Spesialbygd ambulanse med CT-skanner står parkert

Denne ambulansen har trolig spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag

Da Merete Nielsen (41) fikk hjerneslag, gikk det bare 59 minutter fra hun fikk symptomer til hun hadde fått behandling og var på vei til Rikshospitalet i en spesialbygd ambulanse. Etter seks år på veien ser resultatene fra dette forskningsprosjektet lovende ut. Trolig har slagambulansen spart livsviktig tid for pasienter med hjerneslag.

Publisert: 25.06.2020 – Sist oppdatert: 03.11.2021

Tekst: Hanna Norberg
Foto: Thomas T. Kleiven og Kyle Meyr

Sykdommen rammer årlig omtrent 12 000 nordmenn. Det er den tredje mest vanlige dødsårsaken.
Bare 40 prosent av pasientene kommer til sykehus tidsnok for vurdering til behandling.
Men med rask og riktig hjelp kan mange hjerner reddes.

– Jeg ringte til mannen min, men jeg klarte ikke å snakke. Det ble bare babling. Han forsto ikke noe av det jeg sa, men heldigvis visste han at det var et symptom på hjerneslag.

Merete Nielsen babler ikke lenger i telefonen. Hennes fortelling om septemberdagen i 2019 er ikke til å misforstå.

Det startet som en helt vanlig dag, sånn som alle dramatiske dager starter. Merete hadde noen ærend i byen, men i 16-tiden på ettermiddagen er 41-åringen tilbake i det hvite huset utenfor Fredrikstad sentrum. Hun skal til å vaske over et bord når det skjer.

Jeg kjente det først i den venstre armen. Det var akkurat som om jeg mistet all kraft. Først i armen, så i beinet.
Merete Nielsen

Krabbet til telefonen

Det var ingen risting, ingen prikking. Bare dette plutselige tapet av all kraft. I tillegg kom en annen, lammende følelse: Redselen.

– Det var helt forferdelig å miste følelsen i kroppen på den måten. Jeg ble veldig, veldig redd.

Hennes første innskytelse var å ringe til mannen sin, Magne.

– Jeg klarte ikke å gå, så jeg krabbet bort til telefonen, som heldigvis lå i samme etasje.

Magne svarte med en gang. Han satt i bilen, på vei hjem fra jobb. Det var en vanlig dag for ham også. I telefonen hørte han sin egen kone, men han skjønte ikke hva hun sa. «Tuller du med meg nå, Merete?» spurte han. Svaret var usammenhengende. Magne tenkte umiddelbart på klistremerket han hadde i bilen. «Prate, smile, løfte» sto det. Symptomene på hjerneslag. Magne la på røret. Og tastet 1-1-3 på telefonen.

Slag i slag. Fra Merete Nielsen fikk symptomer til hun fikk behandling gikk det 59 minutter. Her sammen med mannen Magne, som varslet 113.

Den gyldne timen

Når uhellet er ute ønsker alle å ha hellet med seg. At alt skal gå på skinner. Det gjorde det den dagen Merete Nielsens blodårer i hjernen tettet seg. Det er en solskinnshistorie om en «gråværsdag».

– For en pasient med hjerneslag er det avgjørende å komme tidlig til behandling. Merete fikk symptomer kl. 16.20 og behandling i slagambulansen kl. 17.19. Det betyr at vi var innenfor den gyldne timen.

Det sier Karianne Larsen, lege og stipendiat i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. Hun skriver doktorgrad om slagambulansen.

Den spesialbygde ambulansen begynte å rulle på veiene i Østfold allerede i 2014. Det spesielle med ambulansen er at den har en egen CT-scanner, som gjør at hjerneslag kan diagnostiseres og behandles utenfor sykehus. De tre første årene ønsket forskerne å finne ut om anestesileger kan gjøre jobben som hittil hadde vært forbeholdt nevrologer: Tolke CT-bilder for å finne ut hvilken type hjerneslag pasienten har. Det kunne de, fant seniorforsker Maren Ranhoff Hov ut. Siden 2017 har Karianne Larsen ønsket å svare på følgende spørsmål: Hvor mye tid sparer man på dette – og er det egentlig trygt?

Man må spare tid fra starten, og da ser vi ingen annen måte enn å flytte noe av diagnostiseringen og behandlingen ut fra sykehusene.
Kirsti Grønvold Bache

Tid er fienden

Hundrevis av pasienter og nesten tre år senere, 27. mars i år, er stipendiat Larsen i mål med datainnsamlingen. Hun har samlet inn opplysninger fra nærmere 600 pasienter. Nesten 100 av dem har fått trombolysebehandling i slagambulansen.

– Underveis i studien har vi sett at man trolig sparer verdifull tid, fordi man setter en diagnose og starter behandling av pasienten allerede på vei til sykehuset. Datamaterialet er ikke ferdig analysert ennå, men det ser ut til at slagambulansen sparer livsviktig tid for hjerneslagpasienter. I tillegg viser de foreløpige resultatene at det også ser ut til å være trygt.

Vekker oppsikt. Slagambulansen vekker interesse utenlands. Her tar anestesilege Anders Monstad imot Brad Hazzard, som er helseminister for delstaten New South Wales i Australia.

Ved mistanke om slag er tiden den største fienden. Når hjernen ikke får tilførsel av blod, og dermed heller ikke oksygen, dør det opptil to millioner hjerneceller i minuttet. Derfor kan «omveien» om lokalsykehuset gjøre at man mister livsviktig tid:

– Vanligvis kjører ambulansen pasienten til lokalsykehuset for undersøkelse, CT-bilder av hjernen, diagnostisering og behandling. Dersom det viser seg at pasienten trenger spesialisert behandling på et regionsykehus, må det bestilles ny ambulanse. Det regnes som raskt dersom man får gjort alt dette på en halvtime, og ofte tar det lenger tid, forteller Karianne Larsen.

