Med video har de som jobber i legevaktsentraler fått et nytt verktøy for å vurdere pasienter, symptomer og skader på telefon. Hva brukes video til, og hvordan? Det er noe av det Nathalie Sandal skal se på i sitt doktorgradsarbeid.
Jeg skal forske på bruk av video i legevaktsentraler. Jeg vil undersøke hvordan video brukes, hvor mye video blir brukt, hva video brukes til, og hvilken betydning det kan ha for operatør, ressurser og pasienten.
I Norge har vi 94 legevaktsentraler med operatører, oftest sykepleiere, som betjener innbyggere tilhørende til sammen 168 legevakter. Operatørene skal håndtere henvendelser fra innbyggere hele døgnet. Telefonkontakt med legevaktsentralen er ofte den første kontakten med helsevesenet i det som oppleves som akutte situasjoner. Beslutningene som blir tatt av operatør er avhengige hvilke symptomer og behov pasientene har.
Selv om operatørene bruker beslutningsstøtte- og rådgivningsverktøy, kan det ofte være vanskelig for operatøren å få et fullverdig bilde av pasientens situasjon. Verktøyene hjelper operatørene med å kartlegge symptomer, vurdere hvor mye det haster og ta beslutninger som kommer pasienten til gode. Men det foreligger alltid en risiko for at det blir tatt feil beslutning, særlig fordi vanskelige avgjørelser skal tas uten at operatøren kan se den som ringer inn.
Videoverktøy ble introdusert våren 2020, og åpnet opp for en ny måte å jobbe på. Det ble nå mulig for operatør å kunne se hva henvendelsen gjelder. Operatørene jobber ikke lenger «i blinde». Vi vet imidlertid lite om hvilken effekt det har å innføre video. Endring krever kunnskap, og derfor vil jeg forske på dette.
Jeg planlegger først å kartlegge hvordan video brukes ved legevaktsentraler i Norge i dag. Dette skal gjøres ved å undersøke hvor mye video brukes i forhold til besvarte anrop, hva video brukes til, om videobruk påvirker samtaletid og om det fører til endret oppfattelse av hastegrad og tiltak.
Jeg ønsker også undersøke om video er nyttig å bruke ved et bredere spekter av medisinske problemstillinger ved å ha en gruppe operatører som skal bruke video på tilnærmet alle henvendelser, og sammenligne dette med ordinær bruk.
Deretter ønsker jeg å sammenligne pasienter som kontakter helsevesenet på nytt med samme problemstilling, både blant de som har brukt video og de som ikke har brukt video. Vi vet at når video brukes, blir over halvparten av samtalene avsluttet etter rådgivning fra operatør, og uten video blir rundt hver fjerde henvendelse avsluttet med samme tiltak. Forskning har vist at en av tre pasienter kontakter helsevesenet på ny etter samtalen avsluttet med rådgivning fra operatør i legevaktsentralen uten bruk av video. Derfor vil jeg undersøke om bruk av video reduserer antall re-kontakter med helsevesenet.
Umiddelbart oppleves bruk av videoverktøy som nyttig, da operatøren kan innhente mer informasjon om henvendelsen, noe som igjen vil kunne føre til bedre vurderinger. Effekten av videobruk er imidlertid ikke vitenskapelig dokumentert. Foreløpige resultater tyder på at video brukes ved få henvendelser og et smalt spekter av problemstillinger.
Erfaringer tyder på at video kan være et betydningsfullt kommunikasjonsverktøy som kan påvirke operatørens vurdering av hastegrad og valg av tiltak. Vi trenger derfor mer kunnskap om hvordan video påvirker pasienter, operatør og ressursbruk. Dette kan bidra til mer effektive, pålitelige og sikre måter å jobbe på i legevaktsentralen.
Min forskning vil beskrive dagens situasjon med bruk av video i legevaktsentralene, samt avdekke eventuelle forskjeller i bruk. Da kontakt med legevaktsentralen ofte er den første kontakten pasienten har med helsevesenet, er det viktig at operatør kan bruke gode- og kvalitetssikrede verktøy. Kunnskap om bruk og nytteverdi av video kan bidra til mer effektiv bruk av ressurser og kompetanse.
Pasientene kan spares for unødige turer til legevakt, som for mange betyr lang reisevei. Pasientene kan også kjenne seg tryggere og mer ivaretatt ved at helsepersonell nå enkelt kan se hva henvendelsen handler om. Operatørens forutsetninger for å fange opp mer alvorlige tilstander blir forhåpentligvis også styrket.
Prehospital akuttmedisin kjennetegnes av å gi akutt medisinsk behandling, og bør derfor ha gode forutsetninger for å gi rask og effektiv hjelp til pasienter. Helsepersonell i det prehospitale feltet vil kunne få en større forståelse for pasientens situasjon, symptombilde og skadeomfang ved bruk av video. Teknologiske og digitale verktøy må lette arbeidshverdagen til helsepersonell, og det vi tar i bruk må være til hjelp og ikke til hinder.