Skip to main content

Legehjelp til de aller dårligste pasientene

Det er ikke gitt at man får hjelp av legespesialist selv om man er kritisk syk eller skadet, viser forskning gjort av tidligere stipendiat Andreas Krüger.

Andreas Jørstad Krüger disputerte for ph.d.-graden ved NTNU 28.11.2013. Tittelen på avhandlingen er Scandinavian physician-staffed emergency medical services: concept, epidemiology and documentation development.

Hans beregninger tyder på at omkring 9 000 til 12 000 nordmenn hvert år blir kritisk syke eller skadet uten å få hjelp av anestesilege som rykker ut i helikopter eller legebil.

– Disse pasientene har en alvorlig tilstand som tilsier at har du en spesialutdannet lege, så bør denne dra ut. Hovedidéen med legebemannet ambulanse er å starte avansert medisinsk behandling tidligst mulig, eller gjøre det mulig å ta tidlige kliniske vurderinger knyttet til behandling, prioritering og logistikk, forklarer Andreas Krüger.

Til forskjell fra vanlig ambulanse, som er bemannet med ambulansearbeidere, er luftambulanse og legebiler bemannet med spesialutdannede anestesileger.

– I Norge får man hjelp som i de fleste tilfeller god nok, men enkelte tilstander er så alvorlig at livsviktige funksjoner er truet. Hvis man har en legebemannet utrykningstjeneste tilgjengelig, er det naturlig å bruke den til disse pasientene, sier forskeren som har studert legebemannet utrykning i de skandinaviske landene.

Viktig å nå de dårligste

Målet med forskningen hans er å gjøre luftambulansetjenesten enda mer treffsikker, at den flyr til de pasientene som trenger det aller mest, hver eneste gang den rykker ut.  Å sortere ut hvem som trenger rask behandling fra anestesilege og hvem som kan klare seg med annen hjelp, er en avansert øvelse som daglig skal gjøres ved norske AMK-sentraler (akuttmedisinske kommunikasjonssentraler).

– Vi kan ikke sette helikopter på hvert nes. Dette er en kostbar tjeneste. Legevakten og ambulansene er grunnsteinene i norsk akuttmedisin og luftambulansetjenesten kan aldri erstatte det. Men likevel er det en del av tilfellene som vi antar og delvis vet at er så alvorlig og komplisert at en spesialisert legeressurs er nødvendig, sier lege Andreas Krüger.

Han har sammenlignet tall og pasientinformasjon fra de skandinaviske landene. Danske legespesialister arbeider i tettbygde strøk og kjører raskt omkring i legebil. De når dermed veldig mange flere pasienter enn de norske anestesilegene har kapasitet til i luftambulanse. I følge Andreas Krüger blir det derfor enda viktigere at luftambulansen sendes til nettopp de pasientene som trenger hjelpen mest.

Leger i de skandinaviske landene har ganske lik vurdering av hvilke pasienter som bør ha hjelp av spesialutdannet anestesilege. Behandlingen kan også sammenlignes. Da Andreas Krüger spurte de danske legene om hvordan det egentlig sto til med pasientene de møtte ute på oppdrag, fant han ut at en stor andel var så dårlige at de trengte behandling eller medisinering av den typen bare en anestesilege kan gi. Eller de var rammet av alvorlige lidelser, som helsevesenet i alle skandinaviske land er enige om må behandles raskt, som pustestans, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Større behov for legespesialist

Konklusjonen til Andreas Krüger er derfor klar: Behovet for utrykninger med anestesilege er langt større enn hva den norske akuttmedisinske tjenesten dekker i dag. I Danmark rykker de ut til mange flere enn de som absolutt trenger det, men dermed treffer de i alle fall alle de dårlige pasientene, noe Krügers forskning tyder på at luftambulansetjenesten ikke gjør i Norge.

Hans funn viser dessuten at mange av pasientene som fikk hjelp av luftambulanse i Norge kunne klart seg uten anestesilege der og da, samtidig er det andre som heller burde hatt besøk av luftambulansen.

