Skip to main content

Hva er særkullsbarn i forbindelse med arv?

Særkullsbarn er barn av kun den ene ektefellen eller samboeren i et forhold, altså et barn fra et tidligere forhold. Et særkullsbarn har samme arverett etter sin biologiske eller adoptivforelder, som felles barn. Særkullsbarnet skal altså i et arveoppgjør ha arv etter sin biologiske forelder på samme måte som fellesbarn, men da kun fra egen forelders dødsbo.

Særkullsbarn og pliktdelsarv

Når det gjelder pliktdelsarv, er det ingen forskjell mellom særkullsbarn og felles barn. Alle livsarvinger har krav på pliktdelsarv etter arveloven. Pliktdelsarven utgjør i utgangspunktet 2/3 av arven, likevel maksimalt 15G til hver barn. Denne arven kan da ikke testamenteres bort til andre. Se hva grunnbeløpet utgjør her: Grunnbeløpet i folketrygden – nav.no

Den viktigste forskjellen: uskifte

Den største praktiske forskjellen mellom særkullsbarn og felles barn gjelder uskiftet bo.

Eksempel: Forskjellen på fellesbarn og særkullsbarn ved uskifte

Far dør og etterlater seg:

Uten uskifte vil ektefellen normalt arve 1/4 (1 million kroner), mens barnet arver 3/4 (3 millioner kroner). Særkullsbarnet kan kreve dette oppgjøret gjennomført med en gang.

Hva bør man være oppmerksom på i testament?

Dersom man har særkullsbarn og ønsker å sikre gjenlevende ektefelle eller samboer, er det ofte viktig å:

Særkullsbarn kan ikke gjøres arveløse, men testament kan brukes til å disponere den delen av arven som ikke er bundet av pliktdelsreglene.

For arbeid med testamentariske gaver kan det være spesielt nyttig å kjenne til at særkullsbarn har akkurat samme pliktdelsvern som andre barn. Det er derfor først når pliktdelsarven og eventuell ektefellearv er ivaretatt, at resterende midler kan testamenteres til et ideelt formål som Stiftelsen Norsk Luftambulanse.