Ultralyd kan gi et bilde av hva som er galt med pasienten, eller brukes til å se godt når man skal utføre prosedyrer. Kristin Fagereng forsker for at luftambulansen og pasientene skal få mest mulig ut av verktøyet.
Jeg er luftambulanselege i legehelikoptertjenesten og ved redningshelikopteret, har jobbet der i mange år og jobber videre der parallelt med doktorgraden. Tidligere har jeg jobbet i forsvaret og vært utstasjonert på feltsykehus i krigssoner i flere omganger. Ett av oppdraget der vekket min interesse for anestesi og spesialiseringen ble gjennomført ved Stavanger Universitetssykehus.
Jeg forsker på hvordan luftambulanseleger bruker ultralyd, hvilke forkunnskaper de har, og om nytteeffekten kan bli større ved opplæring og bruk av kunstig intelligens.
I helikopteret brukes ultralyd til å finne ut av hva som er galt med pasienten, eller «se» når man skal utføre prosedyrer, for eksempel bedøve en nerve. Først må legen få frem frem gode bilder med proben, deretter tolke dem.
Dette har luftambulanselegene i Norge gjort siden 2015. Likevel har de ingen standardisert opplæring i det. Vi vet også lite om når og hvordan de bruker ultralyd og hvor effektivt det er – der og da og med hensyn til informasjon sykehusene har nytte av for å stå klare med riktige ressurser ved ankomst. Dette vil jeg finne ut av. Jeg vil også finne effekten av opplæring, samt av å bruke kunstig intelligens til å tolke bildene.
Først skal jeg kartlegge hvordan norske og danske luftambulanseleger bruker ultralyd nå, om noen av dem allerede bruker kunstig intelligens og hvilken opplæring de har. Basert på svarene – og i samråd med eksperter – skal jeg lage en standard for opplæring. De samme legene skal få opplæringen og jeg skal finne ut effekten av den.
Når luftambulansen henter akutt syke og skadde pasienter, er det viktig at tiden prioriteres på det som kan gi mest helsegevinst og overlevelse. Derfor trenger vi å vite når og hvordan ultralyd bør brukes, og hvilken opplæring eller KI-støtte som skal til for at det som gjøres i helikopteret hjelper pasienten best mulig – i lufta og ved ankomst til sykehus.
