Hva er pliktdelsarv?
Når du har livsarvinger har de etter arveloven krav på å arve. Dette kalles pliktdelsarv. Samtidig gir loven deg mulighet til å bestemme over en del av formuen selv, gjennom et testament. Pliktdelsarven er som utgangspunkt 2/3 av det du etterlater deg, likevel maksimalt 15G til hver livsarving ( Grunnbeløp: Grunnbeløpet i folketrygden – nav.no)
På den måten kan du både ta vare på dem som står deg nær og støtte en hjertesak som har betydd mye for deg.
Ved å testamentere den frie delen av arven til et ideelt formål, kan du bidra til å gjøre en forskjell. Mange vil dra nytte av midlene til forskning, utvikling og som med tiden vil komme flere til gode, samtidig som barnas lovbestemte rettigheter ivaretas. Et testament gir trygghet, forutsigbarhet og visshet om at arven blir fordelt slik du ønsker.
Mor og far har én sønn og én datter
I dette eksempelet er begrensningen maksimalt 15G ikke beregnet.
Samlet formue når begge er gått bort: 3 millioner kr
Barnas pliktdelsarv er 2/3 av arven, altså: 2/3 av 3 millioner = 2 millioner kr. Dette deles likt mellom barna.
- Sønn: 1 000 000 kroner
- Datter: 1 000 000 kroner
Fri arv (den frie tredelen):
- 1/3 av 3 mill = 1 million kroner
Dennee ene millionene kan da f.eks testamenteres ideelle organisasjoner, venner eller andre formål.
Viktig for testament og ideelle formål
Har du ingen barn, har du langt større frihet til å testamentere bort arven enn personer med barn. Har du heller ingen ektefelle, kan du i utgangspunktet testamentere hele formuen til et ideelt formål, som for eksempel Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Arv ved barnløshet
Anne er ugift, barnløs og har en formue på 5 millioner kroner. Uten testament vil arven gå til foreldre, søsken eller annen slekt etter arvelovens regler. Med testament kan hun velge at hele eller deler av formuen skal gå til en organisasjon eller sak som har stått henne nær.
Har du ikke barn, har du stor frihet til selv å bestemme hvem som skal få arven etter deg.

Hva er særkullsbarn i forbindelse med arv?
Særkullsbarn er barn av kun den ene ektefellen eller samboeren i et forhold, altså et barn fra et tidligere forhold. Et særkullsbarn har samme arverett etter sin biologiske eller adoptivforelder, som felles barn. Særkullsbarnet skal altså i et arveoppgjør ha arv etter sin biologiske forelder på samme måte som fellesbarn, men da kun fra egen forelders dødsbo.