Personskade ved bilulykke

Du er på vei til et møte og slenger databagen og Imsdalflaska i baksetet før du starter bilen. Kjenner du deg igjen? Hva tror du skjer hvis du kolliderer? Det vet Trine Staff.

Trine Staff disputerte for ph.d.-graden ved Universitetet i Oslo 20.12.2012. Tittelen på avhandlingen er Real-life motor vehicle accidents – studies on pre-hospital documentation and field triage predictors of injury severity.

Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media

– Egentlig skulle jeg forske på noe helt annet, forteller Trine Staff, fersk doktorand etter seks år som forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

En «ulykkesgruppe» med erfarne ambulansemedarbeidere rykket ut til reelle ulykker på sørøst- landet og samlet data direkte fra ulykkesstedet, som skulle brukes i tre ulike studier. Staff skulle blant annet se på forskjellen i personskadeomfang mellom gamle og nye biler.

– Men så fant vi så mye rart inne i bilene, og allerede tidlig i datainnsamlingen skjønte vi at usikrede gjenstander og tung bagasje hadde sammenheng med alvorlig personskade. Det var mange sterke inntrykk, og potensialet for forbedring var så stort, så logisk og rett foran øynene på oss. Dette måtte vi bare fortelle folk om, forklarer Staff om hvorfor forskningen hennes raskt fikk et nytt fokus.

190 trafikkulykker, 618 personer – hvorav 353 skadde – og et massivt datagrunnlag senere, kunne Trine Staff i desember 2012 forsvare en doktorgrad som potensielt kan bidra betydelig i arbeidet for å redusere personskader ved trafikkulykker.

Ubevissthet

– I mange av ulykkesbilene vi undersøkte var det tydelig at personene ikke hadde hatt fokuset med å sikre harde gjenstander helt fremme i panna, sier Staff.

– Og da får du det i bakhodet i stedet, fullfører fotografen kontant fra sidelinjen.

– Nettopp, repliserer Staff.

En globus, en stor datamaskin, til og med en stikksag. Det var blant gjenstandene ulykkesgruppa fant løse inne i kupeen. Gjenstander som ble slynget fremover og som Staffs undersøkelser viser at høyst sannsynlig har medført betydelige personskader, og i flere tilfeller forvoldt død.

Av 353 personskader viser dybdeanalysen at for 24 personer forverret usikrede gjenstander skadeomfanget betydelig.

– Det tallet er i seg selv ikke så høyt. Men her skraper vi bare i overflaten. Dette er tilfellene der vi med høy sannsynlighet kan si at gjenstandene, som var store og tunge, har bidratt til å forverre skadeomfanget. Det er nok store mørketall i forhold til forverring av personskader grunnet usikrede, harde gjenstander og tung bagasje også i vårt eget materiale, sier Staff.

– Se på den bilen her, sier hun, og åpner døren til en ulykkesbil som benyttes i opplæring.

– Fronten er helt knust, mens kupéen er intakt. Utviklingen har gått fremover og moderne biler er blitt mye sikrere. Men det hjelper lite at kupéen er intakt, om en løs, bærbar PC i baksetet fyker som et prosjektil gjennom kupeen og treffer sjåføren i hodet, påpeker hun.

Selv små, harde gjenstander, som en full vannflaske eller en mobiltelefon, får enorm fart og kraft når de slynges rundt etter et sammenstøt.

– Tommelfingerregelen er at om du mener det er greit å få gjenstanden i hodet fra andre etasje, kan det ligge løst i bilen. Hvis ikke, bør det sikres. Legg for eksempel vannflaska og PC-veska ned på gulvet under setet, eller fremme i fotbrønnen, sier Staff.

Feriebagasjen

Toåringen som sitter bakovervendt i baksetet og stirrer inn i et berg av usikrede handleposer, uten nett eller gitter som fysisk barriere mellom bagasjerom og kupé – gjerne med en firerpakk med brus tronende på toppen – er et annet kjent scenario for Staff, etter å ha deltatt i veikantkampanjer sammen med både NAF og utrykningspolitiet.

