Jakter på de «usynlige» hjerteinfarktene
To tredjedeler av hjerteinfarkt er ikke synlige ved EKG-undersøkelser. Lars Jacobsen forsker for å finne dem på andre måter.
Tekst og foto: Marianne Wennesland
Publisert: 05.05.2026
Hvis fastlegen eller 113-sentralen får vite at du har vondt i brystet, tar det ikke lang tid før du har elektroder klistret på overkroppen. Elektrokardiografi (EKG) gir legen eller ambulansepersonellet et bilde av hvordan hjertet ditt slår. Det er en utbredt og gjennomprøvd undersøkelse for å finne ut om du har hjerteinfarkt.
Problemet er bare at den kun plukker opp én tredjedel av dem.
Enten rød løper eller venterom
– Når EKG-et viser mønstrene som er typiske for hjerteinfarkt, rulles den røde løperen for behandling ut: Du fraktes rett til et av landets ni PCI-sentre hvor tette blodårer i hjertet kan åpnes opp. Og du kan få proppløsende behandling på veien dit, sier Lars Jacobsen (49), luftambulanselege og forsker.
Hjerteinfarkt som ikke vises på EKG kan være like alvorlige, men de havner i stedet på «venterommet». Dette bekymrer Jacobsen.
– Disse pasientene blir som regel tatt med til lokalsykehus. Der blir det etter hvert tatt blodprøver og kanskje et nytt EKG. Først når prøvesvarene viser dødt vev i hjertet, kontaktes nærmeste PCI-senter, som kan være langt unna. Deretter må pasienten overflyttes dit. Mens tiden går uten behandling, dør mer av hjertet, sier Jacobsen.
Avhengige av PCI-sentrene
En pasient med «usynlig» hjerteinfarkt ligger på benken på sykehuset i Arendal. Mistanken om infarktet kom først etter innleggelse på lokalsykehus et stykke unna, og pasienten ble da sendt hit.
Kontrastvæske og røntgen-skanning løfter det dunkende hjertet inn på skjermen på PCI-senteret. Det er ingen tvil om at det er et hjerteinfarkt.
– Her ser vi noen veldig tette årer. Vi kaller dette for en «widow maker» (enkeskaper), det vil si at det ikke skal mye mer til før dette går galt, sier hjertekirurg Slobodan Calic.
Det er bare ved PCI-sentrene man kan se og bekrefte om blodårene i hjertet er tette eller ikke. I Norge finnes slike sentre ved ni sykehus og to av dem tilbyr kun behandling på dagtid.
I samme håndvending som Calic bekrefter at pasienten har hjerteinfarkt, gjennomfører han også behandlingen.
Med et levende røntgenbilde av hjertet oppe på skjermen, trer han en tynn vaier inn i en av blodårene i armen. Den føres gjennom årene og helt frem til hjertet. Der kan han blokkere ut årene og sette inn stenter. Igjen finner blodet veien gjennom der det hadde stoppet opp.
Fant 82 prosent
Det var forskjellen som inspirerte Jacobsen til å forske. Han hadde sett hvor bra det kunne gå med hjerteinfarktene som kom rett til PCI-senteret på sykehuset der han jobber, og hvor galt det kunne gå med dem som havner på venterommet fordi de var usynlige på EKG. Derfor ville han undersøke om de usynlige hjerteinfarktene også kunne fanges opp utenfor sykehuset:
– Vi laget en infarktambulanse ved Sørlandet sykehus. Fra 2017 til 2020 møtte den pasienter med brystsmerter med en blodprøve, ultralyd av hjertet og kardiolog på tråden, forteller Jacobsen.
Ambulansepersonellet tok en hurtigtest av blodet for å sjekke nivået av troponin, et stoff som skilles ut når hjertevev dør. De tok korte filmsnutter av hjertet med ultralyd – som kardiologen på sykehuset så på og tolket på direkten.
– Alt i alt testet vi 253 pasienter på denne måten. Med blodprøve, ultralyd og kontakt med kardiolog fant vi 82 prosent av hjerteinfarktene som ikke synes på EKG, sier Jacobsen.
Utfordringer og uendret praksis
Selv om forskningen ga gode resultater, avdekket den også utfordringer med å sette metoden ut i livet.
– Det var utfordrende å få topp kvalitet på ultralydbilder av hjertet. Det fikk vi vel i 50 prosent av tilfellene. Derfor var vi avhengige av kombinasjonen av blodprøvene og av å ha en kardiolog tilgjengelig for samarbeid, sier Jacobsen.
– Å kombinere tre ting gjør resultatene mer nøyaktige, men prosedyren blir samtidig mer kompleks. Det finnes jo ikke én test eller én metode som er god nok alene, og det er vanskeligere å få til to ekstra avanserte tester i en travel ambulansehverdag og på trange sykehusbudsjetter, sier han.
Jacobsen har likevel ikke mistet håpet om at de usynlige hjerteinfarktene i fremtiden skal kunne fanges opp utenfor sykehus. Siden studien ble gjennomført har både ultralydapparatene, hurtigtestene og kunstig intelligens utviklet seg i en positiv retning:
– Ultralydapparatene vi har nå tar bedre bilder enn de vi hadde, og teknologien utvikler seg stadig. Kunstig intelligens kan etter hvert også bli en beslutningsstøtte til å tolke ultralydbilder. Sist, men ikke minst, er hurtigtestene på troponin blitt mye bedre, sier Jacobsen.
Han forteller at ambulansetjenesten i Danmark og Nederland bruker slike hurtigtester på pasienter med brystsmerter.
– Så vidt jeg vet har ikke ambulansepersonell i Norge tilgang til hurtigtestene for troponin. Vi har meldt inn ønske om det og håper det blir prioritert i fremtiden. For selv om blodprøvene ikke kan gi oss et svar med to streker under, er de mye bedre enn ingenting!
