Geografiske forskjeller i håndtering av hjerneslag
Når slaget om hjernen står utenfor sykehus, ligger løsningene også der. Stipendiat Asbjørn Sigstad Lie forsker på om det er forskjeller i hvordan slagpasienter blir diagnostisert og behandlet i byene og i distriktene.
- Periode
- Pågående
- Hovedveileder
- Karianne Larsen, nevrolog og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og i forskningsgruppen Prehospital akutt hjerne i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, forsker ved Universitetet i Oslo, president i det internasjonale forskernettverket Pre-hospital Stroke Treatment Organization (PRESTO)
- Medveiledere
- Maren Ranhoff Hov, overlege og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og seniorforsker tilknyttet Stiftelsen Norsk Luftambulanse, førsteamanuensis ved OsloMet, leder for forskningsgruppen Prehospital Akutt Hjerne
Jørgen Ibsen, Ph.D., overlege ved Ringerike sykehus, og spesialist i indremedisin og geriatri
- Samarbeidspartnere
- Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Vrije Universiteit Amsterdam, forskningsgruppen Prehospital akutt hjerne, Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Hva forsker du på?
Jeg er stipendiat på NoRUBS-studien – Norwegian Rural versus UrBan Stroke Study. Her skal jeg se på håndtering av slagpasienter før de kommer til sykehus, og om det er geografiske og demografiske forskjeller.
Vi skal blant annet se på om pasienter i tettbygde og mer spredtbygde områder har ulik tilgang til rask diagnostikk og behandling, og om dette kan ha betydning for hvordan det går med pasientene. Målet er å bidra med kunnskap som kan brukes i planleggingen av fremtidens akuttbehandling av hjerneslag i Norge.
Hvordan skal du finne ut av det?
Først skal vi undersøke om pasienter i byer og mer grisgrendte områder har ulik tilgang til rask diagnostikk og behandling av hjerneslag. Vi skal også se på om tilgangen varierer mellom kvinner og menn og mellom yngre og eldre pasienter.
Deretter skal vi bruke geografiske analyser og matematiske modeller for å undersøke hvor ulike prehospitale ressurser bør være plassert for å gi flest mulig pasienter rask behandling. Det kan for eksempel være vanlige ambulanser, mobile slagenheter eller prehospital CT.
Hvorfor er dette viktig?
Hjerneslag kan få alvorlige konsekvenser for dem som rammes, og føre til varig funksjonstap eller død. Samtidig kan rask behandling begrense hjerneskaden og gi bedre muligheter for å komme seg etter slaget. Derfor er tiden fra symptomene oppstår til behandlingen starter, svært viktig.
Det forskes mye på behandling av hjerneslag på sykehus, men vi vet mindre om hvordan pasientene blir diagnostisert og behandlet før de kommer til sykehus. I Norge kan lange avstander, vær og geografi gjøre det vanskeligere å gi pasienter rask tilgang til behandling.
Ved å kartlegge mulige forskjeller i tilgang til akutt slagbehandling og undersøke hvordan dagens og fremtidens prehospitale ressurser best mulig kan plasseres, håper vi å bidra til at enda flere pasienter får rask og effektiv behandling – uansett hvor i landet de bor.
