Akuttmedisinske utfordringer: Pusteproblemer
Uten pust dør vi. Derfor er luftambulanselegenes viktigste oppgave å sørge for at pasienter som blir alvorlig skadet eller syke utenfor sykehuset, får nok oksygen. Bli med oss i arbeidet for å gjøre behandlingen enda bedre!
Inne på sykehuset er alt godt tilrettelagt når anestesilegene, som er spesialister på luftveier og smertelindring, gir pasientene narkose og passer på luftveiene. Det er godt lys, sterile forhold, et team av profesjonelle hender står klare til å hjelpe. Luftambulanselegene er også anestesileger, og rykker ut til de pasientene som er alvorligst syke og skadet. Der må legen ofte sikre luftveiene og legge pasienter i narkose under helt andre forhold: I vær og vind, i mørket, i vanlige boliger, inne i en ambulanse, og med begrensede ressurser til å hjelpe seg.
Det er ekstra krevende å håndtere luftveiene utenfor sykehuset. Men er kvaliteten på tiltakene de gjør god nok? Hva kan gjøres enda bedre? Det jobber våre forskere med å finne ut – slik at pasientene får den beste behandlingen.
Slik arbeider vi for at flere skal overleve
Åke Erling Andresen
Kjeden som redder liv
Blir man syk eller skadet utenfor sykehuset, er man prisgitt en kjede av legfolk, redningsarbeidere og helsepersonell. At denne kjeden er best mulig rustet til å sikre luftveiene, er avgjørende. Svikt i oksygentilførsel øker risikoen for alvorlige komplikasjoner og varige mén.
– I min doktorgrad ser jeg på luftveisbehandling i forskjellige deler av kjeden som redder liv. Det vil si at jeg ser på luftveisbehandling hos grupper med svært forskjellig bakgrunn, alt fra brannvesen på såkalte First Responder oppdrag til luftambulanse-crew, forteller luftambulanselege Åke Erling Andresen.
– Dersom resultatet skal bli best mulig for pasienten, er vi avhengig av å finne frem til kunnskap som kan gi enda bedre behandling av luftveier, på alle nivåer, utenfor sykehuset, sier han videre.
Alexandre Kottmann
Kan kvalitet og praksis måles?
Kan vi måle kvaliteten på avansert luftveishåndtering utenfor sykehuset? Hvilke parametere påvirker kvaliteten? Gjennomfører akuttmedisinsk helsepersonell i Europa dette inngrepet ulikt? I så fall hva består disse ulikhetene i? Det jobber stipendiat Alexandre Kottmann med i sin doktorgrad.
Ved å identifisere kvalitetsindikatorer og se på gjennomføring av dette komplekse inngrepet vil man kunne avgjøre hva som er god kvalitet og best praksis.
– Jeg ønsker også å etablerere et internasjonalt nettverk for overvåking av kvalitet i akuttmedisin utenfor sykehuset. Nettverket vil gjøre det mulig å sammenligne egne resultater med andre tjenester, og avdekke områder innenfor luftveishåndtering og andre aktuelle temaer innenfor akuttmedisin utenfor sykehus som har forbedringspotensial, sier Kottmann, som er lege i den sveitsiske luftambulansetjenesten REGA og intensivlege ved Universitetssykehuset i Bern.
Per Kristian Hyldmo
Traumesideleie best
Et dilemma oppstår når en person er bevisstløs og muligens har nakkebrudd: Er det best å legges stabilt på ryggen? Hva med luftveiene da? Eller bør de legges over på siden i såkalt traumesideleie for å sikre pusten? Blir nakkeskaden forverret?
Det så anestesilege Per Kristian Hyldmo på i sin doktorgrad. Han konkluderer med at det kan være farlig å ligge på ryggen når man er bevisstløs, og at såkalt traumesideleie er å foretrekke.
– Ufrie luftveier er det som dreper raskest. Det hjelper jo lite om du unngår å bli lam, dersom du ikke får puste. Samtidig er det jo ingen som med vitende vilje vil gjøre ubotelig skade på nakke og rygg, sier Hyldmo, som er leder for traumeenheten ved Sørlandet Sykehus.
I sitt arbeid fant Hyldmo tydelige indikasjoner på at ryggleie hindrer luftveiene, og at det er bedre å ligge på siden i såkalt traumesideleie. Det ser heller ikke ut til dette gir farlig bevegelse i et ustabilt nakkebrudd.
Espen Fevang
Stemmer praksis overens med forskningen?
Er behandlingen forankret i vitenskap, eller bør noe gjøres annerledes? Det ser luftambulanselege Espen Fevang på i sin doktorgrad.
– Vi ønsker å se nærmere på det som gjøres for å hjelpe bevisstløse pasienter til å puste utenfor sykehuset og undersøke hvordan det vi gjør i dag stemmer overens med det som er gjort av forskning innen feltet, sier Espen Fevang, anestesilege i Stavanger.
Han forklarer at det finnes få konkrete og grundige undersøkelser som beviser at måten kritisk syke og skadde pasienter behandles utenfor sykehus faktisk er til beste for dem, dette i motsetning til mange andre felt innen medisin.
– Jeg vil også sammenligne to ulike måter å behandle bevisstløse pasienter med behov for pustehjelp for å se hvilken som er mest effektiv. Det gjøres i en simuleringsmodell, siden dette er et felt der det er svært vanskelig å utføre forskning på faktiske pasienter.
Geir Arne Sunde
Felles retningslinjer
Avansert luftveishåndtering trengs ofte ved alvorlige skader og kritisk sykdom, det vil si at pasienten legges i narkose og legen overtar kontroll over pasientens pust.
Dette krever mye trening og kunnskap.
– I dag finnes få retningslinjer for når og hvordan avansert luftveishåndtering skal gjøres utenfor sykehus, og ingen regler for hvilke pasientdata som bør registreres. Vi har sammenlignet avansert luftveishåndtering hos 2.327 pasienter behandlet av internasjonale luftambulansetjenester i 6 land, og utviklet en internasjonal standard for innsamling av pasientdata, forteller luftambulanselege Geir Arne Sunde.
