Prehospital akuttmedisin og kuvøsetransporter
Jostein Hagemo er fagsjef for implementering i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og seniorforsker ved forskningsklyngen vår i Lørenskog.
Hagemo er overlege i anestesiologi ved Luftambulanseavdelingen ved Oslo universitetssykehus. Han har også jobbet som lege ved 330 skvadron i Stavanger og på Rygge. I tillegg har Hagemo internasjonal erfaring fra ulike land. Han har blant annet arbeidet som anestesilege på den internasjonale Røde Kors-komiteens feltsykehus i Tblisi, Georgia under krigen i Sør-Ossetia, og har undervist anestesileger i Egypt, Sør-Afrika og Kamerun i regi av World Federation of Societies of Anaesthesiologists. Hagemo har også bakgrunn fra tropemedisinkurs ved Uppsala universitet i Sverige.
Hagemos forskningsområder i dag er prehospital akuttmedisin og kuvøsetransporter. Tidligere har han forsket på immunologi, traumatologi og blødninger ved store traumer.
Hagemo er fagsjef for implementering i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, og seniorforsker ved forskningsklyngen i Lørenskog. Her samarbeider stiftelsen, Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus om forskningsprogrammer innen nyfødttransportmedisin, bruk av legemidler utenfor sykehus, avansert gjenoppliving, samt behandling og transport av koronapasienter.
Her i stiftelsen er Jostein Hagemo hovedveileder for stipendiat Marit Bekkevold, som forsker på nyfødttransporter og hvordan vi i luftambulansen kan ta best mulig hånd om av nyfødte og for tidlig fødte barn som trenger behandling av spesialister på nyfødtintensivmedisin. Han er biveileder for Tone Solvik-Olsen, som er stipendiat på samme forskningsprosjekt. Hagemo er også biveileder for stipendiatene Per Bredmose, Martin Samdal og Lars Jacobsen.
Jostein Hagemo er utdannet lege fra NTNU i Trondheim. Han disputerte for doktorgraden ved Universitetet i Oslo i 2017 med avhandlingen Trauma induced coagulopathy – early detection and experimental modelling with emphasis on the role of fibrinogen . I sitt doktorgradsarbeid forsket Hagemo på blødninger og koalueringssvikt. Blodet vårt er bygd opp av en rekke proteiner som har til oppgave å stoppe blødninger. Ved mindre skader klarer kroppen fint å ordne opp med blødningen selv, ved at blodet tykner og lager en propp som stopper blødningen. Men ved større skader svekkes dette blødningsforsvaret. Hagemo og medarbeiderne analyserte blant annet materiale fra et stort antall hardt skadde pasienter ved flere traumesentre i Europa og USA. De fant ut at proteinet fibrinogen er helt sentralt i kroppens forsvar for å stanse blødning. Dersom nivået av fibrinogen faller under en viss grense er det en mangedoblet sjanse for at pasientene dør. Studiene taler for at tidlige analyser av fibrinogenkonsentrasjonen i blodet bør være sentralt i den akutte behandlingen av traumepasienter.