Avdekke hjerneslag ved hjelp av app?
Det finnes god behandling mot hjerneslag, hvis bare pasientene får den raskt nok. I dag kommer under halvparten av hjerneslagpasienter til sykehus innen tiden hvor effektiv behandling kan gis, og dette fører til at mange som burde hatt akuttbehandling ikke får det. Kan vi avdekke hjerneslag allerede i ambulansen ved hjelp av en app, slik at pasientene kan komme raskere til riktig behandling? Det vil stipendiat Mona Guterud finne ut.
- Periode
- Pågående
- Hovedveileder
- Maren Ranhoff Hov, seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, lege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus
- Medveiledere
- Kristi Grønvold, seniorforsker og forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Else Charlotte Sandset, forsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus / Jo Kramer-Johansen, professor ved Universitetet i Oslo, anestesilege ved Oslo universitetssykehus
- Samarbeidspartnere
- Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo
Følg Mona:
ResearchGateCristinHva forsker du på?
Hvert år får 12 000 personer hjerneslag i Norge. Da er det oftest personell på en bilambulanse som er de første i helsevesenet som møter pasienten. Derfor har vi startet et forskningsprosjekt der målet er å få bedre hjerneslagdiagnostikk utenfor sykehus. Å få rask og riktig hjelp er helt avgjørende når slaget rammer.
Hvordan skal du finne ut av det?
Vi skal lære opp ambulansearbeidere i å gjøre undersøkelser av slagsymptomer utover det som gjøres i ambulansen i dag. Enkelt forklart har vi i stiftelsen utviklet en app som sammen med e-læring skal sette ambulansearbeidere på noen utvalgte stasjoner i stand til å gjenkjenne hjerneslagpasienter. Så skal vi gå inn etterpå og undersøke om det stemmer – om vi fanger opp flere slagpasienter ute i felt, og om det er slik at når vi mistenker slag ute, så er det hjerneslag som bli bekreftet inne på sykehus.
Hvorfor er dette viktig?
Hjerneslag rammer mange, i alle aldre, og har stor påvirkning på livskvaliteten til den som blir syk. Når hjerneslaget oppstår får ikke hjernecellene surstoff og næring, og opptil to millioner hjerneceller dør hvert minutt. Dette påvirker viktige funksjoner som bevegelse, tale og syn.
Behandlingen av akutt hjerneslag må gis innen 4,5 timer etter at symptomene starter, og behandlingen virker best innenfor den første timen, dess tidligere, jo bedre. Men først må legen vite om pasienten faktisk har hatt slag, og om det dreier seg om en blødning eller propp, fordi det krever ulik behandling. De som har hjerneblødning må til et sykehus som kan gi nevrokirurgisk behandling, mens de med blodpropp trenger trombolyse, som er behandling med proppløsende midler. Det er denne medisinen som bare kan gis de første 4,5 timene.
Derfor er det så viktig å avdekke slag så tidlig som mulig, og så raskt som mulig kjøre pasienten til riktig sykehus.
Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansen, pasientene eller prehospital medisin?
Konsekvensene av et hjerneslag er store, både for de som rammes, for familiene og for samfunnet. For pasienten som får slagbehandling i tide og unngår å miste syn eller evnen til å snakke eller bevege seg, er forskning for bedre behandling livsviktig.
Jeg jobber selv i ambulansetjenesten i Oslo. Dette er første gang et forskningsprosjekt som skal resultere i en doktorgrad gjennomføres i ambulansetjenesten av en stipendiat som selv er ambulansearbeider. Så dette er viktig for prehospital akuttmedisin som fag, og for kompetanseutviklingen i ambulansetjenesten, siden det er i ambulansen flest slagpasienter først blir tatt hånd om. Forskingen vil også kunne bidra til at vi blir bedre til å velge ut hvilke pasienter som skal transporteres til sykehus med luftambulanse.
Mona Guteruds publikasjoner i PubMed
Relaterte saker:
