Akuttjournalen
En fagpodkast for den profesjonelle redningskjeden
I denne podkasten snakker fagfolk til fagfolk med ett felles mål: Sammen skal vi bli enda bedre, og redde enda flere liv.
Når akutt skade og sykdom oppstår, er det avgjørende at pasienten får rask og riktig hjelp. I over 40 år har Stiftelsen Norsk Luftambulanse fremmet avansert livreddende medisinsk behandling ut til pasienten i tett samarbeid med hele den profesjonelle redningstjenesten. Økt kunnskap og riktig kompetanse er viktig i alle ledd.
Lytt til episodene der du hører på podkast
Episode 11 – Urban søk og redning
Når ulykker skjer i menneskeskapte konstruksjoner står redningspersonell ovenfor noe av det mest komplekse de kan møte på jobb. Hvordan skal man forstå situasjonen man skal løse og farene som truer? Og hvordan samarbeider man best mulig når oppdraget krever kreativ tenkning utenfor boksen?
Om denne episoden:
Urban søk og redning (USAR) innebærer å lokalisere og redde mennesker ut av raserte bygninger, broer, tunneler eller andre urbane eller industrielle konstruksjoner. Hvordan man skal jobbe på standplass er sjelden gitt og man må ofte tenke litt utenfor boksen for å lykkes med oppdraget.
I denne episoden snakker vi blant annet om det å forstå situasjonen du står i, hvordan man skaper felles situasjonsforståelse og viktigheten av å forberede seg på farer man kan møte.
Medvirkende:
Stein Møller, fagansvarlig opplæring i Norsk luftambulanse og leder av Narg Hordaland.
Tord Blom, brannkonstabel og fagansvarlig USAR-redningsgruppe i Bergen brannvesen.
Episode 10 – Bruk av blod
Blod er noe av det mest verdifulle man har i kroppen. Ved en alvorlig ulykke er blødning og blødningssjokk en av de viktigste dødsårsakene blant yngre pasienter. Hva har historien lært oss om bruk av blod, og hvilken nytte har vi i den akuttmedisinske kjeden av vandrende blodbanker?
Om episoden:
Behandlingen av alvorlig blødning etter sykdom og skade har de siste tiårene gjennomgått ett paradigmeskifte. Nå handler det om å benytte behandlingsmetoder som støtter kroppens evne til å stoppe blødninger ved å tilføre blodprodukter så tidlig som mulig. Og målet er å motvirke de negative konsekvensene av blodtap og øke de fysiologiske reserve, slik at pasienten vil tåle videre behandling.
I denne episoden snakker vi blant annet om viktigheten av å skjønne problemet og konsekvensene av blødningsjokk, rasjonalet for bruk av fullblod prehospitalt, utfordringer knyttet til bruk av fullblod og om sårbarhet og hvordan bygge en god akuttberedskap.
Medvirkende:
Christopher Bjerkvig er anestesilege på luftambulansen i Bergen, jobber i forsvaret og har brukt de siste ni årene på å skrive en doktorgradsavhandling om tematikken.
Geir Strandenes har jobbet med toraxanestesi og hjerteanestesi på Haukeland sykehus siden 1990, har vært mange år i luftambulansen i Bergen, og innehatt rollen som forsvarsoverlege i anestesi for å endre blodprotokollen i forsvaret. Han regnes også som en nestor innen bruken av fullblod.
Britt Larsen Mehmi er kommuneoverlege og distriktslege i Vadsø, og jobber daglig med problemstillinger knyttet til beredskap og medisinsk rådgivning.
Episode 9 – Prehospital Video i Samhandling (PreViS)
I vel 5 år har ambulansetjenesten i Sykehuset Innlandet testet og utviklet mobile videoløsninger som verktøy til beslutningsstøtte i prehospitalt arbeid. Har løsningene gitt en bedre pasientopplevelse og en mer robust beredskap, og hvor nyttig er bildeinformasjon som blir levert fra hodekamera og ambulansen?
Om episoden:
PreViS er et Interreg-prosjekt med støtte fra EU-programmet Interreg Sverige-Norge, Innlandet Fylkeskommune og Västra Götalandsregionen, og hvor PICTA Lindholmen og Västra Götalandsregionen er med som partnere på svensk side av prosjektet.
