Traumepasienter og -systemer
Mathias Cuevas-Østrem er seniorforsker med fokus på hvordan traumepasienter møtes og ivaretas utenfor og på sykehus.
I 2023 leverte Cuevas-Østrem Norges første doktoravhandling om eldre traumepasienter, hvordan de skiller seg fra andre aldersgrupper, og hvordan de blir møtt utenfor og på sykehus. I dag er han seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Nåværende stilling
Cuevas-Østrem er medveileder for doktorgradsstipendiat June Holter. Hun forsker på alvorlige skader og dødsfall blant barn i distrikts-Norge og traumesystemets håndtering av dem. Avhandlingen er et samarbeid mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse og Universitetet i Tromsø.
Han er også veileder for medisinstudent Anna Bjørns masteroppgave ved Universitetet i Tromsø. Oppgaven bygger på Cuevas-Østrems doktoravhandling. Den ser videre på den første håndteringen av pasienter med alvorlige hodeskader i de ulike norske helseregionene og har særlig fokus på Helse Nord.
I tillegg er Cuevas-Østrem en ressurs i Stiftelsen Norsk Luftambulanses forskningsmiljø: Han er med på å drifte Journal Club, et tverrfaglig diskusjonsforum for forskere og klinikere som jobber med akuttmedisin utenfor sykehus. Cuevas-Østrem er også medorganisator og moderator på Oslo HEMS Conference.
Parallelt med å være seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse jobber Cuevas Østrem som lege i spesialisering ved anestesiavdelingen på Akershus Universitetssykehus. Han har tidligere jobbet som legevaktslege, hvilket var én av inspirasjonskildene bak hans egen doktorgrad:
Cuevas-Østrems doktoravhandling
I 2023 disputerte han med avhandlingen Assessing patient safety challenges in the initial care of older trauma patients in Norway. Cuevas-Østrems forskning – for Universitetet i Stavanger, Nasjonalt Traumeregister og Norsk Luftambulanse – var den første av sitt slag i Norge. Problemstillinger rundt eldre traumepasienter og håndteringen av dem var tidligere belyst av forskning i Storbritannia og USA. Flere land har nå forsket på egen håndtering av pasientgruppen.
Cuevas-Østrems avhandlingen så på hvordan Norges nasjonale traumesystem ivaretar eldre med alvorlige skader – en sårbar gruppe med høy risiko for alvorlige skader ved lavenergi-ulykker, eksempelvis fall fra egen høyde. Denne pasientgruppen kan utvise andre symptomer enn yngre pasienter ved alvorlige skade. Eksisterende sykdom og funksjonsnedsettelser kan også gjøre vurderingen av dem vanskeligere.
Avhandlingen avdekket i hovedsak utfordringer knyttet til prehospital behandling: Eldre har høyere risiko for å ikke bli oppfattet som alvorlig skadd av akuttmedisinsk nødsentral og ambulansetjenesten. De får sjeldnere avansert prehospital behandling enn yngre traumepasienter med samme alvorlighetsgrad av skader.
De blir sjeldnere møtt av et team med anestesilege og paramedisiner, får sjeldnere avanserte intervensjoner, og ble sjeldnere transportert med luftambulanse. Ved sykehusinnleggelse ble de sjeldnere møtt av et traumeteam og hadde lavere innleggelsesrater i traumesentre.
En tredjedel med alvorlige traumeskader
Avhandlingen viste videre at mer enn en tredjedel av de eldre traumepasientene hadde alvorlige hodeskader: De med moderate til alvorlige hodeskader ble i større grad henvist til ikke-nevrokirurgiske sykehus som primærsykehus, sammenlignet med yngre pasienter. Faktorer som alder, tidligere sykdommer og funksjonsnedsettelse før skaden, reduserte sannsynligheten for sekundær overflytting til et nevrotraumesenter.
På den positive siden viste studien at når et traumeteam ble aktivert ved sykehusinnleggelse, var det få vesentlige forskjeller i behandlingen mellom unge og eldre voksne. Klinikerne forsøkte å ta veloverveide, pasient-sentrerte beslutninger om hvem som skulle overføres for spesialisert nevrotraumebehandling basert på individuelle pasienters helsetilstand og sjanser for positive resultater. Der var det altså ikke tegn til forskjellsbehandling.