Trygghet i gult og rødt

Basen i Kirkenes ble opprettet på rekordtid og har raskt blitt et kjærkomment tilskudd for dem som bor i Øst-Finnmark.

Publisert: 14.03.2021 – Sist oppdatert: 03.11.2021

Tekst Randi Buckley 
Foto Fredrik Naumann

Det er formiddag en dag i begynnelsen av desember. Over Kirkenes farges himmelen rosa, lilla og gul for en stakket stund. Dagene er korte på denne tiden, vinden biter og gir neglesprett.

Pilot Bendik Johansen, redningsmann Asle Stensæter og anestesilege Håvard Florholmen-Kjær setter seg i helikopteret, og tar av med kurs mot Vadsø. Mindre enn et kvarter senere lander de hos pasienten. Samme strekning med bil ville tatt 2 timer og 20 minutter hvis forholdene er gode.

– De som bor i Øst-Finnmark er vant til at hjelpen kan være langt unna, både i tid og avstand. Helsepersonell utenfor sykehus kan også risikere å stå alene i timevis med svært syke pasienter. Derfor er ambulansefly og legehelikopter avgjørende her. Den nye luftambulansebasen i Kirkenes har hatt stor betydning for liv og helse, det er det ingen tvil om, sier klinikksjef for Kirkenes sykehus, Rita Jørgensen.

Langt til sykehus

Pasientene i Øst-Finnmark er som pasienter flest. De rammes av de samme sykdommene og skadene som resten av Norges befolkning. Hjerteinfarkt, hjertestans, hjerneslag, infeksjoner, ulykker i trafikken, naturen og på arbeid. Her er disse pasientene spredt over et enormt område, med lange avstander til sykehus. Derfor er alle ressurser viktige.

– Vi er avhengig av ambulanse, helikopter og fly, men også av sivilforsvaret, Forsvaret, noen ganger et varmt hjem, en båt. Hvis flere skader seg samtidig utenfor befolkede områder her, kan det bli katastrofalt. Vi får ikke med oss så mange om gangen, og det er krevende å behandle dem på stedet over tid. I tettere befolkede steder kan man sette inn mange ressurser på kort tid. Slik er det ikke her, forklarer anestesilege Thomas Wilson, som er lokalmedisinsk leder for luftambulansebasen i Kirkenes. 

Han peker på noe av årsaken til at luft-ambulansetjenesten brukes mest i Nord-Norge, hvor nesten hvert tiende ambulanseoppdrag ble utført av luftambulanse i 2018. Til sammenligning ble ett av hundre ambulanseoppdrag utført av luftambulanse i Helse Sør-Øst. Da luftambulansebasen i Kirkenes kom i 2018, var den derfor et kjærkomment tilskudd. Først som en midlertidig base operert av Forsvaret på grunn av utfordringer i ambulanseflyberedskapen i nord. Norsk Luftambulanse AS tok over som sivil operatør 15.juli i fjor.

Den rosa parasollen er et samlingspunkt for baseleder Nina Brå.

Flyttet basen

For baseleder Nina Brå har det vært utfordrende å få en base opp og stå på rekordtid. Som om ikke det var nok; etter fem måneder i drift skal basen flyttes fra Høybukt-moen ved flyplassen til Finnmarkssykehuset, hvor det er bygget helt ny hangar og landingsplass. Det skal skje uten at helikopteret går av beredskap. Det viktigste er på plass i hangaren: helikopter, mannskap, medisinsk og redningsteknisk utstyr, kaffemaskin, nettverk, opplegg for vaskemaskin, kontorplasser. Og en rosa parasoll. 

– Denne har vært en viktig «icebreaker», her har vi løst mange utfordringer sammen, forteller Nina, mens hun tar pause i sofaen. Hun får et bekreftende nikk fra oberst-løytnant Jan Marius Nilsen, som er sjef for Garnison Sør-Varanger. 
Det var nemlig ikke alle som synes det var en god idé å erstatte det grønne helikopteret fra Forsvaret med det gule helikopteret fra Norsk Luftambulanse AS. I mediene uttrykte fagmiljøer og politikere sin skepsis. 