I denne episoden skal vi snakke om hvordan mobile videoløsninger gjennom PreViS-prosjektet brukes av Sykehuset Innlandet. Prosjektet har gitt positive resultater, og nå jobber man med å utforske hvordan video som beslutningsstøtte kan tilrettelegge for bedre samhandling i en utvidet akuttkjede – fra interkommunal samhandling mellom sykehjem og legevakt til samhandling i større hendelser som involverer både frivilligheten og forsvaret.
Medvirkende:
Nils H. Gryting, paramedic og norsk prosjektleder for PreViS.
Peder Stokke, innovasjonsrådgiver i forsknings- og innovasjonsavdelingen, Sykehuset Innlandet.
Episode 8 – Tilkomst til pasient
Omfanget av bratt friluftsliv og turisme i fri natur har økt eksponentielt de siste ti årene. Norsk Luftambulanse leter etter mer effektive måter å hente pasienter som befinner seg på steder helikopteret ikke kan lande. Kan heis være nyttig?
Om episoden:
I prosjektet «Tilkomst til pasient» ser man på ulike metoder for å nå frem til folk som ligger uveisomt til. Dette er på steder der helikopteret ikke kan lande, ofte på fjellet, men også i urbane områder. Et av målene er å belyse fordeler og ulemper ved innføring av heis på legehelikoptrene.
I dag benytter legehelikoptrene et 60 meter langt tau, festet under helikopteret, når man må hente ut en pasient i ulendt terreng. Nå vil vi finne ut om bruk av heis er mer effektivt og sikkert.
Medvirkende:
I denne episoden møter du LA-lege William Ottestad og redningsmann Thomas Nordgaard Dahle som sammen leder forskningsarbeidet. I tillegg prater vi med pilot Geir Arne Mathisen, som har ansvaret for det redningstekniske arbeidet rundt forskningsprosjektet.
Episode 7 – Den viktige samtalen
Defusing er en kortvarig støttesamtale som gjennomføres kort tid etter en traumatisk hendelse. Hvorfor er denne samtalen så viktig utover å få hjelp til å stabilisere følelsene, og hvem skal man ta samtalen med?
Om episoden
I dag handler det om den viktige samtalen i Akuttjournalen, og bruken av defusing og debriefing. To metoder som brukes for å støtte personer som har vært involvert i en traumatisk hendelse, men med forskjellige formål og som utføres på ulike tidspunkter etter hendelsen. Det finnes mange veier til «Rom» og ingen fasit på hva som bør gjøres og når man skal gjøre det. Men å snakke sammen er viktig og har mye å si for hvordan man ivaretar psykisk helse etter krevende hendelser. Gjestene våre har vært en del av redningstjenesten i en årrekke, og snakker i denne episoden ut fra egne erfaringer og opplevelser. De vil dele sine råd og tips ut i fra hvordan de selv bruker defusing og debriefing i sitt daglige virke i redningstjenesten.
Medvirkende i denne episoden er:
Arnfinn Storli, Redningsmann på SAR Queen 330 Skv. Ørlandet
Hans Erik Kveum, Redningsmann SAR offshore i Bristow
Espen Rusten, Deltisbrannmann i Lesja og Dovre Brannvesen
Bonusepisode: NARG – Norske alpine redningsgrupper
Når en ulykke inntreffer i bratt og ulendt terreng blir ofte NARG brukt for å hente ut den forulykkede. Hvordan jobber de på skadestedet med egensikkerhet og pasientsikkerhet, og hvilken funksjon fyller de i den profesjonelle redningskjeden som en frivillig organisasjon?
Om episoden
Norske alpine redningsgrupper (NARG) er en sentral aktør innen fjellredning og akuttberedskap i Norge. Organisasjonen består av vel 250 spesialiserte frivillige og profesjonelle redningsarbeidere som er trent for å operere i krevende alpine miljøer. NARGs oppdrag er å utføre søk og redningstjenester i fjellområder og sikre rask medisinsk hjelp til skadde.
