Stiftelsen Norsk luftambulanse

– Hvis du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, skal du alltid ringe 113

Når du ringer 113 er det spesialtrent helsepersonell som svarer. De forteller deg hva du skal gjøre og er med deg på telefonen helt til ambulansen kommer.

Tekst: Vibeke Buan / Foto: Mats Jensaas

– Har du ramlet og slått deg? Er det noen andre hjemme? Da sender vi ambulanse straks.

Vi er på AMK, akuttmedisinsk kommunikasjonssentral, i Bodø. Eller 113-sentralen, som mange kjenner den som. Det er hit telefonen kommer hvis du trenger hjelp og det haster.

Opptil 300 telefoner kan gå inn og ut hos 113-operatørene her på et døgn i forbindelse med helseoppdrag. Men inne på sentralen er stemningen rolig. Operatørene er sykepleiere og ambulansefagarbeidere med høy kompetanse på akuttmedisin. Å håndtere kritiske situasjoner er deres hverdag, og de er spesialtrente til å vurdere nødhenvendelser på telefonen.

Lytter etter informasjon

113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner, fra Lofoten og Vesterålen i nord til Salten i sør. Her er leder Janne Martinsen inne på sentralen. Foto: Mats Jensaas

113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner, fra Lofoten og Vesterålen i nord til Salten i sør. Her er leder Janne Martinsen inne på sentralen. Foto: Mats Jensaas

For der hvor for eksempel en lege som har pasienten hos seg kan se og ta på pasienten, har 113-operatørene kun én sans de kan ta i bruk:

– Vi bruker hørselen som eneste sans når vi tar imot nødhenvendelser. Operatørene må aktivt lytte etter informasjon også i form av lyder og måter ting blir sagt på, for å ta riktige avgjørelser. Selv om noen svarer ja på et spørsmål, så kan operatørene høre at dette er et nei. Og vurdering av pust er et av de vanligste spørsmålene den som ringer inn kan få – operatøren spør alltid «Puster pasienten normalt?», forklarer Janne Martinsen, leder ved 113-sentralen i Bodø.

– Her kan den som ringer inn svare ja, fordi pasienten puster på en måte som den som ringer tolker som normalt. Men operatøren, som er trent i å vurdere dette over telefonen, kan da, basert på lydene i bakgrunnen, forstå at her er egentlig svaret nei. Og da stiller operatøren nye spørsmål som sikrer at situasjonen blir oppfattet riktig, og at tiltak blir satt i gang.

Du trenger ikke forberede deg

De fleste som ringer 113 er i en krisesituasjon og er redde og usikre. Kanskje er det noen nær deg som er syk eller skadet, eller så trenger du hjelp selv. Det kan være vanskelig å håndtere hva som skjer.

– Så hvordan kan jeg forberede meg til å ringe 113?

– Du må ikke forberede deg. Og du skal ikke føle at du skal gjøre noe vanskelig når du ringer. Operatøren som tar telefonen vet hva hun skal spørre om, forteller deg hva du skal gjøre, og hvis det er nødvendig gir hun deg instruksjoner i livreddende førstehjelp mens du venter på ambulansen, sier Rune Åsheim. Han er anestesilege og medisinskfaglig rådgiver ved 113-sentralen i Bodø.

– Hvis du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, så skal du alltid ringe 113, også nå under koronautbruddet. Ikke vent for lenge med å ringe oss. Vi vil hjelpe deg, understreker Martinsen.

Dette er alltid det første de spør om

Det første 113-operatøren spør etter når du ringer 113 om, er «Hvilken adresse er du på?». Grunnen til dette er at 113-sentralen trenger å vite nøyaktig hvor de skal sende hjelpen. Og det er alltid minst to operatører som jobber sammen for å håndtere oppdraget:

– Operatøren som tar telefonen vet hva hun skal spørre om, forteller deg hva du skal gjøre, og hvis det er nødvendig gir hun deg instruksjoner i livreddende førstehjelp, sier Rune Åsheim. Han er anestesilege og medisinskfaglig rådgiver ved 113-sentralen i Bodø. Foto: Mats Jensaas

Det er en sykepleier som svarer, avklarer hvor pasienten er, alvorlighetsgraden i det som skjer og hvilken hjelp som skal sendes. Samtidig er det alltid en eller flere operatører som lytter på samme samtale, og sender ut ambulanse og lege mens samtalen pågår, slik at den som ringer inn får hjelp så fort som mulig. I tillegg varsler de spesialressurser som helikopter eller legebil til oppdrag hvor det kreves. Og at dette skjer altså mens innringeren og 113-operatøren snakker sammen på telefon.

– Ved ulykker kan det jo stå om minutter hvis noen er kritisk skadet. Og det kan også være andre tidskritiske tilstander hvor det handler om klokka. For hjerneslag, for eksempel, handler det om å komme til behandling så tidlig som mulig. Men det er mange som venter til dagen etter med å ringe 113 hvis de har en munnvik som henger – noe som ofte er et symptom på slag. Med tidlig varsling og tidlig behandling kan pasienten få et helt annet liv etter skaden, sier Åsheim.

En skyvedør til politi og brannvesen

113-sentralen i Bodø dekker 20 kommuner, fra Lofoten og Vesterålen i nord til Salten i sør. 113-operatørene koordinerer ambulansebiler, ambulansebåter og luftambulanse. Og de samarbeider med andre nødetater, som brann og politi.

Da er det praktisk at 113 i Bodø nå har fått lokaler i samme bygg: Vegg i vegg, kun adskilt av skyvedører i glass, sitter nødsentralen for brannvesenet. Bortenfor der igjen, politiets nødsentral. En skyvedør til side, en kjapp koordinering mellom vaktlederne, og oppdraget kan være koordinert.

– Hva er de største utfordringene for dere ved AMK i Bodø?

– Folk ringer ikke alltid direkte til oss, noen ringer først datteren sin eller sykepleieren i familien og spør om de bør ringe til oss. Spesielt gjelder det den eldre generasjonen. Vi ønsker at når du står i en situasjon hvor du er redd for at du selv eller noen andre er alvorlig syk eller skadet, så skal du ringe direkte til oss på 113. Vi ønsker at vi skal gjøre vurderingen om det trengs akuttmedisinsk hjelp, og da må folk ringe oss først. Ring heller en gang for mye enn for lite, sier Martinsen