Kalde fakta om nedkjølte hjerter

Publisert: 17.07.2015 – Sist oppdatert: 30.09.2021

Erik Sveberg Dietrichs’ forskning kan bidra til at flere overlever når kroppen skal varmes opp etter sterk nedkjøling.

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

14. april 1912: På sin jomfrutur fra Southampton til New York treffer Titanic et isfjell. Skipet som ikke kunne synke er sjanseløst. To timer senere kommer redningsskipet Carpathia frem. De finner 705 passasjerer i live i livbåtene. De fleste av de 1 512 som omkommer flyter livløse i vannet med redningsvester på.

– Da redningsmannskapene plukket dem opp, antok de at de var døde. I dag vet vi at de døde av nedkjøling. Vi vet også at nedkjølte mennesker kan overleve hjertestans i mange timer. Hva hadde skjedd i 1912 om man hadde samme kunnskap og behandlingsmuligheter som i dag, spør lege og forsker Erik Sveberg Dietrichs.

Uforklarlig fenomen

33-åringen som tok sin doktorgrad hos Stiftelsen Norsk Luftambulanse er full av slike kalde, historiske fakta. Han er nemlig over middels interessert i kulde – eller snarere hva som skjer med kroppen når den blir nedkjølt. For det er nemlig en av naturens virkelige mysterier.

– Dersom hjertet stanser når du er normalt varm, går det bare fem til sju minutter før hjernen får ubotelig skade. Det som er så spennende, er at om vi er nedkjølte, kan vi overleve hjertestans utrolig lenge, til og med uten mén. Verdensrekorden er hele sju timer, forteller Dietrichs.

Hvordan hjernen unngår å bli skadet, vet vi faktisk lite om, utover at hjernecellene trenger mindre oksygen når de er nedkjølte.

– Hypotermi brukes defor også kontrollert ved enkelte kirurgiske inngrep, for eksempel for å gjøre hjernen bedre i stand til å tåle at vi stopper hjertet når vi skal operere for eksempel utposing av hovedpulsåren, forklarer Dietrichs.

Hjertet svikter

Hypotermi ble først beskrevet av den greske legen Hippokrates (460 – 377 f.kr.), som regnes som legekunstens far. Det var likevel ikke før på 1800-tallet at det kom mer presise beskrivelser om hva som skjer med kroppen – og spesielt hjertet – når man blir varmet opp. De franske kirurgene Larrey og Moricheau-Beaupré beskrev hvordan pulsen til deres kalde pasienter ofte ble svakere under oppvarming, før hjertet sluttet å slå.

For selv om sterkt nedkjølte pasienter kan overleve timer med hjertestans, går det nemlig ofte galt når kroppen skal varmes opp igjen.

– Hjertesvikt, altså at hjertet pumper for dårlig, er en vanlig komplikasjon som bidrar til at dødeligheten for hypotermipasienter fortsatt er hele 30-40 prosent, forteller Dietrichs.

Det vil han gjøre noe med.

Inspirert til å forske

– Helt siden jeg begynte å studere medisin, har jeg visst at jeg ville forske. Jeg er nysgjerrig og liker rett og slett å finne ut av ting. Og det er selvsagt en særlig motivasjon at det man finner ut kan bidra til å redde liv, sier Dietrichs.

Allerede før han var ferdig utdannet lege, var han i gang – som stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, først ved siden av studiene og etter hvert på fulltid.

Det begynte med at han hørte et foredrag av overlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) og professor ved Universitetet i Tromsø (UiT), Torkjel Tveita, som er en av Norges fremste hypotermiforskere, i et miljø det går gjetord om internasjonalt: UNN kan nemlig vise til oppsiktsvekkende gjenopplivinger etter nedkjøling – blant annet en verdensrekord.

På tur ned en fjellside utenfor Narvik i 1999 falt den svenske legen Anna Bågenholm gjennom isen i en elv og ble liggende med hodet under vann. Det tok 80 minutter å få henne fri. Da hun kom til UNN hadde hun en kroppstemperatur på 13,7 grader. Det er den laveste kroppstemperaturen som noen gang er målt hos et menneske som har overlevd.

Bragdene og forskningen i Tromsø inspirerte Dietrichs til å gi sitt bidrag for å bringe hypotermibehandlingen enda et skritt videre. Derfor banket han friskt på Torkjel Tveitas dør og ba om å få bli en del av hans forskerteam som et ledd i forskerutdannelsen. Han ble tatt i mot med åpne armer.

– Takket være finansiering fra Stiftelsen Norsk Luftambulanses givere fikk jeg også mulighet til å bli stipendiat og dermed skrive doktorgrad i denne gruppa, forteller han.

Riktig medikament

I slutten av mars 2015 forsvarte Dietrichs sin medisinske doktorgrad. Siden 2011 har han studert hvilke medikamenter som kan hjelpe hjertet under oppvarming etter alvorlig hypotermi og mindre hjertesvikt.

– Vi testet først adrenalin. Ved normal kroppstemperatur hjelper adrenalinet hjertet med å slå kraftigere og utvider blodårene, og er derfor mye brukt som et støttende medikament. Men når kroppen er nedkjølt viste det seg, overraskende nok, at adrenalin var lite effektivt. Det virket faktisk mot sin hensikt. Det fikk nemlig blodårene til å trekke seg sammen og svekket hjertets pumpekraft, forteller den ferske doktoranden, og utypder:

– Adrenalin anbefales i både de amerikanske og europeiske retningslinjene for behandling av hypoterme pasienter. Våre forsøk tyder på at dette ikke er et optimalt medikament å bruke når kroppen er kald, rett og slett fordi effekten er uberegnelig og til og med kan skade hjertets pumpeevne.

To andre medikamenter, Milrinone og Levosimendan, viste seg å ha langt bedre effekt. Særlig sistnevnte gir betydelig økt pumpekraft for hjertet, også under hypotermi.

I Tromsø har det vært forsket på dette temaet lenge, noe som har resultert i egne nord-norske retningslinjer for hvordan hypoterme pasienter skal behandles. Her anbefales ikke adrenalin, men dopamin.

– Kanskje Milrinone og Levosimendan også bør ha en plass i slike retningslinjer og forbedre pasientbehandlingen, sier Dietrichs.

Bør begynne tidligere

I tillegg fant han ut at medikamentell behandling bør påbegynnes lenge før det de internasjonale retningslinjene i dag anbefaler.

– Retningslinjer i både USA og Europa sier at medikamentell behandling ikke skal påbegynnes før pasienten er varmet opp til 30 grader. Vi har testet medikamentell behandling på lavere temperaturer med god effekt, sier han.

Resultatene av Dietrichs’ forskning har blitt godt mottatt internasjonalt, og kan på sikt føre til at langt flere overlever hypotermi. Men først må kliniske tester bekrefte resultatene. Medisinsk forskning er et langt lerret å bleke.