjerneslaget

Snart to år etter hjerneslaget: Mai-Britt Løken sitter på kjøkkenet hjemme i Sarpsborg, serverer hjemmebakte boller og nykokt kaffe.

Hun er tilbake i full sving som fylkesleder for Norske Kvinners Sanitetsforening.

Før hun ble pensjonist hadde hun en lang karriere som personalsjef med lange pendlerdager inn til Oslo, hun har tre barn og seks barnebarn, og har alltid vært aktiv. Det er hun fremdeles, selv om hun merker noen senvirkninger etter hjerneslaget.

– Jeg var aldri sykemeldt da jeg jobbet, tenkte alltid «dette skal jeg klare», og det tenkte jeg da jeg fikk slag også. Det har jo gått veldig bra. Men jeg er mer ustø nå enn jeg var tidligere, balansen er dårlig. Jeg trener og går turer, men det er vanskelig å bruke det venstre beinet på samme måte som høyrebeinet, og hvis jeg skal gå ned en trapp må jeg ha noe å holde meg i, for jeg har lett for å ramle. Men jeg føler meg trygg, jeg har fått god oppfølging, og jeg tenker ikke så mye på hjerneslaget, annet enn hvis jeg føler meg sliten – da tenker jeg at nå bør jeg kanskje roe ned litt. Men den tanken forsvinner ganske fort igjen!

Last ned 113-appen

I likhet med nevrologen har Løken en klar oppfordring til alle som mistenker at de har symptomer på hjerneslag:

– Jeg pleier å si: Ikke vent og se, ring 113. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite. Og alle bør laste ned 113-appen til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, da får de som tar telefonen på nødsentralen automatisk vite hvor du befinner deg.

Se her hvordan du med noen kjappe tastetrykk kan installere 113-appen: