Lege (32) fikk hjerteinfarkt, men ringte ikke 113

I dag er de en familie på tre, men i julen 2019 kunne det ha gått ordentlig galt for legen Tarjei B. Aaser. – Å få hjerteinfarkt som 32-åring kom som et sjokk, forteller han.

Publisert: 29.09.2021 – Sist oppdatert: 05.05.2022

Tekst: Karoline Lervik Sandvold / Foto: Privat og Karoline Lervik Sandvold

Det var 22. desember 2019. Tarjei B. Aaser og kjæresten Caroline Rohde hadde tidligere samme år flyttet til Narvik, der de begge skulle jobbe som leger på sykehuset. Denne julen var de tilbake i Oslo for å feire høytiden med familie. De hadde vært på julebord dagen før og våknet litt senere enn vanlig. Ellers var det en helt vanlig dag.

Rundt klokken 13 smalt det plutselig til i brystet til Tarjei. Helt diffuse smerter på venstre side. Han synes det er vanskelig å forklare hvordan smertene føltes. Nettopp det er vanlig for hjertesmerter:

– Det er veldig typisk at det er utfordrende å sette fingeren på hvor det er vondt. Men det var i overgangen mellom mage og bryst, forteller Tarjei.

Som lege kjenner Tarjei godt til faresignalene:

– Det er kanskje litt lett for meg å ty til beskrivelsen trykkende smerter, ettersom det er det man leter etter når det er hjertesmerter. Men det var som om noe ble vridd på og holdt fast ved, beskriver han

– Jeg sa smertene lå på rundt 6, men egentlig var det mye verre. I retrospekt lå de nok på 9-10.

Tarjei B. Aaser

Tenkte alvorlighetsgraden var midt på treet

Smertene kom veldig raskt. Så ble det bare verre og verre.

– Vi er veldig vant med å få pasienter til å beskrive smertene fra 0-10, og det var det Caroline gjorde med meg. Jeg sa smertene lå på rundt 6, men egentlig var det mye verre. I retrospekt lå de nok på 9-10, sier Tarjei.    

Han klarte ikke å gå, og ble liggende på gulvet. Den ekstreme smerten ga seg ikke. Likevel bestemte legeparet seg for at de verken trengte å dra på sykehuset eller ringe nødnummeret 113.

– Siden jeg er lege og jobber med akuttmedisin daglig, lagde jeg meg raskt en liste i hodet over mulige årsaker til smertene. I begynnelsen tenkte jeg faktisk at alvorlighetsgraden bare var midt på treet, sier han.

Trodde det var sure oppstør

I begynnelsen trodde Caroline og Tarjei at det kunne være noe med bukspyttkjertelen eller magesekken, noe det gjerne kan være etter at man har drukket alkohol.

Tarjei forsøkte derfor først å ta syredempende tabletter, men det hjalp ikke. Etter 40 minutter fikk Tarjei også litt vondt i armen. Men legeparet dro fortsatt ikke til legevakten. De ringte fortsatt ikke 113.      

Det var først da armen til Tarjei begynte å verke, at de forsto at de måtte oppsøke hjelp. Brystsmertene var fortsatt der, men de hadde blitt litt svakere. Etter hvert fikk Tarjei også stråling ut i armen, det klassiske tegnet på hjerteinfarkt. Det var først da legeparet forsto alvoret.

Fra symptomstart til sykehus på 2,5 time

– Da tok vi en risikoanalyse. Hvis det er hjerteinfarkt burde vi komme oss raskt til lege. Men vi tenkte at det trolig ikke var det, fordi det statistisk sett ikke var sannsynlig, forteller Tarjei.

– Det var da jeg satte ned foten og sa at «NÅ reiser vi til legevakten», sier Caroline.   

Så møtte de på et problem. De hadde bil, men ikke bilnøkler. Moren til Caroline hadde tatt de med seg på tur. Caroline startet å ringe moren, faren, søsteren. Igjen og igjen og igjen.

