Dette gikk støtten til i 2024
Vi fikk til mye i 2024 – og det hadde ikke vært mulig uten din støtte. Her er noe av det pengene har gått til.
Tekst: Vibeke Buan, Marius Svaleng Andresen og Rolf Magnus W. Sæther
Publisert: 09.01.2025
Hver dag jobber Stiftelsen Norsk Luftambulanse for at akutt syke og alvorlig skadde skal få raskere og riktigere medisinsk hjelp, uansett hvor i Norge de er.
Bidrag fra våre støttemedlemmer og -bedrifter gjør at vi kan fortsette vårt arbeid innen forskning, utvikling og kompetanseheving for å styrke beredskapen utenfor sykehus.
Her er 15 ting vi fikk til i 2024, takket være din støtte.
1. Forsker videre på bruk av heis
I 2024 har utviklingshelikopteret blitt brukt til å finne ut om nye tilkomstmetoder kan gjøre luftambulansetjenesten enda bedre og sikrere, nå som stadig flere ferdes – og trenger hjelp – i fjell og ulendt terreng.
Det er gjennomført fem studieuker på Bjorli og i Romsdalen, der man sammenlignet heis på helikopteret med underhengende metode. Det ble fløyet 62 treningsoppdrag, som ble utført to ganger med to ulike metoder. I etterkant er det laget en rapport som nå blir presentert for fagmiljøer og beslutningstakere.
I tillegg er to doktorgradsstipendiater i gang med å forske på bruk av heis, basert på dataene som ble samlet på Bjorli.
2. Holder hodet varmt
Et nyutviklet hodeplagg skal gi varme til pasienter på vei til sykehuset.
– Vi har et stort ansvar for å forsøke å levere pasientene på sykehuset med normal kroppstemperatur. Da er det vesentlig å starte tidlig med aktiv oppvarming på sentrale områder på kroppen, forteller redningsmann Einar Fossli, som først kom med ideen om å lage en hypotermihette.
Utvikling og produksjon er finansiert av Minitech, Innovasjon Norge og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
De potensielle brukerne av produktet er alle som håndterer pasienter utenfor sykehus.
Nå gjenstår bare en endelig godkjennelse som medisinsk utstyr før HAT (Hypothermia Active Treatment) kan tas i bruk i Europa.
Foto: Marianne Wennesland
3. Stadig bedre værvarsling
Nå er 175 værkamerastasjoner med til sammen 452 kameraer plassert rundt omkring i vårt langstrakte land.
Værdataene viser om det er trygt å fly helikopter, hvilken rute de bør velge, og hva de kan vente seg av vær på strekningen de skal fly.
I 2024 ble seks nye værkamerastasjoner ble satt opp i Norge. De mest spektakulære var Geiranger (rett før et lokalt bryllup), Joppelen i Kåfjord og på Tryvann. Den siste la beslag på ukevis med forberedelser og krevde stor installeringsjobb i en mast høyt over Oslo.
Hele 12 værkameraer i og rundt Oslo bidrar til at vi kan stille like gode værprognoser for landingsplassen på Ullevål sykehus som for en flyplass. Dette banebrytende samarbeidet med Meteorologisk institutt ble realisert i 2024.
Foto: Hege Bommen
4. Nye «luftveier»: 5 nye ruter
I 2024 ble det laget 5 nye instrumentflygingsruter som lar legehelikoptrene «fly i blinde» inn til sykehus, baser og lokalsamfunn – selv når det er dårlig sikt, tåke og lavt skydekke.
Skien, Haugesund og Tønsberg sykehus fikk nye oppgraderte ruter. I tillegg er det designet to prosedyrer til det nye Stavanger universitetssjukehus. Disse blir satt i drift våren 2025, i god tid før åpning i november.
Totalt har Stiftelsen Norsk Luftambulanse designet godt over 100 instrumentflygingsruter.
I 2024 fløy for første gang et redningshelikopter fra Luftforsvaret en av instrumentrutene våre. Stiftelsen vil i årene fremover dele satellittbaserte innflygingsruter med Luftforsvarets redningshelikoptertjeneste og Politiets helikoptertjeneste.
Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret
5. Videostrømming i hele landet
For å kunne vurdere hvor alvorlig en skade eller sykdom er, kan legevakt- og 113-sentraler bruke video i samtale med innringeren. Det gir operatøren et klarere bilde av situasjonen, og kan bidra til at noen slipper å dra til legevakten – mens andre kanskje må skynde seg litt mer enn de trodde.
Hjelp 113 Video brukes nå av hele 89 legevaktsentraler og elleve 113-sentraler. I 2024 ble 157 830 samtaler gjennomført med videoløsningen.
Løsningen er utviklet av stiftelsen i samarbeid med Helsedirektoratet og Helsetjenestens Driftsorganisasjon (HDO). Den er finansiert av innsamlede midler fra våre støttemedlemmer, og kan brukes kostnadsfritt av helsevesenet.
Foto: Marie von Krogh
6. Video i ambulanser
Stiftelsen Norsk Luftambulanse har gjort det mulig for ambulansearbeidere å konferere med en lege via video. Målet er å gi raskere og riktigere hjelp utenfor sykehus.
Løsningen er i første omgang installert i ambulanser i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Ambulansene i regionen kan strømme video inn til 113-sentralene og de definerte legevaktsentralene. Operatørene på sentralene kan deretter koble inn aktuelle leger og spesialister inn i samme videostrøm.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
7. 113-sentralens nye øyne
Hvordan kan vi sikre at legehelikopteret brukes til pasientene som trenger det mest? Det forsker stipendiat Ole Erik Ulvin på. I en av studiene har han sett på om bruk av video i 113-sentralen bidrar til å gjøre det lettere å avgjøre hvilke oppdrag luftambulansen skal varsles på.