Stor blodpropp

Det var det som ikke skjedde med Merete Nielsen.

Hjerneslag er enten forårsaket av blodpropp eller blødning. I Nielsens tilfelle var det en stor propp som blokkerte en av de viktigste blodårene til hjernen. Behandlingen for dette er å «fiske ut» blodproppen i hjernen. Dette utføres kun ved de store spesialistsykehusene i Norge.

Anestesilege Elin Janitz var på jobb i slagambulansen den dagen Merete fikk slag.

– Vi så på CT-bildene at det ikke var noen tegn til blødning i hjernen. Deretter konfererte vi med nevrologene på Sykehuset Østfold Kalnes, slik vi pleier å gjøre. Sammen ble vi enige om at det var riktig å sette kursen mot Rikshospitalet med én gang.

Underveis fikk Merete proppløsende behandling. Den ble ikke avsluttet før «de sto i inngangsdøren til Riksen». Der sto et team av spesialister klare.

Arbeidshest. Slagambulansen har kjørt 72 000 kilometer og rykket ut 1345 ganger. Ikke bare ved mistanke om slag, men også ved annet behov for legespesialist.

Anestesilege Janitz bekrefter at det gikk slag i slag denne septemberdagen:

– Alle rutiner ble fulgt og det var ingen forsinkelser. Vi ble varslet tidlig, vi fikk pasienten tidlig inn i slagambulansen, vi tok CT-bilder, konfererte med nevrologene, startet behandling og kjørte rett til Rikshospitalet.

På Rikshospitalet ble det tatt nye CT-bilder, slik at legene kunne skreddersy hva slags behandling Merete skulle få. Det ble trombektomi, «utfisking» av blodproppen.

Merete kan huske følelsen av at «de holdt på inni hjernen», sier hun.

Slagambulansen har vist at det er mulig å flytte sykehuset ut til pasienten.
Christian Georg Lund

Overlege ved nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, Christian Georg Lund, bekrefter at pasienten som regel ikke legges i narkose ved trombektomi:

– Vi forsøker å spare tid hele veien. Vi har noen få høyt kvalifiserte leger som kan utføre denne operasjonen og de jobber under et enormt tidspress. Målet med tidlig behandling er å begrense størrelsen på skaden i hjernen. Jo flinkere vi er til det, desto mindre blir behovet for rehabilitering og pleieomsorg i etterkant.

Vil spare tid utenfor sykehuset

Høyt tempo i sykehuskorridorene er viktig, men det er ikke nok, mener forskningsleder i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Kristi Grønvold Bache:

– Mange er blitt flinke til å løpe fort inne på sykehuset, men hvis du sender en pakke med båt fra Japan til Norge, hjelper det ikke at postbudet løper fort til postkassen din her hjemme. Da har du allerede mistet veldig mye tid.

Bache har ledet forskningsprosjektet på slagambulansen og understreker at stiftelsens mål er å finne frem til den best mulige prehospitale slagbehandlingen:

– Man må spare tid fra starten, og da ser vi ingen annen måte enn å flytte noe av diagnostiseringen og behandlingen ut fra sykehusene.

Det er ikke sikkert en slagambulanse er den beste løsningen i alle deler av landet, siden Norge er så geografisk variert, påpeker Kristi Grønvold Bache. Det kan også være aktuelt å utplassere CT-scanner på strategiske steder, for eksempel i nærheten av en luftambulansebase. En annen løsning er å ha en mindre variant av en CT-maskin i legehelikoptrene, noe Stiftelsen Norsk Luft-ambulanse også ser på muligheten for.

– Det viktigste for oss er at flest mulig får behandling raskest mulig, ikke hvordan de får det, sier forskningsleder Grønvold Bache.

Forsker. Karianne Larsen er nevrolog og forsker på om og i hvor stor grad slagambulansen har nytte for pasienter med hjerneslag.

Vil ha de beste løsningene

Christian Georg Lund ved Rikshospitalet er også positiv til å flytte deler av slagbehandlingen ut av sykehusene:

– Slagambulansen har vist at det er mulig å flytte sykehuset ut til pasienten. Det er ikke sikkert det kommer slagambulanser over hele Norge, men målet må uansett være å få mest mulig desentralisert diagnostikk av hjerneslag.

Lund mener Stiftelsen Norsk Luftambulanse bør samarbeide med myndighetene om å finne ut hvordan man kan få det til.

Kristi Grønvold Bache kan ikke annet enn å være enig:

– Helseminister Bent Høie har allerede uttalt at han ønsker å se på muligheten for slagambulanser i Norge. Han har også sagt at han er avhengig av en ordentlig studie for å gå videre med dette, og det er jo akkurat det vi holder på med. Vi må jobbe systematisk, så får forskningen vise vei mot de beste løsningene for alle deler av landet.

I Fredrikstad sitter en 41-åring som ikke trenger noen studie for å se nytten av slagambulansen. Merete Nielsen strever med enkelte ettervirkninger av det alvorlige hjerneslaget, men er veldig takknemlig for at slagambulansen var i drift den dagen ulykken rammet henne:

– Takket være den er jeg så oppegående som jeg er i dag. Da jeg var på rehabilitering etter slaget, så jeg flere slagpasienter som satt i rullestol. Det kunne vært meg.