Det finnes god behandling mot hjerneslag, hvis bare pasientene får den raskt nok. I dag kommer under halvparten av hjerneslagpasienter til sykehus innen tiden hvor effektiv behandling kan gis, og dette fører til at mange som burde hatt akuttbehandling ikke får det. Kan vi avdekke hjerneslag allerede i ambulansen ved hjelp av en app, slik at pasientene kan komme raskere til riktig behandling? Det vil stipendiat Helge Fagerheim Bugge finne ut.
Hvert år får 12 000 personer hjerneslag i Norge. Da er det oftest personell på en bilambulanse som er de første i helsevesenet som møter pasienten. Derfor har vi startet et forskningsprosjekt der målet er å få bedre hjerneslagdiagnostikk utenfor sykehus. Å få rask og riktig hjelp er helt avgjørende når slaget rammer.
Vi skal lære opp ambulansearbeidere i å gjøre undersøkelser av slagsymptomer utover det som gjøres i ambulansen i dag. Enkelt forklart har vi i stiftelsen utviklet en app som sammen med e-læring skal sette ambulansearbeidere på noen utvalgte stasjoner i stand til å gjenkjenne hjerneslagpasienter. Så skal vi gå inn etterpå og undersøke om det stemmer – om vi fanger opp flere slagpasienter ute i felt, og om det er slik at når vi mistenker slag ute, så er det hjerneslag som bli bekreftet inne på sykehus.
Hjerneslag rammer mange, i alle aldre, og har stor påvirkning på livskvaliteten til den som blir syk. Når hjerneslaget oppstår får ikke hjernecellene surstoff og næring, og opptil to millioner hjerneceller dør hvert minutt. Dette påvirker viktige funksjoner som bevegelse, tale og syn.
Behandlingen av akutt hjerneslag er svært tidsavhengig, og det går best med pasienter som får behandling innen den første timen. Men først må legen vite om pasienten faktisk har hatt slag, og om det dreier seg om en blødning eller propp, fordi det krever ulik behandling. De som har hjerneblødning må til et sykehus som kan gi nevrokirurgisk behandling, mens de med blodpropp trenger trombolyse, som er behandling med proppløsende midler. Det er denne medisinen som har best effekt jo tidligere den gis.
Derfor er det så viktig å avdekke slag så tidlig som mulig, og så raskt som mulig kjøre pasienten til riktig sykehus.
Konsekvensene av et hjerneslag er store, både for de som rammes, for familiene og for samfunnet. For pasienten som får slagbehandling i tide og unngår å miste syn eller evnen til å snakke eller bevege seg, er forskning for bedre behandling livsviktig.
Jeg er lege i spesialisering, såkalt LIS, ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus. Jeg har sett at det over tid har vært mye oppmerksomhet på håndtering av hjerneslag inne på sykehus, med etablering av klare retningslinjer og mål for behandling. Det har ikke vært like mye oppmerksomhet på håndteringen av hjerneslag utenfor sykehus. Gjennom dette forskningsprosjektet håper jeg å bidra til å gi ambulansearbeidere mer kunnskap om slag og bedre verktøy for å finne hjerneslag, og at dette fører til at pasientene får raskere behandling på sykehus.
Når pasienten får hjerneslag er tiden det tar til behandlingen settes i gang avgjørende for prognosen. Da er det viktig at alle i den akuttmedisinske kjeden har god kunnskap om symptomer og behandling, og lett kan kommunisere med hverandre.