Forskningen indikerer at video bidrar til at man treffer bedre på oppdragene til de pasientene som har mest nytte av luftambulansen.
Prosjektet er et samarbeid med St. Olavs hospital HF og Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
8. Nytt trenings- og utviklingssenter
I august åpnet Norsk Luftambulanses nye trenings- og utviklingssenter på Haug i Ås. Her får stiftelsen nå 2200 kvadratmeter boltreplass, som skal bidra til å heve kompetansen i det akuttmedisinske miljøet i hele Norge.
Et viktig bruksområde for senteret blir trening for instruktører innen politi, ambulanse, brannvesen og luftambulanse.
Arbeidet med montering av værkamerastasjoner og utviklingsarbeid rettet mot å få CT inn i helikopter vil foregå her.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
9. Rekordmange stipendiater disputerte for doktorgraden
I stiftelsen har vi til enhver tid mellom 25 og 30 stipendiater som forsker på akuttmedisin utenfor sykehus, i tett samarbeid med helseforetak og universiteter. Aldri før har så mange disputert som i 2024, nemlig syv stykker.
Mathias Cuevas-Østrem har sett på hvordan eldre traumepasienter i Norge behandles og følges opp. Helge Eiding har forsket på intensivtransporter. Henriette Solberg Jæger har undersøkt om biomarkører i blodet kan avsløre om et hjerneslag er forårsaket av en blodpropp eller en blødning. Mona Guteruds doktorgradsavhandling viste at felles verktøy og felles språk bidrar til at ambulansepersonell oppdager flere små hjerneslag.
Sole Lindvåg Lie har forsket på hvordan blodtap påvirker kroppen. Åke Erling Andresen har sett på luftveishåndtering utført av ulike aktører. Kristen Rasmussen forsvarte sin doktorgradsavhandling om pasientsikkerhet i luftambulansetjenesten.
Rekordmange disputaser betyr også at rekordmange nye stipendiater har tatt fatt på forskningsprosjekter. I 2024 har sju nye stipendiater startet opp i stiftelsen.
Foto: Thomas T. Kleiven
10. Ultralyd av hjernen i helikopteret
Kan vi trene opp anestesileger til å gjøre ultralyd av hjernens blodårer prehospitalt – både på bakken og i lufta? Det vil forskere se på.
I studien i utviklingshelikopteret høsten 2024 testet legene et håndholdt og trådløst ultralydapparat.
Det er noe helt annet å ta ultralydbilder av hjernen i lufta, med vibrasjoner og støy.
Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom stiftelsen og Oslo universitetssykehus.
Foto: Marianne Wennesland
11. Oppdager hjerneslag med app
Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille diagnose og starte behandling tidlig, er kompetanse og kommunikasjon viktig.
eSTROKE: Fra forskning til praksis bygger på forskningen i ParaNASPP-studien, som var et samarbeid med Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Oslo universitetssykehus. I prosjektet tok ambulansepersonell i Oslo i bruk et e-læringsprogram og en app utviklet av stiftelsen. Med appen gjorde ambulansearbeidere de samme undersøkelse som slaglegene inne på sykehuset. Studien viste at felles verktøy og felles språk bidrar til at ambulansepersonell oppdager flere små hjerneslag.
I 2022 tok Nordlandssykehuset som første helseforetak i bruk eSTROKE. Sykehuset Østfold og Vestre Viken fulgte deretter, og i nord skal Helgelandssykehuset, Finnmarkssykehuset og Universitetssykehuset i Nord-Norge i gang. Sykehuset Innlandet begynte også å bruke eSTROKE i 2024, og i 2025 står flere helseforetak for tur.
Foto: Thomas T. Kleiven
12. Kurser brannvesen i livreddende førstehjelp
I 2024 ble 50 kurs avholdt hver måned for å lære opp og retrene akutthjelpere.
Siden 2009 har vi trent opp 8900 konstabler fordelt på over 350 kommunale brannvesen i livreddende førstehjelp.
De kalles ut til sykdommer og ulykker når 113-sentralen ser at de kan komme med hjelpen tidligere, og med sin geografiske spredning er de et uvurderlig supplement til den profesjonelle helsetjenesten.
Foto: Karoline L. Sandvold
13. Treningssamling for helikoptermannskap
Hvert år arrangerer vi en treningssamling hvor vi tar ut helikoptermannskapene slik at de kan trene sammen for å bli bedre.
I 2024 avholdte vi to samlinger – en i Tromsø og en i Bergen – hvor totalt 135 deltakere trente på alt fra snøskred, vanskelig tilkomst til pasient, flysikkerhet og redningsteknikk.
Foto: Rolf Magnus W. Sæther
14. Ulendt
Ulendt på Innlandet samlet 216 deltakere fra 44 ulike tjenester og etater, 10 samarbeidspartnere og medarrangører og 21 utstillere på samlingens konferansedag.
Målet med samlingen Ulendt er å øke kompetansen og styrke samhandlingen for redningstjenesten i Innlandet, hvor de blir utfordret på en rekke virkelighetsnære scenarioer. Uka ble rundet av med en storøvelse i å håndtere brann på turisthytte uten bilvei.
Foto: Marianne Wennesland
15. Kurs for helsepersonell
I 2024 ble det gjennomført 58 AMLS-kurs og 66 PHTLS-kurs
Dette er kurs for helsepersonell som jobber utenfor sykehus, der de lærer en standardiserte og systematiske måte å undersøke og behandle akutt syke eller skadde pasienter på.
Over 1700 deltagere var med på kursene i 2024.
Foto: Kristine Grønli Schjerven
Tusen takk for at du støtter Stiftelsen Norsk Luftambulanse!
