Min hjertesak: Best mulig helikoptertur for de minste pasientene
Noen ganger er det de helt nyfødte babyene som trenger legehelikopter. Ofte er de alvorlig syke. Noen veier ikke mer enn 500 gram. Marit Bekkevold forsker på hvordan helikopterturen kan bli best mulig for de bitte små pasientene.
Publisert: 27.01.2023
Tekst: Ingvild K. Vederhus / Foto: Marius Svaleng Andresen
Bakgrunn
– Jeg husker jo de aller dårligste ungene. De husker jeg, hvert eneste barn. Man blir veldig skjerpet på slike oppdrag. Det blir aldri rutine.
Hun vet hva hun snakker om, Marit Bekkevold. Den erfarne anestesi- og luftambulanselegen har vært ansvarlig for hundrevis av syke pasienter, mange av dem bitte små og veldig sårbare.
– Det å transportere og behandle syke nyfødte og for tidlig fødte er noen av de mest utfordrende oppdragene vi har i luftambulansen. Det er et kjempestort ansvar, og det kjenner jeg jo på.
Siden 2019 har Bekkevold jobbet 50 prosent som luftambulanselege ved Lørenskog-basen og 50 prosent som doktorgradsstipendiat, finansiert og tilrettelagt av Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
– Jeg skal beskrive dagens praksis, hvordan transporter har foregått de siste 20 år og hvordan det påvirker barna. Målet er å finne ut hvordan transporten kan bli best mulig.
Transport av de minste barna skjer med legehelikopter eller ambulansefly. En intensivambulanse kan brukes hvis det ikke er flyvær.
Ofte skal barna flyttes fra en nyfødt-intensivavdeling på et mindre sykehus til et universitetssykehus med spesialister, og noen ganger tilbake igjen.
– Det er viktig for meg at det er god kvalitet på transporten og at vi klarer å opprettholde den avanserte intensivbehandlingen de har fått på avdelingen, eller hjelpe dem med å starte nødvendig behandling.
– Det å transportere og behandle syke nyfødte og for tidlig fødte er noen av de mest utfordrende oppdragene vi har i luftambulansen. Det er et kjempestort ansvar, og det kjenner jeg jo på.
Marit Bekkevold
Begynnelsen
Bekkevold studerte medisin i Bergen og jobbet samtidig som vikar i ambulansetjenesten. Etter turnus fikk hun jobb på anestesiavdelingen på Haukeland universitetssykehus og tok utdannelse på barneklinikken ved siden av.
– Jeg var ganske mye på nyfødt-intensivavdelingen og syntes det var kjempespennende. Jeg har alltid likt å jobbe med barn, og det å jobbe med de minste og sykeste var utfordrende, men også lærerikt.
Bekkevold var ansvarlig for å undervise i gjenoppliving av nyfødte og hadde blant annet ansvar for prosedyrer rundt nyfødttransporter. Da hun var ferdig spesialist i anestesi, fikk hun jobb som luftambulanselege i Bergen.
– Det var et mål og en drøm som gikk i oppfyllelse.
I 2018 gikk turen til legehelikopterbasen på Lørenskog utenfor Oslo. Den dekker et stort og tett befolket område, som betyr flere av alle typer oppdrag, inkludert nyfødttransporter og syke barn.
– Det å håndtere disse situasjonene, stadig lære nye ting og utvikle seg, er noe av det jeg liker aller best. Det er en veldig givende jobb, og man ser virkelig nytten av det man gjør.
Drivkraften
De minste pasientene Marit og kollegene håndterer, er nyfødte eller for tidlig fødte. De kan veie så lite som 500 gram. Mange ligger i kuvøse og trenger hjelp til å puste eller holde varmen. Ofte er de alvorlig syke, de kan ha medfødt hjertefeil eller andre misdannelser som gjør at de trenger behandling eller spesiell oppfølging.
– Mange skulle egentlig ligget i mors mage enda noen uker og måneder. De er ikke helt modne for livet utenfor livmoren og tåler mindre før de blir dårlige. Det livet er så skjørt.
Mye av intensivbehandlingen er den samme som for større barn og voksne, men fordi pasientene er så små, blir alt mer utfordrende.
– Det er små marginer. Det verste som kan skje er hvis barnet har et pusterør i halsen som hopper ut, eller hvis medisiner ikke går i blodårene som de skal. Det er ganske lite som skal til før noe faller ut eller løsner.
Bekkevold er opptatt av å ha et nært samarbeid innad i luftambulanseteamet og med de som jobber på sykehuset.
– Det er oppdrag hvor jeg tenker at det gjorde en forskjell at vi kom. Det å kunne levere barnet, forhåpentligvis enda litt bedre enn da vi hentet det, synes jeg er veldig faglig tilfredsstillende. Det gir en mestringsfølelse.
– Det verste som kan skje er hvis barnet har et pusterør i halsen som hopper ut, eller hvis medisiner ikke går i blodårene som de skal
Marit Bekkevold
Veien videre
Bekkevold er halvveis i forskningen, som er en del av et større prosjekt i samarbeid med Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo. Hun jobber også med en gruppe eksperter for å definere felles parametere for registrering av nyfødttransporter, slik at man kan lage et godt fundament for videre forskning. Stipendiat og overlege Tone Solvik Olsen undersøker hvordan de minste pasientene opplever stress under transporter.
– Ut ifra det vi finner, kan vi vite mer om hva som har betydning for barna. Kanskje kan vi finne viktige faktorer, kanskje finner vi ut at det er tryggest å gjøre det sånn vi gjør det i dag. Det vet vi jo ikke sikkert.
Bekkevold er spesielt glad for at Stiftelsen Norsk Luftambulanse legger til rette for og finansierer forskningsprosjektet:
– Den støtten er ekstremt viktig. Det er veldig betryggende å ha en stabil finansiering gjennom hele prosjektet. Det gir en ro. I tillegg har stiftelsen veldig mange ressurser man kan dra nytte av, det er en kjempefordel.