– Vi vil oppfordre andre til å ringe 113, og ikke vente slik vi gjorde, sier Caroline, og forteller om hvordan de resonnerte:

– Det er rart, for jeg tenkte «ringe 113 nå?». «Nei, vi hører hvor mamma er i løypa og hvor fort hun kan komme seg hjem».

Få minutter senere kom moren til Caroline hjem med bilnøkkelen, og fra det tidspunktet gikk alt veldig raskt. De dro til legevakten først. Der ble det tatt en urinprøve og et EKG av hjertet, som viste at Tarjei måtte til sykehuset raskt. Han ble sendt til Rikshospitalet i ambulanse.

Åre som hadde revnet på hjertet

Det viste seg at Tarjei hadde en sjelden type hjerteinfarkt. 

– Dette var ikke et vanlig infarkt av den typen man ofte ser hos eldre. Her var det en ganske uvanlig årsak. Det var rett og slett en åre på hjertet som hadde revnet, forklarer han.
 
Tarjei legger til at han synes det var en ulempe å være lege da infarktet rammet, nettopp fordi han har mye kunnskap om de ulike diagnosene.  

Han forsto ikke alvoret før han var på sykehuset og resultatene fra EKG-undersøkelsen tikket inn.

– Hjerteinfarkt som 32-åring lå veldig langt nede på lista over ting jeg trodde det kunne være, innrømmer han.

Påvirker livet i stor grad

Tarjei ble liggende på Rikshospitalet i to dager, før han ble flyttet til Bærum sykehus for observasjon i fem dager. I månedene etter infarktet gikk Tarjei gjennom en livsstilsendring. Han pleide å trene mye, men etter hjerteinfarktet tilpasset han både øvelser og frekvens på øktene.

– Jeg er litt engstelig for at det skal skje på nytt, men jeg merker også at frykten gradvis forsvinner ettersom jeg tilpasser livet til situasjonen min.   

Caroline synes også det er blitt bedre med tiden, men hun kjenner på frykten i ny og ne.

– Jeg kan jo selvfølgelig bli litt bekymret, spesielt når vi er langt unna sykehus.

– Ikke vent!

Når Tarjei og Caroline ser tilbake, er det én ting de ville ha gjort annerledes da Tarjei ble dårlig.

– Vi ville ha ringt 113. Da hadde de tatt EKG med én gang og behandlingen kunne ha startet enda tidligere, sier Tarjei.

– Også må jeg jo bare oppfordre folk som har symptomer de ikke kjenner igjen, eller om man har smerter som er utenom det vanlige, å ringe én gang for mye enn én gang for lite.    

Caroline fortsetter:

– Det er viktig å huske at det sitter fagfolk i den andre enden av telefonen, så du tar faktisk ingen avgjørelser selv. De sier hva dere bør gjøre. En logisk brist oppsto i hodet mitt da dette skjedde. Hadde jeg ringt med en gang, så hadde de fortalt meg om de syntes vi burde dra til legevakten eller om det skulle sendes en ambulanse, forteller hun.

– Hadde jeg ringt med en gang, så hadde de fortalt meg om de syntes vi burde dra til legevakten eller om det skulle sendes en ambulanse.

Caroline Rohde

Blitt en bedre lege

Tarjei sier det kanskje er en klisjé, men etter en opplevelse med hjerteinfarkt har han blitt en bedre lege.

– Man ser situasjonen fra sengen, og ikke fra stolen. Jeg har absolutt fått et annet perspektiv på kommunikasjon, og ikke minst det å være pasient på sykehuset. Som pasient er det viktig å føle seg ivaretatt og å bli sett, sier han.    

Caroline er enig: 

– Han har absolutt endret seg, spesielt i jobbsammenheng, og er veldig effektiv uten å stresse. Han er helt rolig, selv når alt «brenner». Jeg mener absolutt at han har blitt en bedre lege etter det som skjedde.

Det siste året har det skjedd flere endringer for paret. Nå har de flyttet fra Narvik til Bodø, og i januar kunne Tarjei og Caroline ønske datteren Hedda velkommen til verden. 

– Det er veldig koselig, og det var absolutt et mye hyggeligere sykehusopphold, ler Caroline.