I denne bonusepisoden snakker vi med Per Mundhjeld, en ihuga friluftentusiast og en rutinert NARG-instruktør, for å lære mer om den spisskompetansen gruppen besitter. Vi skal også ut i ulendt og bratt terreng i Lom for å trene sammen med noen av kursdeltagerne på ULENDT.
Medvirkende i denne episoden:
Per Mundhjeld, NARG-instruktør og medlem i Nord-Gudbrandsdal NARG-gruppe
Episode 5 – Søk og redning: Bruk av ubemannede fartøy
Å bruke droner i søk og redningsaksjoner har blitt mer og mer vanlig, og med stor suksess. Men hvilken nytte kan dronene gi utover å søke etter savnede mennesker, og hvilke utfordringer får resten av redningstjenesten når stadig flere droner fyller luftrommet over et skadested.
Om episoden
I denne episoden snakker vi om bruk av ubemannede fartøy og deres plass i redningskjeden. Droner har for alvor inntatt tjenesten, og på fagsamlingen ULENDT møttes mange av droneaktørene som bistår i redningstjenesten i dag. En av de største dronene som brukes er «Cargo»-dronen til Midt-Norge 110-sentral IKS. Med en løftekapasitet på opp mot 40 kilo og lange rekkevidde har den blitt et viktig verktøy for å løse fraktoppdrag på steder det er vanskelig å komme til.
Vi snakker også om sikkerhet og hvordan man skal få samspillet med de andre aktører til å fungere best mulig. Norsk Folkehjelp forteller om hvordan de bruker droner i søk og redning, og hvilke utfordringer de møter når de er ute på en aksjon.
Gjester i denne episoden er:
Sverre Hogstad, Basesjefpilot på 110 sentralen Midt-Norge.
Mathias Weber, Selger i Boston Group og frivillig dronepilot i Norsk Folkehjelp.
Morten Hammeren, Paramedic og basesjef i Innlandet droneberedskap, Initiativtaker ULENDT.
Episode 4 – Live fra ULENDT: Pasientens mayday
Om episoden
I vel 50 år har profesjonelle og frivillige aktører i redningstjenesten rykket ut når mennesker trenger hjelp, og det står om liv og død. Men hvor god er tjenesten blitt på alle disse årene, og hvor godt lykkes vi med pasientens mayday når ulike aktører skal prøve å samhandle og samvirke?
Nøkkelen til en god redningstjeneste ligger i samhandlingen mellom aktørene. I denne episoden snakker vi om verktøyene vi trenger for å lykkes, hvor viktig det er å ta utgangspunkt i ulykkeslastene, om aktørenes styrker og svakheter, og hvor utfordrende det er at over 80 prosent av redningsoppdragene handler om «slitne fotturister i fjellet».
Episoden er spilt inn live på ULENDT med publikum i salen.
Gjester i denne episoden er:
Torgeir Espedal, redningsleder HRS-Sør
Albert Lunde, professor og faglig leder hos Nasjonalt Kompetansesenter Fjellredning.
Episode 3 – Søk og redning: KI som beslutningsstøtte
Om episoden
I dag skal det handle om Kunstig intelligens (KI), en evne datamaskiner og systemer har til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. Dette innebærer at maskiner kan lære, rasjonelt resonnere, oppfatte, handle og til og med løse problemer på måter som ligner menneskelig atferd. KI-algoritmer kan trekke konklusjoner basert på store mengder data og identifisere mønstre som mennesker kanskje ikke kan oppdage på egen hånd.
I denne episoden vil du lære mer om dype nevrale nettverk, og hvordan KI-baserte systemer kan bli fremtidens viktigste hjelper i mange redningsaksjoner. Vi snakker også om hvordan kunstig intelligens kan implementeres i norske redningsaksjoner for å forbedre responsen og effektiviteten til redningstjenestene, og hvilke konkrete bruksområder som kan dra nytte av KI-teknologier.
Vi stiller også spørsmålet om hvordan kan man sikre at KI-systemer er sikre og pålitelige, følger etiske retningslinjer og brukes i samsvar med personvernet, samtidig som man opprettholder en nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne for å kunne håndtere varierte og dynamiske nødsituasjoner.
