Prehospitale skader i brystkassen
Kan vi begrense unødvendige inngrep på pneumothorax-pasienter? Det skal stipendiat Elise Hansen Norheim undersøke.
- Periode
- Pågående
- Hovedveileder
- Nils Petter Oveland, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og anestesilege ved Stavanger Universitetssjukehus
- Medveiledere
- Anders Batman Mjelle, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger og overlege ved Haukeland universitetssjukehus
Kristin Tønsager, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, overlege ved Stavanger Universitetssjukehus, og seniorforsker i Stiftelsen Norsk Luftambulanse
- Samarbeidspartnere
- Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Stavanger universitetssjukehus og Universitetet i Stavanger
Hva forsker du på?
Jeg forsker på skader i brystkassen, der vi spesielt er interessert i punktert lunge, såkalt pneumothorax. Det er en tilstand hvor luft har lekket ut mellom lungen og brystveggen.
Det er en nokså vanlig skade etter ulykker som trafikkulykker og fall, og kan potensielt være dødelig. Luften kan presse lungen sammen og gjøre det tungt å puste.
I dag får mange av pasientene med pneumothorax lagt inn et dren – en slange i brystet som slipper luften ut. Det er et smertefullt inngrep som kan gi komplikasjoner, og vi vet ikke nok om hvem som faktisk trenger det og hvem som klarer seg fint uten, så lenge vi følger godt med.
Hvordan skal du finne ut av det?
Prosjektet har i grove trekk tre deler. Først skal jeg gå gjennom 16 år med data fra traumeregisteret ved Stavanger universitetssjukehus for å kartlegge hvor mange som hadde skader i brystkassen, og mer spesifikt hvor mange som hadde pneumothorax, hvordan den ble oppdaget og hvem som fikk dren.
Deretter skal vi undersøke hvor nøyaktig ultralyd kan anslå størrelsen på en pneumothorax.
Til slutt skal vi bruke en eksperimentell metode vi har utviklet for pneumothorax. Metoden skal vi teste i et ambulansehelikopter, der vi skal bruke ultralyd for å følge endringen i størrelse på den punkterte lungen.
Når helikopteret stiger, synker lufttrykket og luften i brystet utvider seg. Da kan vi se om vi kan overvåke dette med ultralyd underveis, også med nye verktøy basert på kunstig intelligens.
Hvorfor er dette viktig?
Hvis vi vet bedre hvem som trygt kan observeres, kan mange pasienter slippe et unødvendig og smertefullt inngrep. I luftambulansen står vi ofte overfor valget om vi skal legge inn dren før flyturen, for å være på den sikre siden. Kan vi overvåke pasienten med ultralyd underveis, kan vi begrense inngrepene til de tilfellene der det faktisk er nødvendig.