Det er ikke vanskelig å forestille seg hva lasten kan forårsake av skade om den slynges frem i et eventuelt sammenstøt.

– Det er viktig å ta seg tid til å sikre lasten i bagasjerommet. Mange har det litt travelt når de pakker bilen, og få tenker på hvordan de med små grep kan redusere skadeomfanget om uhellet er ute, sier Staff.

Å ha nett eller gitter mellom bagasjerom og kupeen er ikke standard i alle stasjonsvogner. Det burde det være, mener Staff.

– Nyere biler har festekroker til lastestroppene i bagasjerommet, slik at tung last kan stroppes fast. Festekrokene er imidlertid ofte skjult bak et plastdeksel – og få kjenner dessverre til dette eller lar være å ta det i bruk.

Tunge store gjenstander bør plasseres nederst og innerst mot bakseteryggen. En tung koffert som plasseres langt bak i bagasjerommet, får større fart i et sammenstøt enn en koffert som ligger inn mot bakseteryggen. Kraften mot baksetet øker betydelig, det samme gjør sannsynligheten for at baksetet forskyves – med alvorlige personskader som et sannsynlig resultat.

– Det kjører altfor mange «tikkende bomber» på norske veier. Foruten mangel på nett eller gitter i stasjonsvognene, er jeg særlig redd for flerbruksbilene. Syvseterne som ikke har definert bagasjerom. Der legges bagasjen ofte inn uten at den sikres, sier Staff.

Usikrede personer er like farlige. Tar du ikke på deg setebeltet, løper du ikke bare stor risiko selv, du kan potensielt forvolde andre skade dersom du slynges rundt i bilkupeen ved et sammenstøt.

– Det er et poeng som bør med i debatten omkring bilbeltebruk, sier Staff.

Forebygging

Helt siden ungdomsdagene på Eidsvoll, som i en periode ble rammet av flere stygge bilulykker, har Trine Staff vært opptatt av skadeforebygging i trafikken. Som forskningsstipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fikk sykepleieren – med hovedfag innenfor forebyggende helsearbeid og lang fartstid fra legevakt- og akuttmottak – anledning til å fordype seg i temaet på heltid.

– Det som motiverer meg til å forske på nettopp dette, er at vi ved å identifisere små ting potensielt kan bidra til en betydelig bedring av skadestatistikken, sier Staff, og beskriver årene i Stiftelsen Norsk Luftambulanses forskningsavdeling som inspirerende.

– Albert Einstein sa noen kloke ord: «If we knew what it was we were doing, it wouldn’t be called research, would it?» Dette sitatet vil jeg si at forskergruppen i Stiftelsen virkelig etterlever. Takhøyden er stor og det er rom for mye spennende og viktig nybrottsarbeid. Uten en slik innstilling mister man muligheten til viktige fremskritt, sier Staff.

For eksempel var det ikke vanskelig å få gehør for den noe uortodokse metoden med å foreta egne undersøkelser av bilvrak på reelle skadesteder, fremfor å basere forskningen på eksisterende data.

– Hadde vi benyttet eksisterende data, ville vi ikke ha oppdaget det store omfanget av usikret bagasje , forteller Staff, og legger til at det nettopp er støtten fra medlemmene i Stiftelsen Norsk Luftambulanse som bidrar til at det er mulig å ta ett skritt lenger i forskningen.

I dag arbeider Trine Staff som forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin på Oslo Universitetssykehus, Ullevål. Der er hun blant annet engasjert i prosjektet Sikring av barn i bil, som er et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og OUS, Ullevål.

I samarbeid med NAF er hun for øvrig ofte å finne på veiene i østlandsområdet eller som foredragsholder – for å iverksette forebyggende tiltak og formidle forskningsresultatene sine.

– Jeg håper å bidra til at færre blir skadet på norske veier.