Arv: Kan jeg testamentere bort så mye jeg vil?
I utgangspunktet kan du testamentere bort alt du vil, men med viktige unntak i forhold til ektefelle og livsarvinger.
Hvis du vil skrive testament som går på bekostning av arveretten (utover minimumsarven) til ektefellen din, må du informere ham eller henne om dette. Du bør sikre bevis for, for eksempel ved at ektefellen skriver «Sett» og signerer på testamentet. Selv om du informerer, vil ektefellen uansett ha krav på sin minstearv.
Hvis du vil skrive testament som går på bekostning av arveretten (utover minimumsarven) til ektefellen din, må du informere ham eller henne om dette. Du bør sikre bevis for, for eksempel ved at ektefellen skriver «Sett» og signerer på testamentet. Selv om du informerer, vil ektefellen uansett ha krav på sin minstearv. Hvis du ønsker å skrive testament, er det grenser for hvor mye du kan testamentere bort dersom du har ektefelle og/eller livsarvinger (barn, barnebarn, oldebarn osv.). Hver av disse er berettiget en minimumsarv, og om du ikke har en formue som overstiger dette, vil det heller ikke være noe til overs som kan testamenteres til andre enn ektefelle og/eller livsarvinger.
For å sikre at testamentet blir funnet etter din død kan testamentet sendes til nærmeste tingrett for oppbevaring. Tingretten vil etter dødsfallet gi de tilgodesette beskjed om testamentet.
Se domstol.no for nærmere detaljer rundt opprettelse og oppbevaring av testament og fremtidsfullmakt.
Mange ønsker å planlegge fordelingen av sine verdier. Det er derfor viktig å være klar over arvelovens regler om arv og testament. Statens arverett ble endret ved ny arvelov som trådte i kraft 01.01.20. Hvis den avdøde ikke har arvinger etter loven eller etter testament, skal nettoformuen gå til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge.
Arverekke
Den som er ugift og ikke har livsarvinger, kan testamentere over hele sin formue til den man vil, både til personer og organisasjoner.
Dersom du ikke skriver testament, bestemmer arveloven hvordan arven etter deg skal fordeles mellom dine slektninger. Nedenfor ser du hvordan arverekkefølgen er bestemt i arveloven (dersom du har ektefelle eller samboer er det i tillegg egne regler om arv til disse):
Loven deler inn arvingene i et klassesystem
Første arvegangsklasse er livsarvinger, dvs. barn, barnebarn osv.
Annen klasse er din mor og far, bror og søster, markert med blå streker.
Så kommer dine besteforeldre i tredje klasse, markert med orange.
Lovens system er slik at første arvegangsklasse arver først. Hvis du ikke har barn/ barnebarn osv., er det andre arvegangsklasse som arver, dvs. dine foreldre.
Dersom dine foreldre har gått bort, er det søsknene dine, eller deres barn eller barnebarn, som får arven.
Om du ikke har søsken/nieser/nevøer, går arven et trinn opp til dine besteforeldre, og videre til dine tanter og onkler og deres barn.
Fettere og kusiner er de siste som arver deg. Har du ikke fettere/kusiner eller nærmere slekt (eventuelt ektefelle), går arven din automatisk til frivillig virksomhet til fordel for barn og unge, hvis du ikke skriver testament.