Lite kunnskap

Krüger er overasket over hvor lite kunnskap som finnes om dette i norsk helsevesen i dag.

– Virksomheten er i stor grad basert på tro, sier Andreas Krüger.

– Jeg ønsker ikke å spre bekymring, men det må settes inn ressurser for å finne ut – systematisk og med gode metoder – hvilke pasienter vi skal dra ut til. Vi må sikre at pasientene får riktige ressurser, og det vet vi ikke i dag.

Legen ønsker ikke å spekulere i om manglende legeutrykning fører til dødsfall, men mener pasientenes funksjonsnivå og livskvalitet på sikt er en viktigere målestokk for en akuttmedisinsk tjeneste enn antall dødsfall alene. Elleve prosent av utrykningene med anestesilege her i landet ender med at pasienten dør før ankomst til sykehuset.

– Det er få som dør, og hvis vi kun måler om vi redder liv, så greier vi ikke å måle forskjellen mellom den hodeskadepasienten som blir ivaretatt av en anestesilege og den som ikke blir det. Men forskjellen kan like gjerne være at i stedet for å bli pleietrengende resten av livet, kan tidlig behandling av legen på luftambulansen føre til at pasienten kommer tilbake i jobb. Vi må bort fra tanken om bare å måle virksomheten vår på liv og død, om pasienten overlever eller ikke. Dette handler om å behandle syke og skadde, begrense pasientenes lidelser og senskader, sier Krüger.

Indremedisin mest alvorlig

Selv om legebil og luftambulanse ofte assosieres med trafikkulykker og blålys, er det ikke ulykker, men indremedisinske tilstander som oftest gjør at en pasient trenger rask hjelp fra anestesilege, viste Krügers forskning. Fire av seks pasienter hadde indremedisinske problemer. Hjertestans, hjerteinfarkt, pustebesvær og slag var de vanligste tilstandene.

Krüger mener norsk akuttmedisinsk tjeneste kan bli langt mer treffsikker i sin vurdering av hva som er alvorlig. Studien hans viser at av 112 traumeoppdrag for luftambulansen, var bare 35 personer alvorlig skadd. Legene flyr altså på mange oppdrag som ikke er veldig alvorlige.

Andreas Krüger erkjenner at det ikke alltid er mulig å rykke ut til pasientene. Luftambulansen må si nei til hvert tiende akuttoppdrag på grunn av kapasitetsproblemer. Derfor mener han det er desto viktigere å ha gode systemer for å utnytte staben av spesialutdannede akuttleger utenfor sykehus, og finne ut hvem som har mest å vinne på at de kommer.

Finland bruker Krügers system

I sitt omfattende doktorgradsarbeid har Andreas Krüger ledet utviklingen av et standardisert rapporteringssystem som kan brukes til å få oversikt over legebemannet utrykning slik at den kan planlegges bedre. Dette er allerede tatt i bruk i luftambulansetjenesten i Finland. For å gi pasientene et bedre tilbud, er Andras Krüger opptatt av akuttmedisinens virksomhet må kartlegges bedre også i Norge.

– Jeg er veldig overasket over hvor dårlig dokumentasjonen er av hva som foregår i denne tjenesten. Det er overaskende at virksomheten i så liten grad er basert på kunnskap om hvor effekten ligger, sier Krüger.

Han mener hele behandlingsforløpet og rehabilitering tilbake til utdanning og jobb må undersøkes for å kunne si noe sikkert om hvem som har størst nytte av at legespesialisten rykker ut.

– Vi har liten kunnskap om hvordan det går med de alvorlig skadde og syke pasientene etter at de er skrevet ut fra sykehuset, og vi undersøker sjelden hvilken betydning den legebemannede utrykningstjenesten hadde for utfallet, sier Andreas Krüger.

Han disputerte for doktorgraden i 2013. I dag er han veileder for Helge Haugland, en av Stiftelsen Norsk Luftambulanses stipendiater som viderefører forskningsarbeidet for en mer treffsikker luftambulansetjeneste.