Gjester i denne episoden er:
Jørgen Hauge Skogmo, leder for kunstig intelligens i Tiepoint
Jørgen Ronge, Operativ leder for politets droneavdeling
Episode 2 – Sepsis hos barn
Om episoden
Sepsis er en tilstand som krever øyeblikkelig hjelp der det virkelig haster å bli diagnostisert og behandlet. Ofte har organsvikten sammenheng med en overdreven immunrespons. Sepsis hos barn kan – hvis den ikke behandles – gi rask forverring av tilstand som igjen kan føre til organsvikt, senskader og død. De fleste barn som dør, dør innen 48-72 timer etter oppstart av behandling.
Det kan være vanskelig å gi eksakte tall på utbredelse og omfang, for det finnes ingen registere som samler inn disse dataene. Men studier har antydet at så mange som 4 % av innleggelsene på barneavdelinger har sepsis. Det er viktig å merke seg at symptomer på barnesepsis kan variere avhengig av barnets alder og den underliggende årsaken til infeksjonen.
I denne episoden lærer du blant annet mer om når helsepersonell skal begynne å mistenke sepsis hos akutt syke barn, og hvor forskjellig behandlingen av barn og voksne er. Vi snakker også om hvor viktig det er å forstå pasienten, foreldrenes rolle og hva som vil være en god behandlingsstrategi.
Gjester i denne episoden er:
Håvard Trønnes, barnelege og seksjonsoverlege på avdeling for infeksjonssykdommer, lunge- og akuttmedisin på Haukeland universitetssykehus.
Knut Anders Mosevoll, spesialist i infeksjonssykdommer og indremedisin samt forsker på Universitetet i Bergen (UIB) med fokus på sepsis.
Rune Aalvik, anestesilege ved Haukeland universitetssykehus og luftambulanselege i Norsk Luftambulanse.
Episode 1 – Søk og redning: Snøskredulykke
Denne episoden inngår i en serie vi har kalt Søk og redning, hvor vi skal fokusere på arbeidet som skjer i lufta og på bakken i forbindelse med en redningsaksjon.
Om denne episoden:
Siden høsten 2008 har i overkant av 100 personer mistet livet i snøskredulykker i Norge. Hvilke kompleksiteter står redningstjenesten ovenfor når man må skal redde noen som er tatt av skred? Og hvordan samhandler man best mulig som crew ute på ulykkesstedet i møte med i snø, vind og kulde? Hvordan forstår man best mulig et snøskred, og hvordan jobber man raskest mulig for å finne en person som er savnet?
På Hems Camp Tromsø som arrangeres av Stiftelsen Norsk Luftambulanse trener crewene på luftambulansehelikopterene i vinterlige omgivelser for å drille ferdighetene de må kunne, men som de sjeldent bruker. I denne episoden er vi med på trening og fullskala øvelse hvor teori skal omsettes ut i praksis.
Gjester i denne episoden er:
Vegard Standahl Olsen, skredekspert i Norsk Folkehjelp
Christen Tellefsen, redningsmann i Norsk Luftambulanse
Bård Rannestad, seksjonsoverlege for helikoptertjenesten ved UNN
Tidligere sesonger av Akuttjournalen
Akuttjournalen sesong 2
Akuttjournalen sesong 2
Episode 1 – Å fly i blinde
De fleste pasienter tar det som en selvfølge at luftambulansen kommer når behovet er der, men rundt hvert tiende legehelikopteroppdrag blir avlyst eller avbrutt på grunn av dårlig vær. I denne episoden spør vi hvorfor norsk luftfart har bedre navigasjonssystemer for dem som skal på sydentur med fly, enn for dem som trenger livreddende behandling og må med helikopter til et sykehus.
