Nyfødttransporter
Å fly de aller minste pasientene er blant de mest krevende oppdragene luftambulansen har. Hvordan kan vi ta best mulig hånd om barna som er nyfødt, for tidlig født eller har medfødte sykdommer? Det vil luftambulanselege og stipendiat Marit Bekkevold finne ut.
- Periode
- Pågående
- Hovedveileder
- Jostein Hagemo Overlege, PhD Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus Seniorforsker og fagsjef beredskap, Stiftelsen Norsk Luftambulanse
- Medveiledere
- Fridtjof Heyerdahl Overlege, PhD Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus og seniorforsker, Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Marius Rehn Overlege, PhD Luftambulanseavdelingen, Oslo universitetssykehus og fagsjef forskning, Stiftelsen Norsk Luftambulanse / Astri Lang Overlege, PhD, Nyfødtmedisinsk Intensiv, Oslo universitetssykehus
- Samarbeidspartnere
- Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo
Hva forsker du på?
Jeg forsker på transport av nyfødte og for tidlig fødte barn som trenger behandling av spesialister på nyfødtintensivmedisin. Mange av spedbarna er alvorlig syke, og må ha nøye oppfølging og eventuelt behandling under transporten.
De må flys i all slags vær, vinter som sommer, ofte i kuvøse i helikopteret, og transporten er en påkjenning for barna. Hvordan kan vi gjøre det så skånsomt og trygt som mulig? Det ønsker vi å finne ut i dette forskningsprosjektet.
Hvordan skal du finne ut av det?
Vi skal begynne med å beskrive dagens praksis, med bakgrunn i tall fra luftambulansebasen på Lørenskog. Der er det utført rundt 2500 transporter av nyfødte fra 1999 til 2019, både med og uten kuvøse. Det er transporter inn til universitetssykehusene og tilbakeføring av barn til lokalsykehusene.
Luftambulansen har stadig flere oppdrag med transport av nyfødte, for tidlig fødte eller syke barn. Men hvordan dette mønsteret utvikler seg vet vi for lite om. Derfor skal vi også se på tallene og prøve å tallfeste utviklingen. Hvor gamle er disse minste pasientene? Hvor store er de? Hvilke tilstander har de? Hvilken behandling får de underveis?
Vi ønsker også å gjøre en studie hvor vi samler inn mer detaljert klinisk informasjon om pasientene før, under og etter nyfødttransporten. Er det for eksempel noe som tilsier at vi bør vente med å frakte et barn tilbake til lokalsykehuset?
Og vi vil invitere et ekspertpanel til å utarbeide en mal for hva som skal registreres under nyfødttransporter. Det kan for eksempel være måling av puls, blodtrykk og oksygenmetning hos barn under transporten, det kan være alder, vekt og hvilken behandling barna får. Målet er at vi skal gi enda bedre oppfølging av alle barn som trenger å transporteres mellom eller til sykehus, og at vi skal få et bedre datagrunnlag for forskning.
Hvorfor er dette viktig?
Å transportere de minste og sykeste pasientene er noe av det mest utfordrende vi gjør i luftambulansen. De minste barna kan veie 500 gram. Mange har komplekse medfødte tilstander som kan behandles hvis barna blir transportert til riktig sted raskt nok.
Men alt legene skal gjøre underveis blir ekstra krevende når pasientene er så små. Det er vanskeligere å sikre frie luftveier, holde barna varme og sikre tilgang til vener for å gi medisiner. Marginene er rett og slett mindre med de aller minste. Ting kan endre seg raskt, og det kan oppstå komplikasjoner underveis.
Alt utstyret vi jobber med på disse barna er også mindre. Det skal mindre til fra noe er på plass til det ikke er det – én centimeters bevegelse av utstyret utgjør ikke så stor forskjell for en voksen, men kan være avgjørende hos de minste barna. Hos voksne har vi ofte mer å gå på.
Hvordan kan forskningen din være nyttig for luftambulansetjenesten, pasientene eller prehospital medisin?
Nyfødtomsorgen i Norge er mer sentralisert enn tidligere. Antallet slike transporter har derfor økt, og vil nok fortsette å øke i tiden framover. Da er spørsmålet hvordan vi skal gjøre transporten best mulig og tryggest mulig for de minste pasientene.
Relaterte saker:
