Brystsmerter kan være tegn på livstruende sykdom – som hjerteinfarkt eller blodpropp i lungene. Bli med oss i arbeidet for at flere skal overleve!
Tekst: Marianne Alfsen/Felix Media Foto: Steinar Sellevold
Smerte og ubehag i brystet er en hyppig årsak til at nordmenn oppsøker lege eller ringer 113, og er en av de vanligste årsakene til akuttinnleggelse. Ofte skyldes det ufarlige tilstander, som fordøyelsesbesvær og feber, muskel- og skjelettplager, angst og stress. Men brystsmerter kan også være tegn på sykdommer som gallestein eller alvorlig hjertesykdom – som angina,- hjerteinfarkt eller hjertesvikt– eller blodpropp i lungene eller punkterte lunger.
Ved alvorlig hjerte- og lungesykdom teller hvert minutt fra symptomene oppstår, til pasienten får behandling. Jo raskere pasienten får hjelp, jo bedre sjanse har han eller hun til å beholde liv og helse.
Slik arbeider vi for at flere skal overleve
Gjennom kurs og forskning bidrar Stiftelsen Norsk Luftambulanse til å sikre bedre behandling av pasienter som får akutte brystsmerter utenfor sykehus, eller rammes av andre alvorlige sykdommer og skader – tilstander som krever rask diagnostisering og behandling.
Fire av Stiftelsen Norsk Luftambulanses prosjekter som jobber med dette
Nils Petter Overland
Sikrere og raskere diagnose med ultralyd
– Ultralydundersøkelse hjelper oss å stille sikrere og raskere diagnose allerede i helikoptret. Det betyr at vi raskere kan gi livreddende behandling, forteller luftambulanselege i Stavanger, Nils Petter Oveland.
Ultralyd er mye mer nøyaktig enn røntgen, og nesten like nøyaktig som CT-scanning, når leger skal oppdage og overvåke punkterte lunger og blødning, viser forskningen.
Verken CT eller røntgen får i dag plass i et ambulansehelikopter, men ultralydapparater finnes allerede i små varianter. Ovelands forskning førte til et prøveprosjekt der ultralydapparater ble tatt i bruk som «visuelle stetoskop» i helikoptre. I 2017 ble ultralyd standardutstyr i luftambulansen i Norge.
Helge Eiding
Tryggere transport avintensivpasienter
Sikkerhet betyr å ikke overlate noe til tilfeldighetene. Derfor har Helge Eiding siden 2013 forsket på transport av intensivpasienter mellom sykehus. Intensivpasientene er de aller sykeste, de som trenger støtte til ett eller flere sviktende organsystemer.
De siste årene har spesialistbehandling blitt sentralisert til større sykehus, noe som gjør at flere alvorlige syke pasienter må flyttes på for videre behandling. Men det mangler nasjonale standarder for hvordan og når det skal skje.
– Jeg tror enkelte har tatt for lett på intensivtransportene. Selv om det nesten alltid går bra, er det ikke godt nok at det er så mange tilfeldigheter som styrer. Mitt mantra er at vi ikke skal ta noen sjanser på vegne av pasientene, sier Eiding.
Børge Hognestad
Akutthjelpere redder liv
Jo raskere du får hjelp, jo større er sjansene for at du kommer fra alvorlig sykdom eller ulykke med liv og helse i behold. Men i Norges langstrakte land kan det ta verdifulle minutter før ambulansen eller legehelikopteret er på plass.
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har tatt initiativ til å etablere akutteam i 170 kommuner, som kan bistå frem til ambulansen og medisinsk personell er på plass – for eksempel ved alvorlige brystsmerter. Tanken er at de skal være et supplement til kommunens nødtjenester, et ekstra sikkerhetsnett.
– Klarer de å hjelpe én person, sparer de samfunnet for store ressurser og bidrar til å sikre pasientens liv og helse, sier fagansvarlig Børge Hognestad.
Gjennom et kursopplegg utviklet av Stifelsen Norsk Luftambulanse – eAkutthjelper – får akutteamene opplæring i avansert førstehjelp. De blir også utstyrt med hjertestarter, oksygen og annet førstehjelpsutstyr og disponeres av AMK-sentralen.
De fleste av de så langt 4000 akutthjelperne er brannmenn, som ofte er først på et skadested. Bare i 2016 utførte akutthjelperne 4600 oppdrag; flere av dem var livreddende.
Lars Jacobsen
Raskere diagnose ved hjerteinfarkt
Nå ruller verdens første «infarktambulanse» på veiene rundt Kristiansand i regi av Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Sørlandet Sykehus. Dette er et forskningsprosjekt som har til hensikt å flytte diagnostikk ut i ambulansen, slik at man kan identifisere pasienter med hjerteinfarkt tidligere og mer nøyaktig. Når man har riktig diagnose, kan man bringe pasienter direkte til riktig behandlingsnivå. Første steg er å lære opp ambulansearbeidere til å ta ultralyd av pasientens hjerte.
Ambulansearbeiderne skal også analysere en test som viser om det er forhøyede hjerte-enzymer i blodprøven. Ultralydbildene sendes direkte til en kardiolog som tolker bildene for å se om det er tegn til infarkt. Ved infarkt er det nødvendig å bringe pasienten til PCI-behandling, en metode for å åpne opp trange blodårer i hjertet.
– Veldig få pasienter med hjerteinfarkt «usynlig» på EKG tilbys akutt PCI-behandling. Europeiske retningslinjer anbefaler dette innen to timer til risikopasienter. Potensialet for raskere og bedre behandling er derfor stort, sier anestesilege og prosjektansvarlig Lars Jacobsen.
