Slagambulansen – veien til CT i helikopter

Banebrytende forskning for å redde liv.

Foto i artikkel: Fredrik Naumann/Felix Features
Toppfoto: Kyle Meyr

Den spesialbygde slagambulansen er et rullende laboratorium med CT-skanner om bord. Siden oktober 2014 har den rykket ut til pasienter i Østfold. Bemannet med en paramedic, en spesialtrent anestesilege og en erfaren sykepleier, har den allerede gitt mange pasienter med symptomer på hjerneslag eller skader og andre sykdommer i hodet mulighet til å bli undersøkt i god tid før de ankommer sykehus. På den måten kan behandlingen starte umiddelbart ved ankomst på sykehuset.

– Vi vil flytte kompetansen på sykehuset ut til der den har mest effekt, nærmest mulig pasienten, sier generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Hans Morten Lossius.

Hver dag får 40 personer hjerneslag i Norge. Rask og riktig hjelp er helt avgjørende for pasientene når opp mot to millioner hjerneceller går tapt hvert minutt.

To behandlinger
De fleste hjerneslag, rundt 90 prosent, skyldes blodpropp i hjernen. Resten skyldes hjerneblødning. Symptomene er de samme, men behandlingen er ulik. Fordi behandling mot blodpropp er farlig for en pasient med hjerneblødning, må pasientene i dag undersøkes med CT- eller MR-maskin på sykehus før behandlingen starter.

Er en spesialtrent anestesilege i en ambulansebil med CT-maskin i stand til å stille en like sikker diagnose på hjerneslag allerede ute hos pasienten, på samme måte som nevrologene normalt gjør inne på et sykehus? Hjerneslagprosjektet har som mål å finne ut av dette.

Det er første gang at CT brukes utenfor sykehusveggene i Norge. I verdenssammenheng er det unikt at det er luftambulanseleger, altså anestesileger, som bruker dette avanserte diagnoseverktøyet.

– Dette er en unik bruk av ressurser, som ikke er gjort noe sted før. Vi bruker den prehosptiale kompentansen og gir dem et nytt diagnoseverktøy, forklarer medisinsk fagsjef Thomas Lindner i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Foreløpige resultater fra slagambulansen er lovende:

Et års drift viser at anestesileger er i stand til å tolke CT-bilder selvstendig, og ta beslutning om videre behandling.

Pasientsimulering i slagambulansen med luftambulanselege Thomas Lindner (t.h.).

Pasientsimulering i slagambulansen med luftambulanselege Thomas Lindner (t.h.).

CT-undersøkelse i slagambulansen har spart livsviktig tid for pasientene.

Det tar omtrent 12 minutter fra pasienten kommer inn i ambulansen til CT-undersøkelsen er gjort. På sykehus tar det lenger tid. 

– Dette understreker verdien av å ta CT-maskin ut til pasientene, i følge stipendiat Maren Ranhoff Hov i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Hun forklarer at CT-undersøkelser i slagambulansen fører til at pasienter raskere kommer til riktig behandlingsted.  Flere pasienter er kjørt direkte til nevrologisk avdeling på Rikshospitalet, uten opphold på lokalsykehus.

Et annet viktig funn er at slagambulansen har spart tid også for pasienter med andre sykdommer og skader i hjernen.

Det viser at CT-undersøkelse i felt kan også være aktuelt for pasienter med andre sykdommer eller skader i hodet, for eksempel infeksjonssykdommer eller skader som skyldes trafikkulykker.

– Vi har vist at det lar seg gjøre å stile diagnose utenfor sykehus. En CT-maskin utenfor sykehus, med en akuttlege kan gjøre forskjell for  flere pasienter enn vi hadde trodd, det kan vi si allerede etter denne korte tiden vi har vært i drift, sier Thomas Lindner

Slagambulansen har vært i drift i Østfold siden oktober 2014, som et samarbeidsprosjekt mellom Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Sykehuset Østfold og Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet.

Neste steg: helikopter?
Forskningen i slagambulansen vil danne grunnlag for å avgjøre om diagnostikk og etter hvert behandling av det store flertallet hjerneslag som skyldes blodpropp bør innføres i luftambulansetjenesten.

På den måten kan erfaringene fra slagambulansen komme pasienter i hele Norge til gode.

Forskningen på  hjerneslag skjer gjennom slagambulansen som drives av Stiftelsen Norsk Luftambulanse i samarbeid med Sykehuset Østfold og OuS Rikshospitalet.

Det er støttespillerne til Stiftelsen Norsk Luftambulanse, både bedrifter og privatpersoner, som finansierer forskningsprosjektet. Slagambulansen kostet fem millioner kroner å anskaffe. I tillegg koster den årlig tolv millioner kroner å drifte.

Slagambulansen er ikke innført som en fast del av det ordinære helsetilbudet i Østfold, men er en del av et pågående forskningsprosjekt.