Hvilken skader har eldre traumepasienter? Hva slags behandling får de? Og er det forskjeller på oppfølgingen eldre og unge pasienter med alvorlige skader får?
Hvert år er det rundt 8000 personer i Norge som skader seg så hardt at de fraktes til sykehus og tas i mot av et traumeteam. Det vil si et spesialtrent team med ulike lege- og sykepleierspesialister som er forhåndsvarslet og står klare til å undersøke og behandle pasienten. Dette gjør at flere traumepasienter overlever.
Jeg skal forske på de eldre traumepasientene – de over 65 år. Med den kommende eldrebølgen vil vi få en større andel eldre de neste årene. Og eldre pasienter skiller seg fra yngre pasienter på flere måter. De har oftere flere sykdommer og bruker flere medisiner, og kroppens respons på skade kan være annerledes enn hos unge. Dermed vil symptomene hos eldre pasienter ofte være annerledes enn hos unge.
De unge har ofte det vi kaller høyenergiskader – skader som oppstår når kroppen brått bremses ned fra høye hastigheter eller treffes av gjenstander med høy hastighet. Slike skader kan for eksempel skyldes kollisjoner eller påkjørsel. Eldre kan få store skader i ulykker med lav energi, for eksempel fall. Når ambulansen eller luftambulansen kommer til pasienten kan alt dette bidra til å gjøre det vanskelig å utføre en korrekt hastegradsvurdering, på fagspråket triage, altså å bestemme hvor alvorlig pasientens medisinske tilstand er. Denne hastegradsvurderingen avgjør for eksempel hvilket sykehus pasienten fraktes til, hvor raskt pasienten må transporteres, og om pasienten blir tatt imot av et traumeteam.
Jeg ønsker å se nærmere på eldre traumepasienter i Norge: Hvilke skader har de? Hva slags behandling får de i akuttfasen? Er det forskjeller i tiltak som blir gjort i den første fasen, tar det for eksempel lengre tid for eldre å komme til CT-undersøkelse? Og hvilke faktorer påvirker hvilken behandling eldre traumepasienter får? Det er noe av det jeg planlegger å se på i dette forskningsprosjektet.
Vi er så heldige at vi har et nasjonalt kvalitetsregister for traumer, Nasjonalt traumeregister. Her har ulike fagfolk registrert relevante opplysninger om alle som er tatt imot med traumeteam på norske sykehus fra 2015. Jeg vil analysere data og bruke dette til å beskrive eventuelle forskjeller i håndteringen av eldre og yngre traumepasienter. Jeg skal ha spesielt fokus på eldre med hodeskader, en alvorlig skadetype med høy risiko for varige mén eller død. Her planlegger jeg en studie hvor jeg vil intervjue fagpersoner i hele behandlingskjeden, fra pasienten har skadet seg til han eller hun vurderes av nevrokirurg.
Målet er å avdekke hvilke faktorer som påvirker beslutningene som skal tas når det gjelder hvilket sykehus pasienten fraktes til, transportmetode, overflytninger til universitetssykehus osv.
Det er forsket lite på dette i Norge tidligere, og funnene vil kunne ha betydning også i andre land, fordi de fleste land venter en stor økning i antall eldre innbyggere de neste årene. Vi lever stadig lenger, er aktive til langt opp i pensjonistårene, og i takt med at en økende andel av den norske befolkningen er eldre, er det også flere eldre som blir behandlet for alvorlige skader.
Forskningen min vil være med på å beskrive dagens situasjon og avdekke eventuelle forskjeller i hvordan eldre og yngre traumepasienter behandles. Den vil også kunne avdekke hva ulike ledd i behandlingskjeden vektlegger når personer i denne pasientgruppen har skadet seg. Basert på dette kan de rette fagfolkene vurdere behov for tilpasninger og forbedringer i det nasjonale traumesystemet.
Følg Mathias Cuevas-Østrem i Cristin
Mathias Cuevas-Østrems publikasjoner i PubMed