Den nye basen skal være klar på to måneder. Men Nina har et ess i ermet; den rosa parasollen. Den ble et samlingspunkt for mange involverte. Da klokken slo ett den 15. juli i fjor, gikk mannskapet fra Forsvaret av vakt og overlot stafettpinnen til Finnmarkssykehuset. Ikke ett minutt var luftambulansen utilgjengelig. 

– Ja, du kan si at vi hadde en litt turbulent start. Ikke alle praktiske forhold lå til rette for en smidig overtakelse mellom Forsvarets Bell-helikoptre og Norsk Luftambulanse AS, så på det området måtte det gjøres en god del jobb. Vi hadde i tillegg korte tidsfrister å forholde oss til da politiske beslutninger ble tatt. Men vi fikk god dialog, og vi løste utfordringer knyttet til overtakelsen på en god måte. I dag har vi et godt og profesjonelt samarbeid, sier oberstløytnant Nilsen.

Han leder en garnison med 600 vernepliktige og 150 ansatte. For ham betyr luft-ambulansebasen trygghet både for dem og for en hel landsdel.

– Det er store avstander her, og vi har militærøvelser langt fra folk. Det er trygt å vite at det er profesjonell beredskap tilgjengelig for det militære og resten av befolkningen, sier han.

Pilot Bendik Johansen (f.v), lokalmedisinsk leder Thomas Wilson, redningsmann Asle Stensæter, baseleder Nina Brå og lege Håvard Florholmen-Kjær. 

«Den nye luftambulansebasen i Kirkenes har hatt stor betydning for liv og helse, det er det ingen tvil om.»

Rita Jørgensen, klinikksjef for kirkenes sykehus

Planlegger mer

Kirkenesbasen dekker Øst-Finnmark, om nødvendig helt til Tromsø. Basen har også utført flere oppdrag i Finland. 

Felles for alle disse stedene er at det tar flere timer å kjøre dersom man må til sykehus. Det som er høyfjellsklima i sør, er hverdagsklima her. 

Mørke kombinert med vinter gir de største begrensningene for flyoperasjonen, forteller pilot Bendik Johansen.

– På grunn av isingsfare er det sjelden mulighet til å fly i skyene, og mørket gir
større værbegrensninger enn dagslys. Med mørke store deler av døgnet gjennom vinter-sesongen betyr dette større værbegrensning i lange perioder, sier Johansen.

Etter oppstart og ut 2020 utførte basen til sammen 132 oppdrag.

– Mange pasienter har fått raskere hjelp enn de ville fått før basen kom. Den har gitt en betydelig styrking av den medisinske prehospitale tjenesten i et stort område, sier Geir Braathu, klinikksjef for akuttmedisinsk klinikk i Kirkenes.

– Helikopteret er utrolig verdifullt. Det avlaster ambulanseflyene, og det går ofte raskere å hente pasientene med helikopter. Vi ser også at vi får inn hjerneslagpasienter tidligere, noe som er viktig for videre behandling, sier Braathu. For ordens skyld skal det nevnes at han er regionrådsmedlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse. 

– Vi er blitt et akuttmedisinsk tyngdepunkt med spesialister, legehelikopter, legebil, ambulansefly og ambulanser. Det vil gi synergier for et helt fagmiljø og kommer pasientene til gode, legger han til.

Inne i hangaren er det ingen tid å hvile for mannskapet, håndverkerne, for Nina eller for Thomas. De må få alt på plass. Denne uka har lange arbeidsdager, 12 timer eller mer. Redningsmann Asle sager og setter opp finer-plater til et lite oppholdsrom. Han liker godt å snekre. Og han liker seg godt på vakt i nord. 

– Når det skjer noe her, med de avstandene som er her oppe, er det færre og lenger mellom  ressurser å spille på. Vi må finne -løsninger og andre måter å jobbe på enn vi ville gjort på steder der ressursene er flere og nærmere. Men folk her oppe er vant med dette og vi håper på å være et kjærkomment tilskudd i Øst Finnmark. Vi har opplevd å være helt alene i mils omkrets. Det kan være utfordrende, men det er også givende å være med å gjøre en forskjell. Og så er det fint å oppleve kontrastene mellom årstider, den flotte naturen. Jeg blir aldri lei det fantastiske lyset her.