Hjertevenn: Trofast støttespiller i over tjue år
Randi Olava Hauge har støttet oss siden 1997. Men det var da hun dukket opp på Facebook at vi virkelig fikk øynene opp for hennes engasjement. Med støtte fra Randi og alle givere vil vi gi hjerteinfarktpasienter enda bedre hjelp.
Foto: Fredrik Naumann/Felix Features
Publisert: 07.06.2019 – Sist oppdatert: 10.01.2022
– Forskningen dere gjør er en av grunnene til at jeg vil være giver. Jeg håper min støtte kan bidra til å forbedre tjenesten i ambulansen og i helikoptrene. Det er fint å bidra til enda bedre behandling ut til de som trenger det, sier Randi.
Giverne gjør det mulig
Det er dette det handler om i alt vi jobber med i Stiftelsen Norsk Luftambulanse: I samarbeid med mange helseforetak driver vi med forskning og utvikling for at den alvorlig skadde eller akutt syke skal få best og raskest mulig hjelp ute på skadestedet. Målet vårt er å spare tid, redde liv og begrense skadefølgene. Og det er giverne våre som gjør dette mulig.
Mange har deltatt i folkedugnaden lenge: Over 40 prosent har støttet oss i 20 år eller mer. Av disse har 8000 vært med oss siden 1981 – flere helt fra stiftelsesåret 1978.
Randi Olava Hauge fra Rjukan ble med i 1997, og er fortsatt like engasjert. 72-åringen har for lengst lastet ned 113-appen på mobilen, hun har lest jubileumsboken vår, og på Facebook følger hun med på våre aktiviteter. Selv har hun hatt mange vakter i helsevesenet, som hjelpepleier.
Sånt setter vi stor pris på, og vi ville gjerne vise Randi et av prosjektene hun og alle dere andre givere har bidratt til: Infarktambulansen i Kristiansand, et forskningsprosjekt vi i stiftelsen har i samarbeid med Sørlandet sykehus HF.
Sender bilder til sykehuset
– Det er interessant å se hvordan dere fanger opp hjertesykdom og sender bilder til sykehuset.
Vi er på ambulansestasjonen ved sykehuset i Kristiansand. Randi sitter på setet der en av ambulansearbeiderne vanligvis sitter. På den ene veggen er det festet en PC og skjerm som viser svarthvite ultralydbilder av et hjerte.
Forskningen dere gjør er en av grunnene til at jeg vil være giver.
Randi Olava Hauge, støttespiller gjennom mange år
Nå det bare en øvelse, men til daglig frakter denne spesielle ambulansen pasienter som kommer inn med brystsmerter. Da gjelder det å så raskt som mulig fastslå om smertene skyldes et hjerteinfarkt eller noe annet, og avgjøre om pasienten skal sendes videre til legevakt, nærmeste lokalsykehus eller til PCI-senteret på sykehuset i Arendal, der de gir behandling til infarktpasienter.
Slik vil vi oppdage infarkt tidligere
Hvert år er det 13 000 nordmenn som får hjerteinfarkt. Infarkt er en av de vanligste dødsårsakene i Norge, og mange pasienter som overlever får redusert funksjonsevne. Det vil Lars Jacobsen, stipendiat i SNLA og luftambulanselege, gjøre noe med.
– Kan vi stille infarktdiagnosen allerede i ambulansen, slik at vi kan sende pasienten raskere til riktig behandling på sykehus? Det vil vi finne ut, sier Lars.
Hvis du får hjerteinfarkt må de tette blodårene åpnes så raskt som mulig med PCI-behandling, altså utblokking, for å unngå at hjertemuskelen skal dø, og for å hindre varig skade på hjertet. De alvorligste tilfellene må behandles innen 90 minutter.
I dag blir det tatt hjerteprøve med EKG-maskin av pasienten i ambulansen når det er mistanke om hjerteinfarkt. Men ikke alle typer infarkt vises på EKG. Rundt to av tre infarkt kan bare påvises på sykehuset, ved hjelp av ultralyd, blodprøver og røntgenundersøkelse.
Derfor er seks ambulansearbeidere som jobber på infarktambulansen spesialtrent til å ta ultralyd og hurtigtester av blodet, og sende resultatene inn til legene.
Et lite laboratorium i ambulansen
– Det unike med infarktambulansen, er to ting: Først denne ultralydmaskinen og en telemedisinsk løsning som er spesialutviklet for dette forskningsprosjektet. Når vi får inn pasienter som har brystsmerter tar ambulansearbeiderne bilder som så sendes rett til kardiologen på sykehuset. Da kan legen med en gang se om det er infarkt eller ikke. Og de pasientene som har infarkt kan kjøres rett til nærmeste sykehus som har PCI-behandling, sier Lars.
– Vi har også en troponinmåler, fortsetter han, og holder opp en maskin på størrelse med en liten førstehjelpskoffert.
– Dette apparatet er et lite laboratorium. Med dette kan vi måle om nivået av proteinet troponin øker i blodet, det kan være et tegn på hjerteinfarkt. Og dette hadde altså ikke vært mulig uten støtte fra deg og de andre giverne.
