Sjekklister for leger

Et billig, effektivt og anvendelig verktøy for å redusere uønskede hendelser og komplikasjoner. Øyvind Thomassen har tatt doktorgrad i bruk av sjekklister på operasjonsstuen. Vi tok i bruk samme metode for å intervjue doktoren etter disputasen.

Øyvind Thomassen disputerte for ph.d. graden ved Universitetet i Bergen 19.1.2012. Tittelen på avhandlingen er Implementation of safety checklists in medicine – not as simple as it sounds.

1) Kartlegge de viktigste funnene i avhandlingen.
– Avhandlingen viser at bruk av sjekklister reduserer antall hendelser før innledning av narkose. Sjekklister er effektivt og billig. Å innføre sjekklister i helsevesenet er derimot mer komplisert enn først antatt.

2) Beskrive i mer detalj hva avhandlingen handler om.
– Avhandlingen er basert på publikasjon av tre vitenskapelige artikler.
Den første artikkelen beskriver prosessen med å utvikle og ta i bruk sjekklister før innledning av narkose. Hensikten var å finne eventuelle mangler før pasienten blir lagt i narkose og løse disse. Vi ønsket å måle hvordan de ble brukt, hvilke problemer som eventuelt ble plukket opp og hvor lang tid det tok å gjennomgå sjekklisten. Sjekklisten ble brukt på 502 pasienter. I 17 prosent av tilfellene var det noe som manglet og som ble identifisert av sjekklisten. Sjekklisten ble brukt i 61 prosent av alle narkoser.

I artikkel to ønsket vi å kartlegge hvilke erfaringer leger og sykepleiere hadde med sjekklistene. Til tross for funnene i artikkel en, om at den var effektiv, ble den «bare» brukt i 61 prosent av tilfellene. Hvorfor? Studien viser at mange var bekymret for at pasientene skulle bli utrygge hvis de overhørte at legen gjennomgikk en sjekkliste. Sjekklisten brøt også med innarbeidede rutiner. Studien viser også at ledernes holdning til sjekklisten påvirket bruken hos andre.
Artikkel tre omhandler andre sektorers utvikling og bruk av sjekklister. I luftfart, kjernekraftverk, Forsvaret og andre potensielt farlige bransjer har man lang erfaring med dette. Konklusjonen er at helsevesenet kan dra nytte av denne kunnskapen. En viktig lærdom er at man skal være enige om hva som er problemet og om en sjekkliste er rette verktøy for å løse problemet. Lærdom nummer to er at den enkelte medarbeider ikke må føle at sjekklisten står i veien for bruk av sunn fornuft i en gitt situasjon.

3) Klargjøre eventuelle viktige nyanser i forskningen
– Selv om studien viser at det var mangler i 17 prosent av tilfellene, er ikke det ensbetydende med at det var noen fare for pasienten. Vi har ikke undersøkt konsekvenser for pasientene i denne forskningen. Man kan derimot tenke seg at en eller annen gang så kan en sjekkliste plukke opp avvik som kan hindre alvorlige konsekvenser.

4) Sjekke om doktoranden er fornøyd med disputasen.
– Veldig fornøyd. Det skal jo være en dialog, og det ble det. Jeg følte at jeg fikk sagt det viktigste. Jeg hadde noen gode, lange resonnementer i hodet underveis, men siden disputasen var på engelsk, klarte jeg ikke helt å fremføre dem. Men alt i alt er jeg veldig fornøyd.

5) Beskrive konsekvenser av avhandlingen.
– Det jeg ønsker er at sjekklisten vi laget blir brukt, og at den blir videreutviklet og revidert. Jeg har ikke forsket på konsekvenser for pasientene, men internasjonal forskning viser at sjekklister nærmest kan halvere antall dødsfall i forbindelse med kirurgi. Sjekklisten vi har utarbeidet er på 26 punkter og dreier seg i stor grad om å forsikre seg at nødvendig utstyr er på plass og at man har en plan for det man skal gjøre.

6) Beskrive eventuell motstand mot sjekklister
– I luftfart ville en pilot som ikke gjennomfører sjekklister, men isteden velger å «gjøre det på sin måte», umiddelbart bli satt på bakken. Sjekklistekulturen har eksistert i luftfart siden et katastrofalt havari på 30-tallet. I helsevesenet er det nytt. Det utfordrer arbeidsrutiner, kommunikasjon og tradisjon. Det ville nærmest vært rart om det ikke var en viss skepsis. Jeg tror derimot virksomheten i større grad vil bli kontrollert av systemer, sjekklister og andre verktøy og at den enkelte helsearbeiders kunnskaper kvalitetssikres. Hensikten er jo at sjekklister skal være et verktøy som supplerer den omfattende kompetansen som finnes i helsesektoren.

7) Sjekke doktorandens motivasjon for forskning
– Jeg er generelt interessert i å finne ut av ting. Jeg liker samhandling med mennesker og jeg mener jeg er god til å observere. Jeg føler jeg er flink til dette. Derfor valgte jeg også denne typen forskning. Det er to typer å være phd-stipendiat på. Enten kan du være en del av en forskergruppe hvor hver enkelt bidrar med et arbeid i fellesskapets retning, eller man kan være mer selvstendig som jeg har vært. Jeg følte at jeg satt i et fly og ble sluppet over et øde område uten å vite helt hvor jeg skulle. Det har passet meg bra.

8) Forsikre at doktoranden har et liv utenfor forskningen
– Et klokt menneske sa en gang at forskning er en ubetydelig del av livet. Jeg er litt enig i det. Jeg er familiekjær og synes det er smertefullt å være så mye borte fra familien som jeg har vært nå. Jeg har et voldsomt engasjement for miljø og brenner for en rettferdig verden. Det kan kanskje høres ut som tenåringssvermeri, men jeg har faktisk det. Det dominerer i alle fall samtalene rundt middagsbordet hjemme. Og så liker jeg å gå på ski og klatre. Jeg har vært leder i fjellmedisinsk selskap og der dreier det seg grovt sett om helse der det enten er høyt eller kaldt, eller begge deler. Joda, jeg har absolutt et liv utenfor forskning selv om det i det siste har dreiet seg mye om nettopp det.

9) Undersøke om doktoranden har planer for å feire at han nå har blitt dr. med.
– Vi starter med middag i dag for 70 stykker. Kona er fantastisk til å arrangere fester. Fredag er det et symposium på Haukeland sykehus som en oppfølging av disputasen. Lørdag er det enten skitur på fjellet for de som ønsker det, eller kulturvandring i Bergen for de som vil det. På kvelden er det åpent hus hjemme med mat og drikke og fyr i badestampen!

10) Intervjuobjektet leser og godkjenner intervjuet.
– Jeg godkjenner herved intervjuet, men har lyst til å legge til at sjekklister er en papirlapp. Det er i samhandlingen mellom sykepleier og lege at sikkerheten for pasientene bygges. Kanskje derfor at innføringen av dette verktøyet er en utfordring, og derfor viktig og spennende.