Havariet som endevendte helikoptersikkerheten

Det var 14. januar 2014, en dag som sitter spikret i hukommelsen til Erik Normann. Han var på vei til Oslo Lufthavn da en melding tikket inn på telefonen fra en kollega. Noe hadde skjedd med et legehelikopter på Sollihøgda, og det eneste han fikk vite var at det var alvorlig. Normann, Norsk Luftambulanses daværende flygesjef, som kjenner pilotene bedre enn de fleste, kjente grøsset på ryggen.

– Jeg fikk vite at det var snakk om et havari og at noen var sendt til sykehus, forteller han.
 
Han avbrøt den planlagte reisen og dro i stedet rett til hovedkontoret i Drøbak, hvor det var satt krisestab. På veien fikk han vite det resten av nasjonen snart skulle få høre: At legehelikopteret hadde flydd inn i høyspentledninger 35 meter over bakken og styrtet. Piloten og legen døde, redningsmannen var alvorlig skadet.

– Piloten var en nær venn, som en bestefarfigur til ungene våre. Legen kjente jeg også godt … Det var et sjokk.
 
Normann tar en pause før han fortsetter.
 
– Vi jobber tett sammen i vår bransje og blir så nære venner. Samtidig vet vi hele tiden hva jobben innebærer: At oppdragene kan innebære fare.

Ny visjon

Det var ikke den første ulykken med et helikopter og en høyspentledning. I 1991 døde fire personer da et legehelikopter kolliderte med en kraftledning på Koppang. Fem år senere døde fire da et redningshelikopter traff en høyspentledning og styrtet i Førdefjorden. Bare siden 2001 har det vært åtte helikopterulykker med luftspenn i Norge.

– Av fire fatale havarier i luftambulansetjenesten i Norge, er tre kollisjoner med høyspentledninger. Da trenger du ikke å være rakettforsker for å finne ut at det er et område du må se på, sier Normann.

I Norge er det 14 000 høye master og flere tusen kilometer med kraftledninger, ifølge Nasjonalt register over luftfartshindre. Flere av hindrene er ikke registrert – eller registrert på feil sted. Ifølge Leif Olstad, administrerende direktør i Norsk Luftambulanse Helikopter, er visjonen at det skal bli like trygt å fly et legehelikopter som et kommersielt fly.

– Vi må få bedre merking av høyspentledningene. Og de som ikke er merket må meldes inn til Statens kartverk eller luftambulansen, så de er mulige å se på kartet når vi flyr. Vi samarbeider med operatører i teknologibedrifter for å finne enda bedre søkeverktøy som kan hjelpe mannskapet, sier Olstad.

Ulykken i 2014 skyldtes blant annet at høyspentledningene var svært vanskelige å se i det mørke vinterlandskapet.

– Ulykken for 10 år siden er et vondt kapittel i livet mitt, men likevel: Mye av det vi sa at vi ville gjøre for å styrke sikkerheten, er blitt gjort, sier Normann.