Akuttjournalen sesong 2
Episode 2 – Egensikkerhet for helsepersonell
Egensikkerhet for helsepersonell er et viktig og høyst relevant tema i en hverdag hvor stadig flere blir utsatt for vold og trusler. I denne episoden spør vi blant annet: Skal egensikkerhet komme foran helsehjelp, og hvordan sikre man seg mest mulig for at egensikkerheten blir best mulig?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 3 – Prehospital CT – Slagambulanse og CT i helikopter
Når en person får hjerneslag handler det om minutter. I dag er det vanlig at diagnostisering og behandling gjøres inne på sykehus. Finnes det nye løsninger, som om å flytte CT-maskinen ut i den prehospitale tjenesten, i ambulansen og luftambulansen, for å stille diagnose og gi behandling der hvor pasienten er? Og hvor nærme er vi å få det til?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 4 – TAS – 25 år med samhandling
I over 25 år har nødetatene trent på samhandling, og denne sommeren har samarbeidet på tvers av ulike sektorer blitt satt på tidenes prøve. Men har vi kommet så veldig mye lenger på alle disse årene, når en av Totalberedskapskommisjonens anbefaler er at samarbeidet fortsatt må styrkes?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 5 – Hjerneslagstudien ParaNASPP og prehospital NIHSS
Når det er mistanke om hjerneslag er det oftest ambulansepersonell som møter pasienter først. For å stille en slagdiagnose og starte behandling så tidlig som mulig er kompetanse og kommunikasjon viktig. Kan et opplæringsprogram og en mobilapp gjøre det mulig for ambulansepersonell å undersøke hjerneslagpasienter med samme metode som legene på sykehuset bruker; slagskalaen NIHSS? Og hva betyr det for pasientene?
Akuttjournalen sesong 2
Episode 6 – Hvordan organisere fremtidens akuttmedisinske kjede
Den norske befolkningen har høy tillit til at man får kompetent og rask hjelp når man trenger det, ved akutt sykdom og skade. Men samfunnsutviklingen tvinger frem endringer også i helsevesenet. Hvordan skal vi organisere fremtidens akuttmedisinske kjede, slik at den møter behovene i befolkningen også i fremtiden?
Akuttjournalen sesong 1
Akuttjournalen sesong 1
Episode 1 – Hvordan skal vi varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus?
Hypotermi er en farlig tilstand, og hvis det oppstår i kombinasjon med alvorlig skade kan hypotermi også være dødelig. Hvordan skal vi på best mulig måte varme opp nedkjølte pasienter utenfor sykehus?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 2 – Traume hos eldre
Bare 70 prosent av eldre med en alvorlig skade møtes av et traumeteam på akuttmottaket, mens for yngre pasienter er tallet 90 prosent. Hvorfor skal man tenke traume i møte med eldre alvorlig skadde pasienter?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 3 – Anestesibemannet legebil
Den kalles for en luftambulanse på hjul og er spesialtilpasset for å gi nødvendig spisskompetanse og legefaglig besluttningsstøtte. Hvilke områder i den prehospitale tjenesten er det legebilen fyller, som luftambulansen og ambulansene ikke tar hånd om?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 4 – MOA – Medisinsk operativ arbeidsflyt
Når prehospital legebemannet ressurs ankommer en ulykke forventer folk på mange måter at den beste kompetansen er på plass. Men hvordan jobber man mest mulig effektivt når man er ute på et oppdrag?
Akuttjournalen sesong 1
Episode 5 – Akutthjelperne – redningstjenestens forlengede arm
I denne episoden er vi med på en kurssamling i Kirkenes. For første gang deltar operatører og koordinatorer fra alle de tre nødsentralene, for å lære mer om ordningen og bedre forstå hvilken kunnskap akutthjelperne faktisk besitter og hvilken ressurs de utgjør.
Akuttjournalen sesong 1
Episode 6 – PreMeFen-studien og smertebehandling i ambulanse
Smertebehandling er like viktig utenfor sykehus som inne på sykehuset, men kan være vanskelig å gi ute i felt. Er det nye måter å gjøre dette på? I PreMeFen-studien skal forskerne prøve å finne svar på dette.
Akuttjournalen sesong 1
Episode 7 – Videoløsning hos nødsentralene
I tre år har 83 legevaktsentraler og 10 AMK-sentraler over hele landet brukt video i møte med innringer. Hva har de vel 160 000 videosamtalene fått å si for kvaliteten på samtalene og arbeidet til operatørene?
